60
MARTEMEO magazine Professional Journal of the Marte Meo Method November 2005 | 3 – Vol. 32 - ‘Marte Meo School Programme’ (Part II) – Josje Aarts - Frühe Erziehungsberatung – Hawellek & Rolfes - Vermittlung Kindern in Pflegefamilien – Christoph Elling - Marte Meo: en veilednings- & behandlingsmetode (Part II) – Hafstad & Øvreeide - Long Distance SuperVision (Vol. I) – Maria Aarts

MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

  • Upload
    others

  • View
    9

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTEMEO magazineProfessional Journal of the Marte Meo Method

November 2005 | 3 – Vol. 32

- ‘Marte Meo School Programme’ (Part II) – Josje Aarts- Frühe Erziehungsberatung – Hawellek & Rolfes- Vermittlung Kindern in Pflegefamilien – Christoph Elling- Marte Meo: en veilednings- & behandlingsmetode (Part II)

– Hafstad & Øvreeide- Long Distance SuperVision (Vol. I) – Maria Aarts

Page 2: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

TABLEE OFF CONTENTS MARTEMEOMAGAZINE, NOVEMBER 2005 | 3 – VOL. 32

MARIA AARTS – Editor: Moving to Eindhoven and into 2006 – 3

JOSJE AARTS – Checklist: The ‘Marte Meo School Programme’ (Part II) – 4

MARIA AARTS – Long Distance SuperVision, Vol. I: A Spanish Boy With Autism – 10

CHRISTINA BLENNOW – Skövde: Elements of Co-operation – 18

A Portrait of … ANNEGRET SIRRINGHAUS-BÜNDER & DR. PETER BÜNDER – 19

CHRISTIAN HAWELLEK & WALBURGA ROLFES – Frühe Erziehungsberatung im Landkreis Vechta – 23

CHRISTOPH ELLING – Die Chancen der Marte Meo-Methode bei der Vermittlung von Kindern in

Pflegefamilien – 29

PETRA GSELL – Meine Arbeit mit Marte Meo Method – 33

ELFI BÄR & BERND STADE – Marte Meo in der Jugendhilfe in Monheim – 37

COLETTE O’DONOVAN – Getting to Know Your Baby – 40

REIDUN HAFSTAD & HALDOR ØVREEIDE – Marte Meo: en veilednings- og behandelingsmetode

(Part II) – 43

Courses & ReVision Days 2006 – 51

Publisher’s List of Aarts Productions – 52

New Marte Meo Certificate Holders (21-3-2005 / 29-6-2005) – 54

Colophon – 59

SHORT NEWS:

Eindhoven Week 5/2006: Basic Traing Course on Marte Meo Therapist Level – 39

Eindhoven Woche 7/2006: Basisausbildungswoche für Marte Meo Therapisten – 42

Marte Meo International Moved To Eindhoven - 53

2nd Edition of the ‘Marte Meo. Grundbog’ – 53

Subscription to the MARTE MEO MAGAZINE – 58

Marte Meo International moved to Eindhoven, The Netherlands

See for a route description our web site www.martemeo.com > Short News. Route planner ‘www.Map24.de’ also provides you with a very good description. The new address of Marte Meo International in full:

Marte Meo InternationalMaria Aarts

Molenveld 18 5611 EX Eindhoven

The Netherlands Tel: (+31)-(0)40-2460560

Fax: (+31)-(0)40-2364882 e-mail: [email protected]

or: [email protected]

In the next issue of the MARTE MEO MAGAZINE: (Due to the movement to Eindhoven MAGAZINE 2005/4 will be published in January 2006 – mentioned articles

with reservation)

10 Years Marte Meo in Ireland (Colette O’Donovan) – Long Distance Supervision, Vol 2 (Maria Aarts). And

further: A Portrait of…; Short News; Courses & Presentations; News Certificate Holders, etc. etc.

Page 3: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3

…from Maria Aarts’ Editors Desk

moving to Eindhoven and into 2006…

Mov ing and bu i l d i ng a house i s a str ange thi ng. You a re

p lanning, shopping, organ i s i ng, r unning , t a l k i ng wi th

const ructo rs , adv i sor s and spec ia l i s ts o f a g rea t v ar i ety o f

profession. I t ’s not your da i ly cup of tea . But a l l a t once the

house i n Eindhoven was there ; t he house was “casco” as sa id

in Dut ch , wh ich means onl y t he body was there! Where to s tar t

and where to end? I t was a l ready the m idd le o f August and begin o f November wou ld be the mos t conven ien t t ime for us to

be set t l ed! St i l l everyth ing to sort ou t: f r om ki tc hen to bath- ,

s leep ing and l iv i ng room, basement, 2 o f f i ce rooms, and… a

real ly ni ce congress room of 125 squa re met res! And thi s a l l

wi t hi n a too shor t 2 months per iod of prepara t i on , conf e renc ing, bu i l d i ng, mov ing and Marte Meo wo rk i n at

least 7 countr i es. I t was l i ke a NATO a ir l i f t opera t ion. Craz y? I t is qu it e f unny, but when you “d iv e i nto i t” ,

gradua l ly even i n t he mid of th i s t urbu lence a method you can tr ust seems to ro l l ou t i n f r on t o f you. Beside

that, eve rybody has been so help f ul and… i t sure i s nic e to have such a handy, l arge and wa rm f ami l y to help

us every minute we cou ld need them. So, we moved f rom lo ve ly Harderwi jk to l iv e ly Eindhoven, t he important

Phi l ip s c i ty i n t he South (wr i t ing thi s our beloved Fr i t s P hi l ips passed away today; 100 year s o ld). Now here i s

our “a te l i er woning” ( “stud io house”) and i t has room fo r Gonnie, Jo sj e , c ongresses and our everyday l i fe as

we l l . I sure ly long to meet you here . And you know, t he ma in shops 30 seconds away f rom our f r ont door !

Enough accommodation for oncoming Marte Meo events is available now. Pushing moving boxes aside the

first supervisions groups visited Eindhoven already. In week 48 the yearly SuperVisors Week was held. The emphasis

this year was laid on the new Marte Meo School Programme in which Josje Aarts did a great deal. Participants

got a lively, clear insight into this new Marte Meo School Programme. Read about it in Josje’s last part of her article

in this MAGAZINE. She gives you the history as well as very handy parts of her developed checklist(s) for teachers and

workers in schools. Starting with ‘Skills At Present’ she leads via a Video Clip Checklist and the Marte Meo 3W

Formula to a detailed overview concerning skills school children should have developed. The rest has to wait until

Josje’s oncoming publication of book & DVD of her Marte Meo School Programme in the course of 2006.

In this volume of the MAGAZINE I start a new sequence: Long Distance SuperVision. I tell you how the

idea got concrete. Since I accidentally started to do supervisions at a distance and made some colleagues

acquainted with parts of the information, I was asked to bring this in the open. I am sure you also think my support of

a Spanish family a touching opening in the series.

A Portrait of… is provided by Annegret Sirringhaus-Bünder & Peter Bünder, Marte Meo Licensed

Supervisors no. 13 and 20. They were one of the first professionals in Germany who believed in Marte Meo as a

method and ever since supported it heartily. Germany nowadays is really ‘booming’. Marte Meo activities of all sorts

are in progress or started up. That is why in this MAGAZINE several German articles are brought together. Christian Hawellek and Walburga Rolfes inform you about their work in the region of Vechta (Germany) within the field of

Frühe Erziehungsberatung (Preventive Parenting Advice). Christoph Elling makes you familiar with Chancen der

Marte Meo Methode bei der Vermittlung von Kindern in Pflegefamilien (Opportunities of the MM Method in the

mediation process with foster parents). Further on give Petra Gsell (Family Therapy), Elfi Bär and Bernd Stade

(Youth care) their experiences with Marte Meo. Reidun Hafstad & Haldor Øvreeide end their article ‘Marte

Meo: En veilednings- og behandlingsmetode’.

And then there is 2006 to come. Week 5: Starters course, Week 7 Starters course in German languague, Summer 2006 a week about the School Programme, Marte Meo ReVision Days in Oslo, Stockholm and Copenhagen. New publications will appear. An exciting year so God will lays ahead in which a lot of people might be helped by your professional support.

Maria Aarts,

DIRECTOR OF MARTE MEO INTERNATIONAL

Page 4: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

4 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

HAND MADE SCHOOL BOOKS

FOR THE GIRL WITH AUTISM

In 1980 I started as a teacher in Eindhoven, The Netherlands. From 1987 ti l l 1995

I worked as a special teacher in a school for children with special needs.

In 1985 Maria asked me to try to start a teaching programme with a child,

Willeke. Willeke was a gir l with autism, nine years old and even the special

school at the Orion day care centre in Roggel, The Netherlands, could not get her

much interested in learning at school . No sufficient progress was noticed.

So, without too much experience of teaching children with autism I started to

work with her. One of the f irst things I did was to make the learning books for

Checklist: ‘The Marte Meo School Programme’

JOSJE AARTS, Developer Marte Meo School Programme

II

(Part I was published in MARTE MEO MAGAZINE 2005/2, page 23 et seq.)

Page 5: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 5

Willeke myself. Books about the subjects she was interested in. For example she

was interested in horses and therefore I ‘hand made’ for Willeke a schoolbook

about horses. I thought it the r ight solution, because the schoolbooks we

normally used during the lessons d id not f it to her age as well as to her

experiences in ‘her autistic world’ .

To cut a long story short, I was fascinated to work through the whole process in

which I had to f ind my/our r ight way and come to effective, helpful solutions. It

was marvellous to see that I managed to get Willeke into a good learning

process.

HISTORY: FROM EXPERIMENTAL HELP TO PROFESSIONAL CONCEPT

Maria observed and filmed me during the time I was teaching Willeke. The outcome was so successful that Maria asked me whether I was interested in working more intensively with her. Being her younger sister I knew already a lot of things about Maria’s work and her programme, and ever since I was young I heard all her stories about her newest discoveries and experiences. Maria started to film me in the classroom and we used that material to analyse supportive behaviour of a teacher. Later we used this basic material to train other professionals who had questions on how to deal with children with problem behaviour inside the classroom. Since 1995 I work full time at Maria’s Marte Meo International. Among others I taught in many Marte Meo projects at day care centres, kindergartens, schools and institutions in countries like Denmark, Sweden, Germany, Ireland, Latvia, Switzerland, India and The Netherlands. Along with my daily practical work for Marte Meo International I developed a Marte Meo School Programme of which you might expect the full publication in the course of 2006. The Marte Meo School Programme works with the same basic ideas as the other Marte Meo Programmes:

Marte Meo reads the developmental message behind problem behaviour. We at Marte Meo read the developmental message behind children’s problem behaviour as a message saying:

‘I have not developed …. yet.’ ‘I need support about developing ….’

VIDEO AS A TOOL

I would like to give a number of examples of how video is used in Marte Meo Programmes as a tool:

Page 6: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

6 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

EXAMPLES OF THE USE OF VIDEO CLIPS IN THE MARTE MEO METHOD

Using the technique of interaction analysis, video is used to gather detailed information about natural supportive child-raising behaviour from actual day-to-day situations.

Video helps to get insight into the kind of help a child needs.

Video films (DVD) help to give teachers a detailed impression of their own daily reality. In the situations of teachers who need help to solve their problems within the classroom, the natural rhythm has been disrupted. As the problems grows larger, they become increasingly pessimistic. Video films are used to show teachers their own potentials.

Video helps teachers adjust their support to the reality of their students.

The technique of video interaction analysis gives supervisors step by step an opportunity to provide teachers with concrete information. And again step by step in this way the teacher get a clear picture of which behaviour is required.

At supervision sessions video clips helps the teacher and supervisor to take the child in question as the point of orientation.

Video films are used to check which new conduct has the right effect, how to adjust and how to connect this to the specific individual. At this point lies a checking moment for the teacher and supervisor as well: Leads the process to successful results? So, this checking moment makes it possible to monitor the course of the process.

Video pictures of successful interaction moments give the teacher an opportunity to learn to enjoy his/her achievements.

The teacher can follow his own developmental process on video.

During the evaluation session video pictures help to provide accurate insight into the final result of the developmental process of the teachers and their students.

DEVELOPING PROCESS

I started to analyse normal functioning children during teaching situations and looked for skills a child needs to have developed to be successful at a teaching situation. Another thing I started with is to analyse what kind of skills a teacher must have developed already to run a classroom successfully. At this point my several years of studying on teachers who have been successful during the interaction in accordance with their students, shows to be very effective to me; I think this knowledge is valuable information, which I like to share with and transfer to workers and children at schools. In the Marte Meo school programme we of course are very well able to see problem behaviour inside the classroom, but we read the message behind that behaviour and focus especially on opportunities for developmental support in daily interaction moments.

HOW TO DEVELOP GOOD RELATIONS IN THE CLASSROOM WITH THE HELP OF THE MARTE MEO SCHOOL PROGRAMME

Page 7: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 7

The Marte Meo School Programme I developed contains two points of particular interest: At first: Which necessarily skills should a teacher already has developed to run a school

class successfully? And secondly: Which skills should a child has developed to perform well at a school class? I always look at the existence of the necessarily skills of the teacher as well as the school child, before I undertake any thing else. It is very important to make this ‘skill existence check’ (‘which skills are already at present?’) yourself at the start of your supervision activities. It is the only way to provide oneself of a clear picture of the actual situation in the classroom. This check gives you the means of conveyance to develop a crystal clear path for the needed support and advice concerning the recipients during your time of supervision that lays ahead of you. SKILL EXISTENCE CHECK (SKILLS AT PRESENT)

Teacher: Which necessarily skills should the teacher already has developed to run a

school class successfully? School child: Which skills should the child already has developed to function well at school? During the last several years a lot of participants at my Marte Meo courses and presentations got already familiar with my information on this subject and they often received mostly ‘live on stage’ (parts of) my checklists concerning the Marte Meo School Programme. Some years ago I made a checklist about the skills pupils need to have developed to function well at school, as well as I made film clips along with the checklist. This checklist for the Marte Meo School Programme was worked on, completed, improved and feed back direct from educational workers was tried out on the concept. It now is ready for publishing and the co-operation with professional groups in the several countries will enrich the Marte Meo School Programme. When the professionals bring in a film the checklist is used to make a clear list of actions. This is done with the help of the Marte Meo formula ‘3W’, as we call it: When, What, Why. (See about this ‘3W Formula’ also ‘Marte Meo Programme for the Elderly Care, Maria Aarts, MARTE MEO

MAGAZINE 2005/2, page 5.)

READING THE DEVELOPMENTAL MESSAGE BEHIND THE PROBLEM For example: When the teacher mentions: The problem is the child does not interact well with the other children in the class.

I read the developmental message behind this problem behaviour and look into the video clips to check: Did this child develop for instance the skill ‘naming your own initiative’? This is only one of the skills you need to function well in a group or teaching situation. I will show the teacher the opportunities for developmental support by help of the in Marte Meo WWW-formula (3W Formula):

Page 8: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

8 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

THE 3W FORMULA IN THE MARTE MEO METHOD: WHEN: When the child starts a play initiative and it does not use words connected to it. WHAT: What can you do to support? You can name in the action moment the initiative of

the child, by saying: “Oh, you take the other book.” WHY: In that way you support the development of the child in the skill naming his own

initiative. This is one of the skills you need to function well in a class.

By means of the video clips I check all the other skills and make an action list with work points. Step by step we screen together this work list. You can imagine how happy teachers are after the children were helped with this supportive work process in e.g. the Kindergarten! Otherwise it is a very hard job for a teacher when he/she has in his/her class too many children who did not develop the appropriate classroom skills.

THE CLASSROOM PROGRAMME HAS ITS LIMITS Sometimes Maria and I see films about children who have so many developmental problems that they should be helped in another way than just between the walls of a classroom.

A SHORT CHECKLIST OF THE SKILLS NEEDED BY A TEACHER TO RUN A SCHOOL CLASS SUCCESSFULLY The Marte Meo School Programme trains the teacher in communication skills during the daily classroom situations. For example at the moments that the teacher: - gives information (structured situation); - gives a task, after which the children should fulfil that task in good order; - talks with the children within a “circle”; - supports the children in a half/free (play) situation; - supports co-operation; - supports especially children with special needs.

A DETAILED OVERVIEW: INDIVIDUAL SUPPORT OF A CHILD WHO MUST FULFIL A TASK As an example I will give one detailed overview of how I look into a video clip of one of these situations. This example is about: Individual support of a child that should fulfil a task. I will have a look whether or not the teacher is already able to: - go on the eye level of the child during a one to one support when he starts to explain things; - use the right tempo; - use the right speed; - use the right level, and - whether he/she makes small steps in between when is needed so; - give detailed guidance when needed; - explain the issue so clear that the child can do it on his/her own strength; - confirm the child when it goes well; - overview the whole group although he/she is occupied with one child; - guide children with special needs.

Page 9: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 9

STRUCTURE AND ATMOSPHERE

In general we can say that in each different situation there must be a balance between Structure and Atmosphere. Within this structure and atmosphere balance the teacher provides opportunities to develop. Hereafter I give a short list of several items I looked at concerning the teachers’ ability to give Structure and to create Atmosphere (good mood, warm and friendly ambience) by:

Structure: - Looking around to pick up the social information. - Having a voice with leading tones. - Naming the social situation and structure. - Making clear openings and endings. - Naming his/her own initiatives. - Selecting the initiatives of the children. - Telling how he/she wants to have it and if detailed guidance is given. - Creating clear dividing turns.

ATMOSPHERE

- Showing a good, friendly face. - Sharing emotions, by picking them up and ‘mirroring’ them. - Repeating emotional tones. Individual as well as out of the group. - Creating ‘Yes Circles’. - Naming what happens within the group to create a group atmosphere.

TAILOR MADE ADVICE BRINGS A BETTER FUTURE Using video films of one’s own classroom situations I am able to give the teacher(s) a ‘tailor made’ advice. This advice fits to the teacher’s particular situation: this child with this teacher in combination with the other children in this class. Marte Meo pays special attention to the way the information is transferred to the particular teacher and his/her situation, which makes the teachers motivated to look for opportunities. Isn’t it so, that if a teacher made up his mind when he/she chose his educational job because of love for children and then it turns out that the teaching doesn’t work out as thought, it all becomes very frustrating to him/her? So if the teachers are helped to see clearly that there is a need to develop some new, altered and/or improved skills concerning the child or themselves within their particular situation, it might bring them a better future. Even the old feeling of engagement will come back again. This article together with my previous article in MARTE MEO MAGAZINE 2005/2 (Checklist: ‘Marte Meo School Programme’, Part I, page 23 et seq.) gives you a preview of my coming publication on the Marte Meo School Programme.

LITERATURE 1. Marte Meo. Basic Manual. Maria Aarts. Aarts Productions 2000, ISBN 90-75455-04-6. (German translation:

Marte Meo. Ein Handbuch, ISBN 90-75455-06-2. Danish translation: Marte Meo. Grundbog, 2. print, ISBN 90-75455-10-0).

2. Checklist: Marte Meo School Programme, part I, Josje Aarts, MARTE MEO MAGAZINE, 2005 | 2, page 23 et seq. 3. A publication about Josje Aarts’ School Programme is in print. I keep you informed in the Marte Meo

Magazine and on the website of Marte Meo International (www.martemeo.com).

Page 10: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

10 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

INTRODUCTION Since I started to work with video interaction analyses people, who don’t have the opportunity to

be trained by myself because of distance, send me their videotapes asking for my supervision.

The frequency of analyses at a distance increased and sometime last winter talking with my

sister I called these operations “LONG DISTANCE SUPERVISIONS”. Now we talk about Long Distance

SuperVisions like it always has been with us. The films are sent to me and mostly I e-mail the

senders my supervisory opinion back. At a sudden I realised that those e-mails contain a lot of

detailed information about developmental support and supervisor experiences. In them is

valuable information embedded for everybody interested in and working with the Marte Meo

Method. I also got very positive reactions from trainees who followed parts of this “LONG DISTANCE

Long Distance

Supervision VOL. I

A SPANISH BOY WITH AUTISM MARIA AARTS, Director of Marte Meo International, Eindhoven, The Netherlands

Page 11: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 11

SUPERVISION” during my courses. They thought the information could be used in general on a much

larger scale. So why should it not been published, so they said. I agreed. Of course, the material is

a bit rough, often written in staccato style. But that reflects perhaps these supervisions at a

distance in its natural way. And to put the supervisions this way surely might have its charm.

Therefore in future from now on every now and then you might read in the Marte Meo Magazine

about my “LONG DISTANCE SUPERVISION” activities, which shall be “no secret anymore”, like Doris

Day sang in old days. It will be nice to join this information with you.

And there is another curious aspect to this “LONG DISTANCE SUPERVISION”: Because people from all

over the world are sending me tapes to be analysed, one easily becomes acquainted with other

cultures and working methods in the Marte Meo field as well.

I hope you will enjoy this first “LONG DISTANCE SUPERVISION.

A QUESTION BY A SPANISH FAMILY In this first article I describe my “LONG DISTANCE SUPERVISION” to a Spanish family. I met the family at an autism congress in Spain, December 2004. Of course for privacy reasons the names of the family members are left out. The family in question sitting in the audience immediately saw the opportunities for their 8 years old son with diagnosed infantile autism. The boy does not use words. Mother promptly started to use the Marte Meo information she heard while attending the conference. A few days later she told me how well it already worked out, after she has started to name her actions to the boy. She has begun to tell her son in the action moments, what he could do. Like the Swiss papa in one of the video clips I use at some training courses, where the papa is supporting his 12-weeks old baby on the development of co-operation skills. She asked me if it would be possible that I could help the family in some way, which of course was complicated by the fact that there is still no Marte Meo therapist in Spain and I am living in The Netherlands. Then we found a solution. I offered the Spanish parents that they could send me a film of an every day situation with their boy, which I should analyse. Then I would send them my supporting observations by e-mail. ‘Long Distance SuperVision’ turned out to be a effective and efficient solution, in spite of the fact that non-professionals were involved in the supervision!

THE FAMILY’S FIRST MAIL They happily accepted the offer and this was the first mail I got from them:

“Dear Maria Aarts, I hope you have received the video that we left in the Hotel … in (city X). This video will enable you to get to know […our son…]. We filmed it during the evening when we returned home after a meal and the visit to the Desert of Las Palmas, where we had a little bit of time to shoot some images of […the boy…]. At home there is a special room for him to play. This is his private area where he has his toys, his videos and all his things. I would like to take this opportunity to congratulate you on your work "Marte Meo", for which you have all my admiration and respect. We hope that the parents of autistic children, who think they can do nothing more for them,

Page 12: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

12 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

will realise that your programme "Marte Meo" will return the illusion to them to continue fighting for help. Thank you Maria and see you soon.”

The “LONG DISTANCE SUPERVISION” WITH THE SPANISH FAMILY I commented the two films the family sent me as follows:

Film 1 • January 2005

“Dear Family, I managed to look through the film of your son. How good for him that he was born in such a warm and caring family. I see it in his whole body; he feels loved by you and I can see in papa’s and mama's body language that you love him too. That is the best start you can get, trying to activate his development as best as possible. • I will give now my comments on the pictures. • I will tell what I see and why it is supportive. • Or I will tell what I would like to see and why. CLIP ONE: About the playing at the floor with papa. - Both have a lot of pleasure while playing together. That gives positive energy to both of

them. - In some moments they share the joy. That's good for building emotional connection. CLIP TWO: Mama in the bedroom situation.

- A very nice emotional connection episode between the both of them. - Mama structures the moments of a situation of going to bed like it should be. - Mama gives enough structure in that way, so your son can learn social models. - Mama brings in enough of good atmosphere. That is good for calming down the boy. - Mama uses many emotional exchanges. That makes an emotional bond. - Papa is also very kind to him and gives enough structure.

For example, he tells the boy to do something and the boy does it immediately. That is good for learning social models.

New work point for papa and mama

Wait for the boy's initiatives and name it. Give words to it.

Page 13: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 13

For example: The boy looks at something; then mama or papa could say:

“Yes, that is…” Or they could say:

“Ah, you are looking at …”

So, he does…, You say!

So, wait to see his initiatives and give words to what he actually does! In that way he can develop his inside world, his own personality.

We must take care, that […boy’s name…] is not only amused by everybody. He should learn to live from his inside as well.

At Clip Four I point out such a moment.

CLIP THREE: Co-operation situation: Changing his pair of trousers. - In this clip, mama, I was so proud of you.

I do not understand Spanish, but I think you are naming, what you do along with each action! And look how wonderful […boy’s name…] co-operates during such moments! He understands a lot of words I think. I see it in those kinds of co-operation moments. And what is more that I also see: He is willing to co-operate!

- What I also liked very much, is that mama let […boy’s name…] work too. - She tells him, what he can do in the next action moment and she let him do it.

In this way the boy learns to invest in that moment. These children can easily get spoiled and they must learn to work on their own development.

CLIP FOUR: Papa and […Boy’s name…] with the postcard. - Here I saw a very important moment. Papa waits for what the boy might see or will be

pointing at. I do not understand Spanish, but papa could name at such a moment, what his son is looking at. And secondly, follow the pace (speed) of the boy.

Next work point

So, a next work point is to follow the boy’s initiatives.

I advice you to practice this in those moments, that your son holds some toys and you are waiting to see what toy he might take. And what he will do with the toys; than you should give words to the performance of your

son’s acts. So, do not say to him: Do this or do that.

But instead of that: WAIT TO SEE WHAT HE DOES AND THEN GIVE WORDS TO HIS ACTIONS.

For example: - Your son turns the toy he holds.

- Papa or mama says: “Oh…, I see you are turning the …”

Page 14: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

14 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

Points for the next film

In the next film I would like to see a play situation in a quiet room. A room without other, strange noises.

Only a clip of a single action situation.

3 to 5 minutes of film from mama and her son alone in the room. And 3 to 5 minutes of film from papa and his

son; the both together in the room, without other people.

A technical point of advice: Furthermore I would like the film having counting numbers, so I shall be able to give you very detailed advice at

exactly the right second as shown at the film.

And as a last I want a translation per interaction moment:

- What does mama say? - What does papa say?

When something is unclear, don't hesitate to mail or phone me. My warmest regards to all of you. I think you made a good start!

MARIA”

THE END OF FILM 1 – START OF THE SECOND PART OF THE “LD SUPERVISION” This e-mail of mine ended my first part of my “LONG DISTANCE SUPERVISION” with the Spanish family and their son with autism. Two months later I received a second video film from the family. That film would show me how things had developed in a 2-months period. The film would enable me to see very clearly the differences between the first video film and this second one. Now counting numbers had been inserted into the film. That would enable me to provide the family with my advice far more exactly.

Film 2 • March 2005

SOME PRELIMINARILY REMARKS AT SEVERAL SCENES

The family writes me in their accompanying letter of Film 2, that in the first clip their son is a little bit sick. That is why he does not want to do anything. My reaction to the family:

First I send you a big smile and congratulations with the marriage of your eldest son. It was lovely to see the party! I was working abroad. Coming home I found your film in my post box. So, I go to react on it before I leave for Denmark next week.

Page 15: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 15

SCENE ONE: Wedding party. - One clearly can see, that your son is disconnected at such moments.

There are two things you can do about it: 1. Let him be like he is for a while. Maybe he needs it for this moment. In such a moment of

turbulence there is “no future”. 2. The second thing is to be close to him and don't take initiatives. Just follow his small

initiatives. I do not understand Spanish, but I think mama names what he is doing? - So, wait for his initiative and name that; give words to his initiatives.

(The rhythm of the interaction is:) He does … You say.

For example at one moment:

He looks at you. You say: “Oh, you are looking at me…!?” He starts to walk. You can say: “Oh, you are walking…!”

- Don't give him orders like “Do this … Do that”.

His feeling of wanting to be disconnected will get stronger in that way. SCENE TWO: Two persons sitting next to the boy at the wedding party. About the second clip the parents wrote me, that normally he misbehaves at parties. He throws with the drinking glasses and he disturbs everybody. They are so afraid, that he might do so, that they put two persons to sit next to him to control him. But now they changed this attitude. They name for him what happens and they show him, we go to enjoy ourselves! My reaction to Scene Two: The Family party:

- So good to see him enjoy himself at such a social event! - I liked so much your attitude at the point at which you showed him you trust him. Like you

say: “We have confidence in you.” - One sees that he feels what you expect from him.

When you would expect bad behaviour and you would show that expectation during your actions, like starting to control him, he would get that self-picture. And children, even adults, always behave connected to their self-picture.

SCENE THREE: The son clearly enjoys himself in a positive way at the wedding party. My comments to Scene Three:

At the start of the film I see a social event during which you tell your son, what you do expect from him. After a while he clearly enjoys that. That is very ‘okay’.

Page 16: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

16 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

Connected to the working point I gave with my first mail last time, I am very happy with papa’s following scenes: Remember: When you follow his initiatives:

He learns to know himself. He learns that he is okay. He learns to feel that he is allowed to be himself. He get connected to his own life energy.

When you tell him what to do during free situations, like “Do this … Do that”, he will start to live on your energy. It is interesting to know that behind somebody’s initiative, there is an energy stream. Think about yourself. When you take an initiative, you really want to do something: the energy is

there! “Follow his initiatives in free situations,” was my advice. This is the easiest way to help. In that case you ‘sail’ on his energy stream. And now we quickly switch to the pictures of papa and his son, which – like I said before - I love so much.

MY ANALYSIS OF FILM 2 0.49.16.14

- Papa names his own initiatives and look… how he follows! - In this way you stimulate his social attention. - I call this “golden moments”. - The more of such moments he has, the more he develops to be social attentive! 0.49.19.08

- What I really like at this point is, that papa is looking for his son’s reaction! - That situation is what I call “fine-tuning”. 0.49.20.01

- Here papa, you wait for his initiative! - That's what I am looking for! 0.49.23.01

- Papa, you look again to see if this is what your son wants. 0.49.29.16 - Here is an opportunity to support emotional development: naming your son’s feelings.

(The Marte Meo Method calls this the “3W Principle”. M. Aarts) *

- WHEN? As he shows that he enjoys it! At such a moment I would like you to give words to his actual feelings; at the very moment that he shows his feelings.

- WHAT? He shows: “I enjoy it!”

Page 17: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 17

You say: “I see you enjoy it!” - WHY? In the way that he:

He get in touch with his feelings. He get words connected to his feelings. He get the experience: “Papa sees me.” He experiences: “Papa knows what is going on in me.” He experiences: “Papa takes my feelings serious.”

In the next moment:

- You can see that your son needs a break. For children with autism it is a big job to be in social contact for such a long time at a stretch.

- Your son shows he needs a break by turning his head away and putting his music on. - You could say:

“Yes, we played so nice together. I see now that you take a break. That is fine.” In this way you make a positive end.

SCENE FOUR:

- He is just too tired and he does not feel good. - All together during such a situation I should not tell him what to do, but wait for his

initiative(s). In that way you do not loose so much energy and he does not get the feeling to be overcharged (= been asked too much).

Technical:

How handy, that I now had numbers on the film, so I could supply you with a more detailed analysis.

Next work points

PAPA’S WORK POINTS FOR THE COMING PERIOD:

Papa, continue with your social activities too and enjoy that. But the real work point for stimulating your son’s development is:

Wait for his initiatives during free play situations. And do so by: 1. At the action level: He does … You say.

2. On emotional level: He shows a feeling … You give words to that feeling.

MAMA’S WORK POINTS: It is a pity that you could not practice in that situation.

But your working point is: Be with him; wait for his initiative; don't take an initiative.

Wait for his initiative and give words to it.

For example: - You wait; don't take an initiative. Your son catches the ball.

- You say: “Yes, you catch the ball!”

Page 18: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

18 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

Next time I would like to see two free play situations (Mama-Son & Papa-Son) during which your son becomes space to take his own initiatives. It doesn’t matter, if there is not so much is happening during those play situations. In that way you and I learn to know your son and his level of development, his interests, his character, his tempo and so on. After which we might be able to help even better.

Warmest regards, big hug, MARIA

PS: Please, send me the film again together with a translation per interaction moment.

NEXT PART OF “LONG DISTANCE SUPERVISION” And so ended my second part of the “LONG DISTANCE SUPERVISION” (LDSv) with this Spanish family. I selected two more LDSv’s from my latest work activities; one about a 12-years old autistic boy from the USA and another LDSv about 3-years old Croatian child with diagnosed infantile autism. For one of the next issues of the MARTE MEO MAGAZINE I will make a choice for publishing one of these LONG DISTANCE SUPERVISION’s.

* At counting number 0.49.29.16 in the second video film the Marte Meo principle “3W’s” (WHEN –

WHAT – WHY) can clearly be brought into practice. See about this principle for instance the article “Marte Meo Programme for the Elderly Care”, by Maria Aarts, in the MARTE MEO MAGAZINE 2005/2, page 5 et seq. (M.Aarts).

Skövde: ‘Elements of Co-operation’

CHRISTINA BLENNOW, Marte Meo supervisor Malmö [Skövde, Sweden - 19th of May, 2005] Maria started the presentation day in Skövde by showing video's of early communication development between very young children and their parents. Maria used both: words and pictures together, very exactly, to present the “elements of co-operation”. She showed video clips of very young children s first communicaton development, which shows the child's ability to use this competence in social interaction situations in its future. For instance in a cooking food situation, together with the family, or in play situations with other kids. To be able to go from the natural is a condition to be able to recognize deviation when we work with persons with special needs. Maria gave during the day the message that Marte Meo does not solve the problems, but develop communication. The audience also had the possibillity to be supervised by means of video clips of or connected to their own work places. I was there together with a new Marte Meo education group from Mogård Resurscenter and I got a very good startingpoint in their learning. The participants got the possibility to see how the Marte Meo method could be used in their daily work with functional handicapped persons. Not compensating the individual but instead stimulating the patient's own competence with possibillitys to grow in developing. Everyone was very satisfied with the day and Maria's lecture was surely a strong inspiration for everyone at present. The audience showed deep interest in an athmosphere, which was great and warm. We know this is a good starting point to create circumstances for active learning.

Page 19: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 19

A Portrait of …

Annegret Sirringhaus-Bünder &

Dr. Peter Bünder (English translation on page 21 et seq.)

WER SIND WIR: • Annegret Sirringhaus-Bünder – Lic. Marte Meo Supervisorin, Nr. 13. Dipl.-Sozialarbeiterin; Paar- und Familientherapeutin (DGSF), Lehrtherapeutin für systemische Therapie (DGSF), Supervisorin (DGSv), Lehrtrainerin NLP (DVNLP). Seit 1985 in privater Praxis für Beratung, Supervision und Fortbildung • Dr. Peter Bünder – Lic. Marte Meo Supervisor, Nr. 20. Dipl.-Pädagoge, Dipl.-Sozialarbeiter; Kinder- und Jugendlichen-Psychotherapeut, Systemtherapeut (EAS), Familientherapeut (DGSF). Professor für das Fachgebiet Erziehungswissenschaft an der Fachhochschule Düsseldorf, Fachbereich Sozial- und Kulturwissenschaften

WIE WIR MARTE MEO KENNEN LERNTEN: Im Jahr 1986 gründeten wir mit einigen Kolleginnen und Kollegen den „Kölner Verein für systemische Beratung e.V.“, um eine gemeinsame Plattform für systemische Fort- und Weiterbildungen nutzen zu können.

Page 20: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

20 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

1990 brachte eine Kollegin ein Videoband mit, dass die Arbeit von Maria Aarts im „Orion Projekt“ zeigte. Wir waren von diesem Ansatz so begeistert, dass wir zu ihr Kontakt aufnahmen, sie in Holland besuchten und im Jahr darauf unsere Ausbildung begannen. Annegret zusammen mit Kolleginnen aus Schweden und Norwegen, Peter und Angela Helfer mit Kolleginnen und Kollegen aus Irland. Marte Meo schloss aus unserer Sicht genau die Lücke, die andere Beratungs- und Therapieformen zeigen: das Fehlen von konkreten, praktischen und verständlich formulierten Informationen für Eltern und andere Sorgepersonen. Nach unserer Zertifizierung arbeiteten wir zunächst einige Jahre mit Familien mit Marte Meo, bis wir 1997 unsere erste Weiterbildungsgruppe mit 10 Kolleginnen und Kollegen starteten. Seit dieser Zeit bilden wir regelmäßig aus, überwiegend für den Bereich der Jugend- und Familiehilfe. Zum ersten Mal arbeiten wir seit 2004 auch im Rahmen von Heimerziehung in einem stationären Jugendhilfekontext.

KONFERENZ: VERBINDUNG VON MARTE MEO UND SYSTEMISCHER BERATUNG 1999 haben wir in Köln mit Maria eine erste nationale Konferenz zu Marte Meo organisiert, auf der wir auch die Verbindung von Marte Meo und systemischer Beratung thematisierten. Gemeinsam mit ihr konnten wir Marte Meo auf großen Tagungen im Jahr 2002 in Osnabrück, im Jahr 2004 in Berlin (EFTA) und 2005 in Heidelberg vorstellen. 2003 waren wir in Freiburg und 2005 in Oldenburg eingeladen, um Marte Meo zu präsentieren. Für 2006 wurde Annegret von der DGSF nach Leipzig eingeladen, um Marte Meo in einer Plenarveranstaltung vorzustellen. In einer Reihe von Publikationen in Fachbüchern und -artikeln haben wir in den letzten Jahren die Anwendung von Marte Meo in verschiedenen Arbeitsfeldern der Sozialen Arbeit erläutert. Einer unserer Schwerpunkte dabei liegt auf der Reflexion der Verbindung von Marte Meo und systemischer Beratung.

DEUTSCH-DÄNISCHES EU-PROJEKT In den letzten drei Jahren haben sich – neben der Ausbildungsarbeit im Kölner Verein – unsere Schwerpunkte etwas verschoben. Annegret hat im Rahmen ihrer Praxis Marte Meo erfolgreich in ein deutsch-dänisches EU-Projekt eingebracht, was nun auch im hohen Norden von Deutschland zu einer ersten Ausbildungsgruppe führen wird. Daneben bildet sie im Bereich der integrativen Früherziehung eine kleine Multiplikatorengruppe von Kindergarten-Leiterinnen nach der Marte Meo-Methode aus.

MARTE MEO-KURSE AND DER HOCHSCHULE Peter Bünder ist seit 2003 Professor für das Fachgebiet Erziehungswissenschaft an der Fachhochschule Düsseldorf. Deshalb gibt es nun dort die ersten Marte Meo-Kurse an einer deutschen Hochschule. Im Rahmen dieser Tätigkeit arbeitet Peter nun daran, ein Forschungsprojekt gestalten zu können, in dessen Verlauf Marte Meo einer wissenschaftlichen Wirkungsanalyse unterzogen werden soll. Daneben hat er ein altes Projekt wieder aufgenommen, um eine begründete theoretische Fundierung von Marte Meo in Buchform vorzulegen, was 2006 geschehen soll.

LITERATUR: • BÜNDER, PETER (1998):

Video-Training. Eine neue Methode innerhalb der Sozialen Arbeit, dargestellt am Beispiel

Page 21: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 21

der Marte Meo-Methode in: Mrochen, S. et. al. (1998) Standortbestimmung sozialpädagogischer und sozialarbeiterischer Methoden. Dokumentation einer Arbeitstagung in Siegen Weinheim: Beltz – Deutscher Studien Verlag

• SIRRINGHAUS-BÜNDER, ANNEGRET / HAWELLEK, CHRISTIAN / AARTS, MARIA / BÜNDER, PETER: Entwicklungsfördernde Dialoge: Die Nutzung von Video in der Marte Meo-Arbeit mit problembelasteten Familien im Rahmen von Erziehungsberatung in: Arist von Schlippe / Gisela Lösche / Christian Hawellek (Hg.) (2001): Frühkindliche Lebenswelten und Erziehungsberatung. Die Chancen des Anfangs Münster: Votum

• ANNEGRET SIRRINGHAUS-BÜNDER / PETER BÜNDER (2001): Entwicklungsfördernde Dialoge: Die Nutzung von Marte Meo-Arbeit mit problem-belasteten Familien im Rahmen von Sozialpädagogischer Familienhilfe (SPFH) in: Zeitschrift „sozial extra“, Heft 6/2001, Seite 10 – 16

• ANNEGRET SIRRINGHAUS-BÜNDER / PETER BÜNDER (2004): Marte Meo – videounterstützte Beratung von psychisch kranken Eltern in: Zeitschrift „SpielRäume“, (Hg. Senat von Bremen), Heft 28, 2004, Seite 8 – 12

• ANNEGRET SIRRINGHAUS-BÜNDER (2005): Marte Meo – Video-untergestützte Beratung und systemische Perspektive in: Hawellek, Chr. / Schlippe, A. v. (2005): Entwicklung unterstützen – Unterstützung entwickeln, Seite 227 – 241; Göttingen: Vanderhoeck & Ruprecht

• ANNEGRET SIRRINGHAUS-BÜNDER / PETER BÜNDER (2005): Entwicklungsfördernde Dialoge. Videounterstütze Beratung durch die Marte Meo-Methode in: Zeitschrift „jugendhilfe“, Jg. 43, Heft 2/2005, Seite 93 – 98

• PETER BÜNDER / ANNEGRET SIRRINGHAUS-BÜNDER (2005): Systemische Perspektive, Selbstwirksamkeit und video-unterstützte Beratung nach der Marte Meo-Methode in: Zeitschrift „Kontext“, Jg. 36, Heft 2 / 2005, Seite 166 – 181

KONTAKT & WEITERE INFORMATION:

Kontakt: Prof. Dr. Peter Bünder, c/o Kölner Verein für systemische Beratung e.V., Geschäftsstelle Dr.-Simons-Straße 3, 50679 Köln, Deutschland.

WHO WE ARE:

Annegret Sirringhaus-Bünder – Lic. Marte Meo Supervisor, No. 13. Social Worker with Diploma; Psychotherapist for couples and families (DGSF), Trainer and Practitioner for Systemic Therapy (DGSF), Supervisor (DGSv), Trainer and Practitioner for Neuro Linguistic Programming (DVNLP). Since 1985, own practice for counselling, supervision and further training. Dr. Peter Bünder - Lic. Marte Meo Supervisor, No. 20, Educationalist (pedagogue) with Diploma, Social Worker with Diploma; Psychotherapist for children and young people, Practitioner for Systemic Therapy (EAS), Practitioner for Family Therapy (DGSF). Professor in the field of educational theory (pedagogy) at the Fachhochschule Düsseldorf, faculty: social and cultural sciences.

Page 22: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

22 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

HOW WE GOT TO KNOW MARTE MEO:

In 1986, we founded, together with a few colleagues, the „Kölner Verein für systemische Beratung e.V.“ (registered society for systemic counselling), in order to have a common platform for practitioners and trainers of Systemic Therapy. In 1990, a colleague brought along a video tape showing the work of Maria Aarts in the „Orion Project“. We felt so enthusiastic about this approach that we contacted her, visited her in the Netherlands and started our training in the following year. Annegret together with colleagues from Sweden and Norway, Peter und Angela Helfer with colleagues from Ireland. According to our view, Marte Meo closed the gap which had been left by other forms of counselling and therapy: the lack of concrete, practical and comprehensibly expressed information for parents and other caretakers. After our certification, we have initially worked with families according to the Marte Meo approach for a few years, until in 1997, we started our first further training group with 10 colleagues. Since that time, we have offered further training on a regular basis, above all in the field of assistance for young people and families. Since 2004, we have been working in a stationary programme for the assistance of young people within the context of home education for the first time.

CONFERENCE: CONNECTION OF MARTE MEO AND SYSTEMIC COUNSELLING In 1999, we organised a first national conference for Marte Meo together with Maria in Cologne on which we spoke about the connection of Marte Meo and Systemic Counselling. Together with her, we were able to present Marte Meo at large conferences in Osnabrück in 2002, in Berlin (EFTA) in 2004 and in Heidelberg in 2005. In 2003, we were invited to present Marte Meo in Freiburg and in Oldenburg in 2005. Annegret was invited by the DGSF to come to Leipzig and to present Marte Meo in a plenary session in 2006. We explained the application of Marte Meo to different fields of Social Work in a number of publications in reference books and -articles in the last few years. We put our main emphasis on the reflection of the connection between Marte Meo and Systemic Counselling.

A GERMAN-DANISH EU-PROJECT Beside our work as trainers in the "Kölner Verein", our main emphasis has slightly shifted in the last three years. Annegret successfully contributed Marte Meo to a German-Danish EU-project in the context of her work as a practitioner, what will lead to a first working group in the North of Germany. In addition to that, in the field of integrative early education, she is training a small multiplier group of head teachers of nursery schools according to the Marte Meo approach.

Firtst Marte Meo Courses at a German University Since 2003, Peter has been professor for pedagogy at the Fachhochschule Düsseldorf. Therefore, there will be the first Marte Meo courses at a German University. In his position as a professor, Peter is planning to design a research project in the course of which the effect of Marte Meo could be tested scientifically. Besides that, he has again taken up one of his old projects to present a well-founded theoretical foundation of Marte Meo in a book, which is going to be published in 2006. LITERATURE: See above. CONTACT: Prof. Dr. Peter Bünder, c/o Kölner Verein für systemische Beratung e.V., Geschäftsstelle Dr.-Simons-Straße 3, 50679 Köln, Germany.

Page 23: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 23

Frühe Erziehungsberatung im Landkreis Vechta

CHRISTIAN HAWELLEK* | Marte Meo Licensed Supervisor WALBURGA ROLFES** | Marte Meo Licensed Supervisor in Training (Beratungsstelle für Eltern, Kinder und Jugendliche im Landkreis Vechta, Deutschland)

1. EIN PROJEKT IM LANDKREIS VECHTA Die nachstehenden Ausführungen beschäftigen sich mit Erfahrungen in der Beratung von

Familien mit kleinen Kindern im Alter von 0 bis 4 Jahren.

Hellhörig geworden durch die Einrichtung der Münchener Sprechstunde für Schreibabys 1991

durch H. u. M. Papousek sowie die Einrichtung der Beratungsstelle „Menschenskinder“ 1993

durch R. Barth in Hamburg, begannen MitarbeiterInnen der Vechtaer Beratungsstelle für Eltern,

Kinder und Jugendliche, sich intensiver mit dem Thema „frühe Beratung“ zu befassen. Ein

praktisches Ergebnis dieser Aktivitäten ist ein Arbeitskreis, dessen Mitglieder aus

MitarbeiterInnen der Beratungsstelle und der Frühförder-Einrichtungen des Landkreises Vechta

besteht. Dieser Arbeitskreis erstellte eine Projektbeschreibung für ein Frühinterventions- und -

präventions-Team.

In einem solchen Team sollten neben MitarbeiterInnen der Frühförder-Einrichtungen und der Erziehungsberatungsstelle auch fachärztliche Kompetenzen vertreten sein. Die Arbeitsziele dieses Teams sind:

• Kriseninterventionen; • Fokalberatung; • Clearing- und Zuweisungs-, sowie Vernetzungsarbeit; • für Eltern bzw. Familien, die Probleme mit kleinen Kindern haben.

Die Interventionen mit diesen Familien sollten frühzeitig ohne längere Wartezeiten sowie ggf. aufsuchend (unter Umgehung der üblichen Komm-Struktur) erfolgen. Nach der Clearingarbeit sind entweder Frühförderung, spezielle Therapien, Jugendhilfemaßnahmen oder frühe

Erziehungsberatung bzw. eine Kombination dieser Hilfen möglich.

Die Projektbeschreibung wurde von der „Aktion Mensch“ als förderungswürdig eingestuft. Zurzeit wird noch geklärt, ob es gelingt, die für den Start des Projektes erforderlichen Eigenmittel durch die Träger der Einrichtungen aufzubringen.

Im Folgenden befassen wir uns mit den Besonderheiten der frühen Erziehungsberatung.

2. NEUES KLIENTEL - VERÄNDERTE KONZEPTE

Diejenigen im Team, die sich dem Schwerpunkt „frühe Beratung“ widmeten, konnten auf langjährige Erfahrungen als Familien- und ErziehungsberaterInnen sowie auf verschiedene Ausbildungen im Bereich der klinisch-therapeutischen Arbeit mit Kindern und Familien

Page 24: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

24 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

zurückgreifen. In den Bereichen der neueren entwicklungspsychologischen Forschungen indes zeigte sich zunächst einiger Fortbildungsbedarf, den wir durch den Besuch einschlägiger Seminare und Kongresse u.a. bei Mechthild Papousek, Daniel Stern sowie verschiedenen VertreterInnen der Bindungsforschung deckten. Aus diesen Erfahrungen heraus erschien uns insbesondere das Stern'sche Konzept der Mutterschaftskonstellation und seine Beschreibungen der „neuen klinischen Population“ (1998) für unsere fachliche Orientierung hilfreich.

ZENTRALE ASPEKTE DER „NEUEN POPULATION“ (STERN 1998) UND DARAUS RESULTIERENDE ANFORDERUNGEN AN DIE BERATUNG

DIE „NEUE POPULATION“

ANFORDERUNGEN AN DIE BERATUNG

Der „neue Patient“ ist eine

Beziehung, keine Einzelperson

Interaktionsprobleme in den Blick nehmen,

keine Individualsymptome

Vieles spielt sich auf nonverbaler

und präsymbolischer Ebene ab

Beobachtung und detaillierte Verhaltensbeschreibung

statt

Interpretation und Analyse

Rapide Veränderungsprozesse in

der kindlichen Entwicklung

Kleiner Anstoß große Wirkung

wiederholte Kurzzeitberatung als

angemessener Prozeß

Größeres Verantwortungsgefühl bei der Mutter führt zu

erhöhter Motivation

Mutterschaftskonstallation:

• Leben und Wachstum des Babys sichern

• emotionale Beziehung aufbauen

• soziales Unterstützungssystem etablieren

• eigene Identität verändern

Beratungsrahmen:

Mehr Empathie,

Flexibel strukturierter

Kontrakt

Hohe Beratungsmotivation

(ANGELEHNT AN MEYER ZU GELL ENBECK - 2003)

Page 25: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 25

Vieles aus dieser Charakteristik der „neuen klinischen Population“ war uns aus systemischen und familientherapeutischen Ausbildungen her vertraut. Wenn etwa davon die Rede ist, dass der „neue Patient“ eine Beziehung und keine Einzelperson ist, erkannten wir familientherapeutisches und systemisches Gedankengut wieder. Gleiches gilt für die mehrgenerationale Perspektive, die darin besteht, dass sich Mütter neben dem Dialog mit dem Baby und sich selber in einem - mehr oder weniger bewussten - inneren Gespräch mit der eigenen Mutter befinden.

Im Laufe unserer Arbeit mit dem neuen Klientel wurde uns zunehmend klar, dass es hilfreich ist, uns selber als einen wesentlichen Bestandteil dieser Mutterschafts-konstellation zu verstehen. Uns wurde deutlich, dass wir - ob wir es wollten oder nicht - in eine Art „Großmutterposition“ gelangten und häufig nicht vorhandene und/oder als problematisch empfundene Großeltern ersetzten. So konnten wir erfahren, dass oft die wohlwollende Gegenwart eines/einer BeraterIn auszureichen schien, um den Müttern mehr Gelassenheit zu ermöglichen und sie in ihrer Rolle als Mütter zu bestätigen. Unser eigenes - inzwischen etwas fortgeschrittenes - Alter mag das Seine dazu beigetragen haben. Auf dieser Basis erzielen frühe Beratungen häufig schnell positive Wirkungen. Oftmals äußern Mütter dann den Wunsch, die Erlaubnis zu bekommen, bei neu auftauchenden Problemen schnell einen Termin zu bekommen. Offenbar sind positive Entwicklungen auf einer Grundlage „gefühlter Sicherheit“ für Mutter und Baby leichter möglich und die bloße Existenz konkreter, positiv erlebter BeraterInnen kann bisweilen ausreichen, um Unsicherheiten von Müttern auszugleichen.

Neben unserem theoretischen Wissen über normale und klinisch auffällige Entwicklungsprozesse in Familien mit kleinen Kindern suchten wir nach Wegen, die Informationen, die die Eltern benötigen, um ihr Kind - entsprechend seinen Entwicklungsanforderungen - zu unterstützen, gut zu vermitteln.

Dabei sollten die Eltern:

• bei ihren konkreten Fragen Antworten finden; • Antworten finden, die sie gut aufnehmen können; • verstehen können, was wir ihnen sagen wollten, ohne sich negativ beurteilt zu fühlen; • die Effekte ihres (veränderten) Verhaltens auf die Entwicklung ihrer Kinder sehen und

genießen können.

3. MARTE MEO Bei diesem Vorhaben half uns die Begegnung mit Maria Aarts. Zum Zeitpunkt unseres ersten Kontaktes mit Aarts (1993) hatte diese, weitgehend noch unbemerkt von der deutschen Therapieszene, eine Form videogestützter Beratungsarbeit entwickelt, die sich im angrenzenden Ausland, damals besonders in den skandinavischen Ländern, erfolgreich verbreitete. Aarts, die in den siebziger Jahren in den Niederlanden das „Orion Projekt“ gründete, aus dem unter anderem später auch das „Video-Home-Training“ hervorging, entwickelte die videogestützte Beratungsarbeit gezielt weiter und begründete ein eigenes Arbeitsmodell, das sie „Marte Meo“ nannte, was soviel heißt wie „aus eigener Kraft“ etwas erreichen (Aarts, 2002). Wir haben dieses Konzept in unsere Erziehungs- und Familienberatungsarbeit integriert (Hawellek, 1995, 1997; Sirringhaus-Bünder et al. 2001; Hawellek, 2003) und nutzen seine Stärken insbesondere im Bereich der frühen Beratung.

Dabei sind für uns vier Orientierungen wegweisend:

• die Orientierung an entwicklungsunterstützenden Dialogen; • die Orientierung am Alltagsleben der jungen Familien; • die Orientierung an der Aktivierung der Eltern;

Page 26: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

26 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

• die Orientierung an der Beobachtung von Interaktionen.

ENTWICKLUNG SUNTERSTÜTZEN DE D IAL OGE In unseren entwicklungspsychologischen Weiterbildungen hatten wir einiges über intuitive Elternkompetenzen und implizites Beziehungswissen gelernt. Wir hatten auch schon Ahnungen, woran man dies wohl sehen kann. Konkrete Vorstellungen darüber, wohin genau man schauen kann, um zu sehen, wie Eltern ihre Kinder unterstützen können und welche Entwicklungsschritte die Kinder machen, hatten wir nur ansatzweise. In unserer Ausbildung bei Aarts lernten wir zuerst verschiedenste Filme positiver, unbelasteter Eltern Kind-Situationen zu analysieren. Auf diese Weise bekamen unsere abstrakten Ideen über entwicklungsfördernde Kompetenzen konkreten Anschauungsunterricht.

ALLTAG SINTERAK TION EN AL S NÄHRBODEN K INDLI CH ER EN TWICKLUNGSPROZESSE

Hatten wir in unseren klinischen Ausbildungen gelernt, bei den Anamneseerhebungen Übergänge, kritische Lebensereignisse und traumatische Erfahrungen besonders zu beachten, lernten wir nun, den Alltag, das scheinbar Gewöhnliche als den Nährboden der kindlichen Entwicklung in das Zentrum unserer Beachtung zu stellen. Diese Einsicht hatten wir insbesondere von Babyforschern wie Stern (1998,79ff) übernommen. Von Aarts lernten wir, das Alltagsgeschehen in Familien auch als die breiteste Interventions- und Aktionsmöglichkeit von Eltern zu betrachten. Eltern nehmen Tag für Tag Einfluss, BeraterInnen nur gelegentlich.

AKTIV IERUNG DER EL TERN

In dem Maße, in dem wir erkannten, welches Potenzial in den alltäglichen entwicklungs-unterstützenden Dialogen von Eltern liegt, erkannten wir auch, wie wichtig es ist, Eltern eben dies vor Augen zu führen, indem sie Videos von Interaktionen mit ihren Kindern sehen. Die große Mehrheit von Eltern wollen das Beste für ihre Kinder und wollen es am liebsten so schnell wie möglich „aus eigener Kraft“ erbringen. Häufig fehlt es ihnen an konkreten Handlungsideen für die Bewältigung alltäglicher Probleme. Ihnen gegenüber stehen häufig Fachkräfte, die ihnen die Idee vermitteln, dass ihr Kind oder ihre Familie „Therapie brauchen“. In dem Maße, in dem die Eltern eine derartige Überzeugung übernehmen, werden sie passiv und sind auf Spezialisten angewiesen, die „das Problem“ lösen.

BEOBACHTUNG V ON IN TERAKTIONEN

Beim Marte Meo Konzept werden Videointeraktionsanalysen genutzt, um Eltern gezielt, bezogen auf ein konkretes Kind, eine konkrete Situation und ein konkretes Anliegen zu beraten. Dabei wird die Beobachtungsgabe von BeraterInnen und Eltern sowie der Blick für die Kinder geschult. Diejenigen, die es gewohnt sind, Beratungen als einen narrativen Vorgang zu betreiben, sind häufig überrascht, bisweilen sogar bestürzt, wie schnell sie sich vom konkreten Geschehen wegbewegen und zu ihren Theorien, Hypothesen und Ideen hingehen. Dies ist aber deswegen nicht verwunderlich, weil man in vielen Ausbildungen genau das gut gelernt hat. Für die BeraterInnen ist es daher häufig ein Umlernprozess, „Bilder sprechen zu lassen“ und mit Bildern Informationen zu konkretisieren (siehe auch Kap. 4).

Marte Meo ist für uns ein therapeutisches Werkzeug, das wir im Rahmen früher Erziehungsberatung flexibel einsetzen. Die Arbeit besteht aus Zyklen von Video-beobachtung, -analyse und -beratung. Diese Zyklen führen häufig zu einem Wechsel; an einem Termin besucht der Berater die Familie und erstellt einen ca. fünfminütigen Videoclip. Dieser wird vom Berater und /oder vom Supervisor analysiert, einzelne Sequenzen werden ausgewählt und den Eltern zu

Page 27: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 27

ihren gezielten Fragen gezeigt. Diese Arbeit früher Erziehungsberatung ist mittelfristig entwicklungsbegleitend und -unterstützend angelegt. Voraussetzungen dafür sind Eltern, die die Bereitschaft und die Kapazität haben, ihren Kindern Zeit, Aufmerksamkeit und Unterstützung zu geben. Die Beratungsarbeit setzt eine tragende Beziehung zwischen BeraterIn und Ratsuchenden voraus und ihr Ausgangspunkt sind die Fragen bzw. die Anliegen der Eltern. Die Videobilder sind der „missing link“ zwischen der Situation der Familie und der Botschaft der BeraterInnen. Die Arbeit folgt dem Prinzip der Einfachheit; in den Worten Virginia Satirs: „It is simple, but not easy“.

Auf diese Art zu arbeiten heißt, Probleme durch die Nutzung von Bildern zu dekonstruieren und Lösungen in entwicklungsförderlichen Dialogen zu illustrieren. Eltern lernen so am eigenen Modell. Das heißt auch, dass sie lernen, der eigenen Kraft (wieder) zu trauen. Marte Meo ist durchaus programmatisch zu verstehen; es ähnelt den Entwicklungsprinzipien der „Selbstwirksamkeit“ oder der Idee der „Urheberschaft“ (Stern 1992). Es hebt hervor, dass die Erfahrung, aus eigener Kraft etwas Positives bewirken zu können, als ein zentraler positiver Entwicklungsfaktor gelten kann. Als Arbeitsmodell im Rahmen früher Erziehungsberatung sind im Marte Meo Konzept zentrale psychotherapeutische Wirkprinzipien auszumachen.

Auf der Grundlage einer motivationalen Klärung kommen die Prinzipien der - Ressourcenaktivierung, - der realen Erfahrung bzw. Problemaktivierung sowie der - aktiven Hilfe zur Problembewältigung zum Tragen (vgl. Grawe 1995, Hawellek 1997).

4. NEUE ERFAHRUNGEN, LERN- UND ENTWICKLUNGSSCHRITTE Wir möchten unsere Ausführungen über frühe Erziehungsberatung mit einem Spotlight auf unsere eigenen Erfahrungen, Lern- und Entwicklungsschritte abrunden. Diese betreffen sowohl den veränderten Beratungsansatz wie auch das „neue Klientel“.

Wie schon beschrieben (Kap. 2 u. 3) steht bei der frühen Erziehungsberatung die Verhaltensbeobachtung, verbunden mit Videointeraktionsanalysen und Videoberatungen, im Zentrum. Zu Beginn dieser Arbeit machten wir einige verstörende, bisweilen auch kränkende Erfahrungen. In unseren akademischen Ausbildungen und therapeutischen Zusatzausbildungen waren wir gewohnt, ja geradezu darauf trainiert, „szenische Informationen“, z.B. auf einem Videofilm, sofort interpretativ zu verarbeiten. Oft waren nur minimale bildhafte Informationen erforderlich, um zu Schlussfolgerungen wie „das Kind sucht Aufmerksamkeit“ oder „die Eltern können keine Grenzen setzen“ zu gelangen. In der Regel kam dann die Bitte der Supervisorin, anhand der Bilder schrittweise zu zeigen, was man sehen kann. Dabei erfuhren wir, dass wir eher dachten als sahen und erfuhren auch, dass sich unsere Interpretationen oder Bewertungen mit denen der Eltern beispielsweise gar nicht deckten.

Diese Einübung in das Beobachten war ähnlich schwierig wie die Einübung einer zu den Beobachtungen passenden Sprache. Wir entdeckten, dass wir häufig zu abstrakt oder zu akademisch sprachen und bei alledem oftmals nicht in der Lage schienen, konkrete Informationen so zu vermitteln, dass die Eltern sie verstanden.

Selbst wenn die Eltern uns bestätigten und wir dachten, dass sie uns verstanden hätten, war es manchmal ernüchternd, im Follow-up-Video zu sehen, wie wenig sie von dem, was wir dachten, übermittelt zu haben, in die Tat umgesetzt hatten.

Neben allen Problemen, die die Videotechnik bereiten kann, bestand zunächst eine weitere Schwierigkeit in der unvermeidlichen Transparenz, die mit dem Medium Video gegeben ist. Wir

Page 28: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

28 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

lernten (erneut), uns selber und unsere Arbeit KollegInnen und SupervisorInnen zu präsentieren. Wir stellten plötzlich fest, wie wir uns mit scheinbaren Äußerlichkeiten beschäftigten und verstanden dann auch besser, dass auch unsere KlientInnen Zeit benötigen, sich mit der Außenperspektive auf sich selber beschäftigen zu können. Wir erfuhren einiges über die Betrachtung von uns selber und auch über den Umgang mit vermeintlichen Schwierigkeiten, die wir in den Videoberatungen an uns selber entdeckten. Daraus konnten wir folgern, dass es unseren Klienten vermutlich ähnlich ergeht. Wir sahen dann auch - zunächst mit einiger Überraschung - wie schnell und treffsicher viele unserer KlientInnen die Schwierigkeiten und „wunden Punkte“ im Umgang mit ihren Kindern sahen.

Wiederum andere Lernerfahrungen ermöglichten uns die Babys und Kleinkinder und ihre Eltern:

Auf einer ganz profanen Ebene machten uns die Babys darauf aufmerksam, dass es in jeder Erziehungs- und Familienberatungsstelle eigentlich auch eine Wickelmöglichkeit mit dem entsprechenden Zubehör geben sollte. Wenn die kleinen Kinder Wutanfälle bekamen und das Gespräch ein wenig davon überschattet wurde, wurden wir in unseren zeitlichen Abläufen flexibler und beendeten so manches Gespräch auch früher als geplant oder suchten nach praktischer Entlastung, manchmal durch eine Praktikantin oder unsere Verwaltungskräfte. Die Anforderungen, die kleine Kinder stellen, verhalfen uns, (wieder) mehr mit den Augen unserer KlientInnen zu sehen und das Augenmerk auf pragmatisch-praktische Bewältigungsstrategien und Entlastungsmöglichkeiten „vor Ort“ und „zurzeit“ zu denken. Wir begannen uns dafür zu interessieren, wie eine Familie schnell zu einem passenden Kindermädchen kommen kann, wo es einen Flohmarkt für Babysachen gibt und wie man mit drei kleinen Kindern einkaufen kann. Unsere Interventionen wurden vielfach lebensnaher, pragmatischer und manchmal verloren sie gänzlich die therapeutische Aura.

Durch unser „Reißverschlusssystem“ - für die Videobeobachtungen machen wir häufig Hausbesuche, beim nächsten Mal finden die Beratungen dann bei uns statt - lernten wir die Lebenswelten der Familien und die vielen kleinen und großen Probleme auch hautnah und unvermittelt kennen: hellhörige Wände, kritische Nachbarn, kinderfeindliche Umgebungen usw.

Das Faszinierende an der frühen Erziehungsberatung ist die Erfahrung, dass aus Problemen mit kleinen Kindern bei guter Unterstützung Entwicklungschancen werden können. Wir erleben die Bedeutung klarer Strukturen und positiver Atmosphären für gelingende Entwicklungsprozesse. Und wenn es möglich wird, diesen Raum zu geben, bekommen wir auch viel Positives zurück.

LITERATUR

AARTS, M.H. (2002), Marte Meo. Ein Handbuch. Harderwijk: Aarts Productions. ISBN 90-75455-06-2. GRAWE, K. (1995), Abschied von den psychotherapeutischen Schulen. Integrative Therapie 21 (1), pp.84 – 89. HAWELLEK, CH. (1995), Das Mikroskop des Therapeuten. Systhema 1, pp.6-28. HAWELLEK, CH. (1997), Von der Kraft der Bilder. Systhema 2, pp. 125 – 135. HAWELLEK, CH. (2003), Ein – sichten. (Veröffentlichung geplant). MEYER ZU GELLENBECK, K. (2003), Therapeutische Interventionen im Kleinkindalter. Überblick über ein neues Forschungsfeld und Entwicklung eines Interaktionsanalyseschemas für Marte Meo und weitere videogestützte Verfahren. Unveröffentlichte Diplomarbeit Univ. Osnabrück.

Page 29: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 29

V. SCHLIPPE, A.; LÖSCHE, G.; HAWELLEK, CH. (Hgs) (2001), Frühkindliche Lebenswelten und

Erziehungsberatung - Die Chancen den Anfangs. Münster: Votum. SIRRINGHAUS-BÜNDER, A. ET.AL. (2001), Die Kraft entwicklungsfördernder Dialoge. Das Marte Meo Modell im Praxisfeld Erziehungsberatung. In: V. SCHLIPPE ET AL. (Hgs.) pp. 104-120. STERN, D. (1992), Die Lebenserfahrung des Säuglings. Stuttgart, Klett Cotta. STERN, D. (1998), Die Mutterschaftskonstellation. Stuttgart, Klett Cotta.

ANSCHRIFT DER AUTORINNEN CHRISTIAN HAWELLEK & WALBURGA ROLFES:

Beratungsstelle für Eltern, Kinder und Jugendliche im Landkreis Vechta, Klingenhagen 4, 49377 Vechta, Deutschland.

* CHRISTIAN HAWELLEK ist Dr. phil., Diplompädagoge, Kinder und Jugendlichenpsychotherapeut, Erziehungs- und Familienberater an der Caritas Beratungsstelle für eltern, Kinder und Jugendliche im Landkreis Vechta (Deutschland) und Leiter des Norddeutschen Marte Meo Institutes (NMMI) (Information: Norddeutsches MarteMeo Institut, Postfach 3828, 26028 Oldenburg, Deutschland; tel. (+49)-(0)441-217 61 48; web site: www.nmmi.de; e-mail: [email protected].

** WALBURGA ROLFES ist Diplompädagogin und Erziehungs- und Familienberaterin in der Caritas Beratungsstelle für Eltern, Kinder und Jugendliche im Landkreis Vechta, Deutschland.

DIE CHANCEN DER MARTE

MEO-METHODE BEI DER

VERMITTLUNG VON

KINDERN IN

PFLEGEFAMILIEN

CHRISTOPH ELLING | DIPL. PSYCHOLOGE,

DON BOSCO KATH. JUGENDHILFE

VORBEMERKUNG

Ich arbeite als Diplom-Psychologe in einer großen

Jugendhilfeeinrichtung in Osnabrück. In der Einrichtung

werden insgesamt 140 Kinder und Jugendliche betreut. Da

auch sehr junge Kinder in unserer Institution untergebracht

sind, werden viele Kinder in Pflegefamilien oder

Erziehungsstellen vermittelt. Deshalb besteht eine meiner

Aufgaben in der Beratung und Begleitung von Paaren, die

Kinder aus unserer Einrichtung in ihre Familie aufnehmen

wollen.

Die Marte Meo Methode habe ich vor vier Jahren bei Dr. Christian Hawellek kennen gelernt. Dieser Impuls und erste eigene Erfahrungen in der Arbeit mit videogestützten Beratungsformen haben mich ermutigt, die Marte Meo Methode in der Pflegevermittlung einzusetzen.

1. MEINE BISHERIGEN ERFAHRUNGEN Viele Kinder, die aus verschiedenen Gründen nicht mehr in ihrer Ursprungsfamilie leben können, finden in Pflegefamilien ein neues Zuhause. Allerdings soll dabei nicht übersehen

Page 30: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

30 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

werden, dass Pflegeverhältnisse scheitern können. Die Zahlen sind nicht eindeutig, es kann nach verschiedenen Untersuchungen jedoch davon ausgegangen werden, dass es in 20 - 40% aller Pflegefamilien zu einem Abbruch kommt (Kasten 2001). Diese erschreckend hohe Abbrecherquote lässt sich nicht monokausal erklären, sondern ist nur durch das komplexe Zusammenwirken mehrerer Einflussgrößen zu verstehen. Dabei lassen sich verschiedenen Gruppen von Risiko- und Schutzfaktoren unterscheiden. Neben kindbezogenen Faktoren (wie z.B. Alter, Missbrauchs- und Misshandlungserfahrungen, Behinderung) und familienbezogenen Faktoren (wie Ehe- und Partnerschaftsqualität, elterliche Einstellungen wie Samariter-Motive, Vorhandensein sozialer Netzwerke) stellen unzureichende Informationen über das aufzunehmende Kind einen Risikofaktor dar, der nicht selten einen vorzeitigen Abbruch des Pflegeverhältnisses begünstigt. So beschreibt Erzberger (2003) in seiner Studie über das Pflegewesen in Niedersachsen, dass Pflegeeltern oftmals rückwirkend zu der Einschätzung kommen, von den MitarbeiterInnen des Jugendamtes nicht sehr umfangreich über das Pflegekind informiert worden zu sein. Als wichtige Informationsquelle beschreiben Pflegeeltern die Betreuungspersonen der Einrichtung, in der das Kind bisher gelebt hat.

Deshalb sollte ausreichend Zeit für die Weitergabe vorhandener Informationen an die Pflegeeltern zur Verfügung stehen. Neben Informationen über Herkunft und Werdegang des Kindes sind vor allem Beobachtungen und Erfahrungen aus dem Alltag des Kindes für die Pflegeeltern von großer Bedeutung. Hier bietet die Marte Meo Methode ein wertvolles Instrumentarium, um Pflegeeltern anhand von Videoaufnahmen Entwicklungsstand und -bedürfnisse des Kindes zu zeigen und sie im weiteren Verlauf zu unterstützen, die Bedürfnisse des Kindes entsprechend erkennen und auf sie reagieren zu können. Meiner Erfahrung nach kommt es jedoch oftmals zu sehr schnellen, fast überhasteten Vermittlungen. Die Gründe, die einen unangemessenen Entscheidungsdruck erzeugen, mögen im Einzelfall unterschiedlich sein, neben finanziellen Interessen (Platzierungen in einer Pflegefamilie sind deutlich billiger als ein Platz in der stationären Jugendhilfe) spielt oftmals die Ungeduld der Pflegeeltern („Wir können es kaum noch abwarten“) und eine falsch verstandene Sorge um die Bedürfnisse des Kindes („Yvonne hat ja auch gesagt, dass sie bei uns wohnen will“) eine Rolle.

Ich denke, dass in solchen Prozessen nicht hinreichend berücksichtigt wird, dass Pflegekinder in der Regel deprivierende und traumatisierende Erfahrungen haben machen müssen, die so erheblich gewesen sind, dass die Möglichkeit einer Rückführung zu den leiblichen Eltern ausgeschlossen worden ist. Die Kinder haben somit aufgrund ihrer Erfahrungen ein tiefes Misstrauen und Angst gegenüber Erwachsenen in Elternfunktion entwickeln müssen (vergl. hierzu Nienstedt 1998, Robben 2004).

Werden diese Kinder dann mit den hohen, sie überfordernden Beziehungserwartungen der „neuen Eltern“ konfrontiert, besteht die Gefahr, dass sich die Kinder zwar vordergründig an diese Beziehungserwartung anpassen, eine tragfähige, sichere Bindung jedoch nicht entsteht. Die Pflegeeltern werden zunehmend enttäuscht sein, weil sie – zu recht – das Gefühl haben, innerlich und äußerlich sehr viel investiert zu haben, ohne dem Kind wirklich nah zu sein. Eine brüchige Basis, um das Leben gemeinsam zu bewältigen.

2. WIE DIE MARTE MEO METHODE UNTERSTÜTZEN KANN Im Sprachgebrauch des Marte Meo Modells (Aarts 2002) gibt es keine „gestörten“ Kinder, sondern Kinder, die besondere Anforderungen stellen, „children with special needs“. Dies

Page 31: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 31

scheint mir im besonderen Sinn für die beschriebenen Kinder zuzutreffen. Sie brauchen Erwachsene, die die Kinder nach der Erfahrung, nicht entsprechend ihrer Bedürfnisse angenommen worden zu sein, bejahen, die sie mit ihren Ausdrucksmöglichkeiten, mit ihren Entwicklungsinitiativen wahrnehmen und unterstützen können.

3. UNSER ARBEITSMODELL Den Einsatz der Marte Meo Methode haben wir im Prozess der Kontaktanbahnung und Pflegevermittlung hilfreich erlebt bei:

• der Information der Pflegeeltern über das Kind; • der Beratung der Pflegeeltern in der Kontaktanbahnung.

3.1. Vorstellen des Kindes anhand eines Videoclips

Wir filmen eine Sequenz im Spielzimmer unserer Einrichtung, in der das Kind mit seiner Bezugsbetreuern spielt (freie Situation). Diese Aufnahme werten wir unter der Fragestellung aus, welche Entwicklungsbedingungen und -anregungen das Kind braucht, um entsprechend seiner Möglichkeiten wachsen zu können (Videointeraktionsanalyse des Kontakt- und Beziehungsverhaltens). Diese Aufnahme zeigen wir dann den potentiellen Pflegeeltern. Dieses Vorgehen hat gegenüber dem herkömmlichen Vorgehen (Vorgespräche, Erstkontakt zwischen Kind und Pflegeeltern) mehrere Vorteile:

• Die Pflegeeltern erhalten über die Videobilder ein konkretes Bild des zu vermittelnden Kindes und können sich so – ohne real auf das Kind reagieren zu müssen – dem Kind innerlich annähern.

• Die Pflegeeltern verstehen „anschaulich“, welche Unterstützung das Kind braucht. Die Videointeraktionsanalyse hilft, den abstrakten Informationen und Ideen über das Kind „regelrecht Anschauungsunterricht zu geben“ (Hawallek 2003).

• Sollten die Pflegeeltern sich grundsätzlich nicht für das Kind erwärmen können, wird dies vom Kind nicht als Niederlage, Ablehnung erlebt werden können, da kein realer Kontakt zustande gekommen ist.

3.2. Beratung der Pflegeeltern in der Kontaktanbahnung

Wenn sich Pflegeeltern entscheiden, das zu vermittelnde Kind näher kennen lernen zu wollen, bieten wir den Pflegeeltern an, den Prozess der Kontaktanbahnung mit der Marte Meo Methode zu begleiten. Die Aufnahmen mit den Pflegeeltern und dem Kind finden am Anfang in der bisherigen Lebenswelt des Kindes statt (Heimgruppe, Spielzimmer der Einrichtung). Später arbeiten wir mit Videoclips, die in der Wohnung der Pflegeeltern aufgenommen werden. So verknüpfen sich die Lebenswelten des Kindes und der Pflegeeltern. Der Blick verlagert sich langsam von der Heimeinrichtung hin zu dem Ort, an dem das Kind dann zukünftig leben soll. Viele Pflegeeltern haben lange Zeit auf die Aufnahme eines Pflegekindes gewartet. Mit der Aufnahme eines Kindes erfüllt sich für sie meist ein großer Traum. Deshalb ist es nachvollziehbar, dass Pflegeeltern Ideen und Phantasien entwickeln, wie ihr Kind bzw. wie ihre Beziehung zu dem Kind sein wird. Diese – meist idealen Vorstellungen – sind jedoch oft wenig am Kind orientiert und können dann destruktiv werden, wenn sie für die Pflegeeltern in der Kontaktgestaltung zum Kind im Vordergrund stehen.

Page 32: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

32 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

Wir haben die Erfahrung machen können, dass die Marte Meo Methode Pflegeeltern hilft, eine Haltung zu entwickeln, in der weniger die eigenen Ideen sondern die Möglichkeiten des Kindes im Mittelpunkt stehen. Wir unterstützen die Pflegeeltern Schritt für Schritt, die Initiativen ihres Pflegekindes zu erkennen, ihnen zu folgen, sie zu benennen und sie zu strukturieren, um so in eine gute „Passung“ zu ihrem Pflegekind zu kommen. Nicht der „innere Film“, wie ein Pflegekind sein sollte, sondern die Wahrnehmung der konkreten Möglichkeiten des Kindes wird handlungsleitend für das Verhalten der Pflegeeltern. Wir arbeiten mit den Pflegeeltern daran, sich selbst mit ihren Bedürfnissen nach Austausch, Nähe, Körperlichkeit zurückzunehmen und die Initiativen des Kindes in den Mittelpunkt ihrer Aufmerksamkeit zu stellen. Pflegeeltern lernen anhand der Videoclips am Modell ihres eigenen Verhaltens, „einfach“ abzuwarten und nichts zu tun, außer – it's simple, but not easy – das Kind wohlwollend mit einem guten Blick zu beobachten, die sprachlichen Äußerungen oder Töne des Kindes zu spiegeln, die Initiativen und Handlungen des Kindes zu verbalisieren. Wenn es Pflegeeltern gelingt, dem Pflegekind in beschriebener Weise abwartend zu begegnen, macht das Kind die basale Erfahrung, so gesehen und angenommen zu werden, wie es ist, ohne sich vermuteten Ansprüchen oder Ideen der Erwachsenen anpassen zu müssen. Diese Erfahrung ermutigt das Kind, von sich aus aktiv auf die Pflegeeltern zuzugehen, sein Bedürfnis nach Nähe und Beziehung wieder neu wahrnehmen und zeigen zu können, ohne sich gleichzeitig bedroht fühlen zu müssen. Diese sich wiederholenden Schleifen von gelungenen Interaktions- und Kommunikationsmomenten sind so der Nährboden für die Entwicklung einer sicheren Basis (u. a. Schleiffer 2001) zwischen Kind und Pflegeeltern.

4. AUSSICHT Ich habe mit diesem Arbeitsmodell erste, sehr positive Erfahrungen machen können, die mich ermutigen, die Marte Meo Methode bei der Anbahnung von Pflegschaftsverhältnissen weiter einzusetzen. Dabei lässt sich die Marte Meo Methode sicherlich auch in anderen Zusammenhängen wie in der Ausbildung von Pflegeeltern und in der Beratung der Pflegefamilie nach der Aufnahme des Kindes sinnvoll nutzen (vergl. hierzu O`Donovan 2004). Erzberger (2003) spricht nach Auswertung seiner Studie die Empfehlung aus, niedersachsenweit Standards in der Diagnostik der Pflegekinder zu entwickeln. Ich denke, dass die Marte Meo Methode als konkret am Alltag orientiertes Verfahren hier einen sehr wertvollen Beitrag leisten kann.

LITERATUR AARTS, M. (2002), Marte Meo. Ein Handbuch. Harderwijk: Aarts Productions. ISBN 90-75455-06-2. HAWELLEK, C. (200-1), Ein-sichten. Unveröffentliches Manuskript. KASTEN, H. (2001), Pflege- und Adoptivkinder im Heim. Bamberg: ifb. NIENSTEDT, M. (1998), Pflegekinder. Münster: Votum. O´DONOVAN, C. (2004) Marte Meo in Pflegefamilien. Unveröffentliches Manuskript. ROBBEN, A. (2004), Vom Trauma zum Traumkind. Die Begleitung eines Kindes auf dem Weg zur

pflegefamilie. Weinheim: Unveröffentliche Abschlussarbeit. SCHLEIFFER, R. (2001), Der heimliche Wunsch nach Nähe. Münster: Votum. ERZBERGER, CHR. (2003), Strukturen der Vollzeitpflege in Niedersachsen. Bremen: GISS.

ANSCHRIFT DES VERFASSERS: Dipl. Psych. Christoph Elling (Marte Meo Therapeut) Don Bosco Jugendhilfe, Moorlandstr. 50, 49088 Osnabrück, Deutschland. E-mail: [email protected] • Tel. (0049)-(0)541-1818221.

Page 33: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 33

Meine Arbeit mit Marte Meo Method

PETRA GSELL | Sozialpädagogin, Supervisorin BSO (Publikation demnächst in „Zeitschrift vom Berufsverband für Sozialpädagogik“)

DIE GESCHICHTE VON MARTE MEO Marte Meo aus dem Lateinischen von „mars martis“ abgeleitet, bedeutet im mythologischen

Sinne soviel wie „etwas aus eigener Kraft erreichen“. Dieser Name soll den zentralen Gedanken

der Methode ausdrücken: Menschen zu ermutigen, ihre eigene Kraft zu nutzen, indem sie ihre

Fähigkeiten zu konstruktiven Interaktionen und Entwicklungen erkennen, sie aktivieren und dann

gezielt weiterentwickeln lernen.

Marte Meo wurde 1987 von Maria Aarts auf der Basis ihrer Erfahrungen als Mitbegründerin des

Orion Videohometrainings in den Niederlande entwickelt. Heute ist Marte Meo ein internationales

Netzwerk mit Sitz in Harderwijk, Niederlande. Unterschiedliche Berufsgruppen in verschiedenen

Ländern (Niederlande, Norwegen, Schweden, Dänemark, Frankreich, Deutschland, Indien,

Schweiz) finden Platz innerhalb des Marte Meo Netzwerkes und integrieren Marte Meo in ihre

Arbeit.

DIE METHODE VON MARTE MEO Mit Unterstützung der Videoanalyse werden Alltagssituationen mit den Erziehenden analysiert und Veränderungsmöglichkeiten gesucht, entwickelt und trainiert. Die Methode zeigt anhand von konkreten Erkenntnissen aus der Videoanalyse, wie man Gelegenheiten zur Entwicklung erkennt, welche natürlichen, unterstützenden Verhaltensweisen die Erzeihenden brauchen, um Entwicklung zu ermöglichen und wie dieses Wissen im Alltag des Einzelnen eingebaut werden kann, damit neue Fähigkeiten wirkungsvoll entwickelt werden können. Kernpunkt der Marte Meo Methode sind die Basiselemente. Maria Aarts hat bei gesund entwickelten Familien beobachtet, welche Elemente vorhanden sind und ist auf folgende gestossen:

• Gute Atmosphäre - Guter Tonfall, Gutes Gesicht, Blickkontakt, Körpersprache. • Initiative folgen - Das Kind zeigt Kontaktinitiativen, das Gegenüber nimmt diese wahr. • Initiative bestätigen - Das Gegenüber reagiert mit Nicken, körperlicher Zuwendung,

Wiederholen des Gesagten, und zeigt dem Kind, dass es wahrgenommen wird. • Initiative benennen - Gefühle und Handlungen des Kindes werden benannt. Somit

werden diese dem Kind bewusst und es bekommt das Gefühl, dass das Gegenüber mit der Aufmerksamkeit bei ihm ist.

• Abwechseln - Das Gegenüber trägt Sorge dafür, dass alle in der Runde Aufmerksamkeit bekommen und dass abgewechselt wird. Das Kind lernt zu warten und zuzuhören.

• Positiv Leitung geben – Anleiten, Ermutigen, Zurückweisen, positive Alternativen bieten, Vermittlung von Sicherheit und Schutz, klare Schlusssignale setzen.

Wichtig ist zudem, dass ich den Erziehenden zeige, wo sie dieses unterstützende Verhalten bereits zeigen und erkläre ihnen, weshalb dies so wichtig für die Entwicklung des Kindes ist. So sehen sie am eigenen Beispiel, wie sie es machen und dies erhöht die Chance, dass sie es in einer

Page 34: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

34 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

nächsten Situation wieder tun. Auch zeige ich ihnen, falls sinnvoll, Möglichkeiten, wo sie es hätten tun können. Die theoretischen Grundlagen der Marte Meo Methode sind unter anderem Erkenntnisse aus der Säuglingsforschung (Stern), die sozial-kognitive Lerntheorie nach Bandura, Entwicklungspsychologien verschiedener Schulen, die Systemtheorie sowie Kommunikationstheorien (Satir).

MEINE ARBEIT MIT MARTE MEO Ich stiess vor 5 Jahren auf Umwegen zu Marte Meo. Zusammen mit dem Personal des Kinderheim Klösterli in Wettingen, wo ich seit 10 Jahren arbeite, war ich in den Niederlanden an einer Weiterbildung. Wir beschäftigten uns mit dem Thema Elternarbeit und wollten uns durch holländische Institutionen inspirieren lassen. Dabei referierte ein Familienarbeiter über Videohometraining, das Vorläufermodell der Marte Meo Methode. Zurück in der Schweiz begann ich mich über eine mögliche Ausbildung in der Schweiz zu informieren. Die BFF Bern bot zu dieser Zeit zufällig eine Ausbildung unter der Leitung von Maria Aarts an. Diesen Winter schliesse ich die Ausbildung als Marte Meo Supervisorin bei Maria Aarts ab.

DIE ARBEIT MIT FAMILIEN Als Leiterin des internen Sozialdienstes im Klösterli und der Aufgabe, die Eltern in ihrer Erziehungsaufgabe zu unterstützen, ist es mir möglich, zur Familie nach Hause zu gehen. Vorausgesetzt natürlich, dass die Eltern einverstanden sind / der Elternteil einverstanden ist, gehe ich mit dem Kind in sein Elternhaus, dorthin, wo die Probleme auftreten. Die Kinder selber haben sich bisher immer sehr gefreut auf diesen „Ausflug“ und kamen gerne mit. Zu Hause filme ich die Eltern mit dem Kind. Je nach Aufgabenstellung geht es darum, eine geführte oder eine freie Aktivität zu filmen. So machen sie entweder ein Spiel zusammen, essen Zvieri oder machen Aufgaben miteinander. Nach 10 Minuten Filmen schalte ich meine Kamera aus und bleibe mit dem Kind noch eine Weile da. Eine Woche später gehe ich mit der ausgewerteten Filmsequenz ohne das Kind zu den Eltern und zeige ihnen ausgewählte Sequenzen, in denen ich Marte Meo Informationen gut vermitteln kann. Dabei setze ich bewusst an den Stärken und an gut funktionierenden Interaktionen zwischen Eltern und Kind an. Die Aussage einer Mutter hat mir gezeigt, wie wichtig und vertrauenbildend, vor allem zu Beginn der Arbeitsbeziehung, positive Rückmeldungen sind. Mit Tränen in den Augen sagte sie: „Seit Jahren hat mir niemand mehr gesagt, dass ich auch etwas gut mache mit meinen Kindern…“

AUSGANGSPUNKT MARTE MEO: DIE FRAGE DER ELTERN/BEZUGSPERSON Ausgangspunkt bei der Arbeit mit Marte Meo ist immer die Frage der Eltern oder der Bezugsperson. Die eine Mutter zum Beispiel hatte grosse Probleme damit, weil ihr 6-jähriger Sohn, der bei uns im Heim lebt, ihr schlecht gehorcht und frech zu ihr ist. Als ich die erste Filmsequenz auswertete, fiel mir auf, dass sie stark mit sich beschäftigt ist und emotional weit weg ist von ihrem Kind. Dies zeigte sich darin, dass sie z.B. beim gemeinsamen Kneten mit Plastilin stark mit ihrer Knetfigur beschäftigt war und erst nach mehrmaligem Stellen derselben Frage auf ihren Sohn einging. Oder sie gab ihm sehr stark vor, was er kneten könnte und übersah seine Ansätze für Eigeninitiative. Oder sie erklärte ihm, wie er den Knet auswallen könnte, obwohl seine Aufmerksamkeit schon beim Ausstechen war. So geht es bei Marte Meo in der Arbeit mit den Eltern um das Erlernen neuer elterlicher Fähigkeiten. Bei dieser Mutter ging es konkret darum, dass sie auf die Initiativen ihres Sohnes achten lernt und so in die Welt des Kindes eintauchen kann. Hier eigneten sich die Videobilder

Page 35: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 35

gut, auf denen wir schauen konnten: Was tut er hier gerade; was will er wohl mit der Ausstechform; was hat er hier gefragt, etc. Eine Woche später ging ich mit dem Kind wieder nach Hause. Diesmal hatte die Mutter die Aufgabe, die Initiativen ihres Sohnes zu benennen („Aha, jetzt wallst du den blauen Knet aus“ – „Mhm, du nimmst den Tannenbaum und stichst den Knet aus…“). Was hier vielleicht nach mühsamer Kleinstarbeit klingen mag, sind in Wirklichkeit natürliche, unterstützende elterliche Verhaltensweisen, um Entwicklung beim Kind zu ermöglichen. Wenn ich im nächsten Film sehen kann, ob die Mutter verstanden hat, was ich ihr mitteilen wollte, bzw. ob sie meine Information benutzen kann, können wir einen Schritt weitergehen. Eine Marte Meo Beratung dauert in der Regel 2-3 Monate.

DIE ARBEIT MIT DEN SOZIALPÄDAGOGINNEN AUF DER GRUPPE Auf der Gruppe geht es einerseits darum, Gruppensituationen zu filmen und mit dem Team auszuwerten. Das Anliegen eines Teams war es z.B., dass sich durch das Filmen die unruhigen Tischsituationen positiv verändern können. Dazu eine Rückmeldung des Teams:

„Durch dieses Training haben wir einige Erkenntnisse im Umgang mit den Kindern und Jugendlichen und im Führen der Gesamtgruppe während dem Essen gewonnen. Die Perspektive von aussen ermöglichte uns, die Auswirkungen unseres Verhaltens auf die Gruppendynamik zu analysieren. Durch die Auswertung von Petra Gsell erhielten wir diverse Anregungen zum Führen der Gruppe. Zudem konnten wir einige Ressourcen unseres Verhaltens entdecken. Das Herauspicken positiver Aspekte bestärkt und gibt Sicherheit.“

Andererseits machen einzelne SozialpädagogInnen, die entweder den Basiskurs absolvieren oder sich bei mir zur Marte Meo Beraterin/Berater ausbilden lassen, Aufnahmen von verschiedenen Situationen mit einem oder mehreren Kindern/Jugendlichen. Mit Ihnen werte ich die Videoclips aus und wir schauen: was zeigt das Kind und wie können sie es auf der Gruppe in seiner Entwicklung unterstützen.

DIE STÄRKEN DER METHODE Das Hilfreiche an der Arbeit mit Bildern ist unweigerlich, dass ich mit den Eltern über eine Situation sprechen kann, die wir beide sehen und ganz ähnlich wahrnehmen können. Bei der Arbeit mit Bildern wird der Interpretationsspielraum viel kleiner und die Überprüfbarkeit der Auswirkung einer Intervention ist sehr gross. Entwicklungsschritte werden sichtbar. So kann ich einer Mutter am Schluss der Beratung Bilder zeigen, wie sie früher mühsam mit dem Kind Hausaufgaben machte und wie das Kind jetzt mit einem gewissen Stolz im Gesicht auf die positiven Verstärker der Mutter reagiert. Auf der sozialpädagogischen Gruppe kann ich den MitarbeiterInnen z.B. eine Tischsituation zeigen. Dies bietet die Gelegenheit, dass sie sich von Aussen betrachten können und sich in Ruhe über Ursache und Wirkung ihres Verhaltens Gedanken machen können. Alle sehen die Situation aus der selben Perspektive, was neue Strategien planen lässt. Mit einzelnen Kindern / Jugendlichen kann Marte Meo für die Erziehungsplanung hilfreich sein. In relativ kurzer Zeit kann ich mir ein umfassendes Bild über den Entwicklungsstand des Kindes machen und es gezielt fördern. Alle Teammitglieder haben durch die Videoclips die Möglichkeit, sich ein ähnliches Bild zu machen, der Interpretationsspielraum wird kleiner und

Page 36: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

36 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

die Chance, dass alle am „gleichen Strick ziehen“ wird dadurch grösser. Entwicklungsfortschritte werden mit Marte Meo überprüfbarer. Marte Meo kann in jeder Berufssparte angewendet werden (Schulen, Heime, Psychiatrie, Kindertagesstätten, Altersheime). Marte Meo lässt sich auch gut mit einer Reihe anderer Verfahren anwenden (z.B. dem Systemischen oder Lösungsorientierten Ansatz). Maria Aarts sagt jeweils, dass Marte Meo dem bereits Gelernten und Gekonnten etwas Positives hinzufügt, jedoch nichts wegnimmt.

DIE GRENZEN DER METHODE Marte Meo bedingt eine gewisse Offenheit der Beteiligten dem Medium Video gegenüber. Bei den 10 Familien, mit denen ich bisher gearbeitet habe, gab es eine Mutter, die sich durch die Kamera so stark blockiert fühlte, dass wir ohne Kamera weiterarbeiteten. Zudem gab es einige Familien, die in meinen Augen zu wenig Gewinn aus der Arbeit ziehen konnten. Dies waren Menschen, deren Lebenssituation so belastet ist, dass sie aktuell keine Kraft für Entwicklung haben.

AUSBILDUNG IN DER METHODE Die Ausbildung gliedert sich auf verschiedene Ebenen:

• Basiskurs für PraktikerInnen; • Ausbildung zum Marte Meo Therapeuten / Therapeutin, bzw. Beraterin / Berater; • Ausbildung zur Marte Meo Supervisorin / Supervisor; • Ausbildung zum lizenzierten Marte Meo Supervisor / Supervisorin.

Die Inhalte der Ausbildung sind:

• Kennenlernen der Basiselemente; • Erstellen einer Videointeraktionsanalyse; • Erstellen einer professionellen Diagnose; • Reviewfähigkeit.

INFORMATION:

Ich selber biete ebenfalls Marte Meo Ausbildungskurse an. Bei Interesse bin ich erreichbar unter: Petra Gsell, [email protected].

LITERATUR UND LINKS: • MARIA AARTS - „Marte Meo. Ein Handbuch“. Aarts Productions 2002, Harderwijk, Niederlande. ISBN 90-75455-06-2. Information: e-mail [email protected]; web site: www.martemeo.com. • PETER BÜNDER - „Marte Meo - Video-Training“. Kommunikationstraining und Entwicklungsförderung. Für Familien und familien-ähnliche Systeme. Kölner Verein Eigenverlag, 1998. Information: e-mail [email protected].

WEBSITES: Weitere Information finden Sie auf den internationalen und deutschsprachigen Websites: www.martemeo.com (Marte Meo International, Harderwijk, Niederlande); www.martemeo.ch (der Schweiz); www.martemeo.de (Deutschland); www.nmmi.de (Deutschland).

Page 37: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 37

Marte Meo in der Jugendhilfe in Monheim

ELFI BÄR | Marte Meo Supervisor

BERND STADE | Marte Meo Supervisor

WER SIND WIR:

ELFI BÄR: Seit 1987 arbeite ich in Monheim als Sozialarbeiterin der AWO Mettmann mit besonders schwierigen Familien. (SPFH, Erziehungsbeistandschaft)

BERND STADE: Familienbildungsarbeit und SPFH in Leverkusen. Seit 1996 SPFH und Erziehungsbeistandschaft in Monheim

WIE WIR ZU MARTE MEO KAMEN

Durch unsere damalige Supervisorin, ANNEGRET SIRRINGHAUS-BÜNDER, sind wir auf die Marte Meo Methode neugierig geworden und haben die Ausbildung zum Marte Meo therapist bei ihr und PETER BÜNDER absolviert.

UNSERE AUSBILDUNG ZU SUPERVISOREN Unsere Begeisterung für Marte Meo und unsere gute Kooperation hat uns motiviert, im eigenen Verband die Methode der Fachberatung und den Leitungskräften der AWO Kitas vorzustellen. Die Resonanz war so groß, daß daraus unser Wunsch entstand die Supervisionsausbildung zu machen und Erzieherinnen im eigenen Verband zu Marte Meo Therapeuten auszubilden. MARIA

AARTS ermöglichte uns die Supervionsausbildung bei ihrer Schwester JOSJE AARTS, die für den Bereich Kitas im internationalen Netzwerk zuständig ist.

WIE SETZEN WIR MARTE MEO IN UNSERER ARBEIT EIN? Wir arbeiten heute in der Familienarbeit ausschließlich mit der Marte Meo Methode. Zu unseren Klientel gehören:

Page 38: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

38 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

• Stieffamilien • Familien mit erheblichen Erziehungsproblemen • Minderjährige Mütter / Väter • Familien mit Kindern die besonderen Entwicklungsbedarf haben (autistische Kinder,

ADS, sprach und hörgeschädigte.)

AUSBILDUNG VON MARTE MEO THERAPEUTEN IM VERBAND (AWO) Zur Zeit bilden wir die zweite Gruppe von Erzieherinnen zu Marte Meo Therapeutinnen bei der AWO Mettmann aus.

AUSBILDUNG VON MARTE MEO THERAPEUTEN IM RAHMEN DES PROJEKTES MO.KI IN MONHEIM

Das Projekt wurde im Marte Meo Magazine Januar 2005 von Inge Nowak beschrieben.* In Absprache mit der Projektleitung INGE NOWAK übernehmen wir die Ausbildung jeweils einer Marte Meo Therapeutin pro Kita. Die anderen interessierten Erzieherinnen erhalten die Möglichkeit das Zertifikat als Marte Meo Practitioner zu erwerben.

WAS HAT SICH IN UNSERER ARBEITSWEISE DURCH MARTE MEO VERÄNDERT? Zunächst ist die genaue und differenzierte Diagnose von Elternfähigkeiten und Kindentwicklung aufzuführen. Dies führt zu einer schnelleren und sichereren Einschätzung der familiären Situation. Es wird schnell deutlich was in der Familie erforderlich ist und wie man es umsetzt. Die Fallorganisation und die Strukturierung des Beratungsprozesses ist zielgerichteter geworden. Der jeweilige Arbeitspunkt steht im Fokus der Beratung. Der Erfolg / Prozeß wird mit Bildern für Eltern, Erzieherinnen, Pädagogen, Lehrern gut sichtbar und nachvollziehbar. Das Jugendamt bekommt über die Dokumentation der Beratungsarbeit mit Video eine Qualitätssicherung.

DIE RESONANZ DER FAMILIEN UND PÄDAGOGEN AUF DIE MARTE MEO METHODE

a. Fort und Ausbildung von Erzieherinnen • Die Marte Meo Methode ist sehr gut zu gebrauchen, wenn wir an der Veränderung von

verhalten bei Kindern arbeiten wollen. • Video ist ein sehr gutes Medium, um Situationen und Verhalten von Kindern aber auch von

Erzieherinnen erkennbar zu machen. • Wir waren erst sehr skeptisch, daß die scheinbar einfachen Dinge, wie zum Beispiel

Initiativen benennen, einen so wirkungsvollen Effekt haben. Jetzt eigentlich noch mehr aus der Einrichtung die Fortbildung haben.

• Die Erkenntnisse aus den Videoclips sind sehr schnell umsetzbar. • Die Methode setzt auf der Handlungsebene an. • Das Medium kann hervorragend für die Elternarbeit genutzt werden. • Die Probleme sind besser und schneller erkennbar. • Die Entwicklung der Kinder wird gefördert. • Die Methode bietet Handwerkszeug, um Probleme in der Einrichtung zu lösen und auch

Eltern aufzuzeigen, was ihr Kind schon entwickelt hat und was es noch lernen muß. • Für die Prävention eine gute Methode. Früh intervenieren, um Jugendhilfekosten

einzusparen.

b. Familien

Page 39: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 39

• Im laufe der Marte Meo Beratung sind wir immer sicherer im Umgang mit unseren Babys geworden.

• Wir waren erstaunt daß das Benennen der Initiativen so große Wirkung zeigt. • Ich bin auf unerwünschtes Verhalten nicht eingegangen, um es nicht zu verstärken. Jetzt

weiß ich dass ich erst die Initiative bestätigen und dann lenken muß. • Wir waren froh daß wir als Eltern selbst was machen konnten und nicht nur das Kind in

Behandlung zu schicken. (Eltern eines autistischen Kindes) • Es hat unserer Familie sehr gut getan mit der Methode zu arbeiten.

WAS HABEN WIR PERSÖNLICH DURCH MARTE MEO GEWONNEN? • Ich bin zufriedener mit meiner Arbeitsweise • Ich hab gelernt meine persönlichen Fähigkeiten zu sehen • Marte Meo hilft mir meine Prozesse besser zu strukturieren • Ich habe gelernt mich deutlicher zu präsentieren • Ich habe Sicherheit gewonnen im Einschätzen elterlicher Fähigkeiten und Kindentwicklung • Wir haben unsere Kooperation schätzen gelernt und Spaß an der Arbeit • ich habe das Gefühl immer noch Neues zu lernen bei Dingen die ich vorher schon geglaubt

habe zu wissen • Wir sind allen dankbar, die uns auf unserem Marte Meo Weg so erfolgreich begleitet haben.

* Sehe: INGE NOWAK, Mo.Ki – Noheim für Kinder gewinnt den ersten Präventionspreis, MARTE MEO MAGAZINE

2005/1, s. 6 ff. VANESSA SCHLEVOGT, The Pilot Project: „Mo.Ki – Monheim for Children“(Monheim für Kinder) in Germany, MARTE MEO MAGAZINE 2005/1, s. 9 ff.

Eindhoven, Week 5/2006: Basic Training Course on Marte Meo Therapist Level (start 30-1-2006, 10.00 h / end: 2-2-2006, 15.00 h)

[Eindhoven, week 5/2006] At the new residence of Marte Meo International in Eindhoven, The Netherlands, the yearly ‘Starters Course’ shall be given again. Course leaders, Maria Aarts and Josje Aarts., shall perform in basic English language. In week 7 a course in German will be held (see page 42). From the (temporary, flexibel) programme: • Every participating trainee will get half an hour individual training, specifically in interaction analysis on video material. He/she will learn to make a clear professional diagnosis on film material, and to develop a good ear for the question of the parent or professional. The trainee will learn how to produce a work list for this specific child/family/client. • Lessons on how to select the right Marte Meo information on developmental support, which is connected to the question from the parent/professional, shall be thaught. • Training will be given on using checklists of the “Marte Meo. Basic Manual” in everyday practice. For this purpose films from your own clients can be used to practice with. • Children with special needs: films from the participants will be used to give an overview of the newly developed Marte Meo information (Autism). • Reviewing skill lessons shall be given, using the review checklist from the book “Marte Meo. Basic Manual”; trainees will be given the elements of reviewing skills. • A presentation on the Marte Meo Quality Improvement Projects in day care, schools and institutions. • A first insight into the new Marte Meo School Programme and the accompanying checklists. • An overview from the newest Marte Meo International developments. Preparation: Each trainee can bring in one film (5 minutes) on VHS /DVD from his/her own client group. When a trainee will not have a film he/she can prepare a specific question. Place: Eindhoven, The Netherlands. Information at the website: www.martemeo.com > Courses & Presentations > Trainingweeks > Week 5. Or for information mail to: [email protected].

Page 40: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

40 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

A New Early Intervention Parenting Information Pack

in Health Service Executive, Dublin, Ireland:

“Getting to Know Your Baby”

COLETTE O'DONOVAN | Licensed Marte Meo Supervisor In March 2005 the Táiniste and Minister for Health & Children, Mary Harney T.D., launched

“GETTING TO KNOW YOUR BABY”, a new parenting information pack to promote and support parenting

and child development. The pack was developed by Public Health Nurses, Rowlagh Health Centre,

Dublin West, in conjunction with the Marte Meo Project, Health Service Executive, Northern Area,

Dublin.

Pictured with MARY HARNEY TD, An Tánaiste and Minister for Health & Children, on the occasion of the launch of the Getting to Know Your Baby early intervention parenting information pack by the Health Service Executive South Western Area, are: (back L-R): STASIA CODY, Director of Public Health Nursing; ANNO’NEILL, Public Health Nurse; EILEEN O’FARRELL, Public Health Nurse; (front L-R): COLETTE O’DONOVAN, Coordinator Marte Meo Project (HSE Northern Area) and CATHERINE CAREY, Public Health Nurse. The pack, which aims to promote and support parenting and child development, was developed by public health nurses in Rowlagh Health Centre in conjunction with the Marte Meo Project (HSE Northern Area) for the social, emotional and communication development of children.

Page 41: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 41

HELP TO ESTABLISH POSITIVE INTERACTION BETWEEN PARENTS AND CHILD In 2001, a group of eight Public Health Nurses and the Area Medical Officer participated in the Marte Meo Communication Skills Training Course. This course facilitates professionals to analyse and develop their own practice to meet the needs of service users. The training comprised of six sessions, one day per month. Marte Meo analyses interaction connected to child development, therefore the nurses made many films of families that they worked with. Initially the training focused on parental interaction that supports development and during the training concrete information was given to nurses in relation to children’s developmental needs and on how to give parents advice in a concrete and understandable way regarding their children’s development and any concerns they may have. The main focus of the training was on interaction in relationships at various levels. By understanding and then emphasising these aspects in their work, Public Health Nurses can help to establish positive interaction between parents and child; something which is vital to the child’s development.

NEW CHALLENGE: TO DEVELOP A SIMPLE, UNDERSTANDABLE, USEABLE INFORMATION PACK Due to the level of concern that the nurses had in relation to poor parenting skills with the vulnerable clientele in their area of work, following their training they were inspired to find a way of using the information on social and emotional development with parents of new babies as a form of early intervention and prevention. This became our new challenge, to develop an information pack for parents that would be simple, understandable and useable. Some time previous I had seen the Trondheim Project “Enhancing the Competence of Parents” and was very impressed with the simplicity and yet the detail of this information. Therefore using the Trondheim information as a base, the work began for us to model a pack suitable for use in Ireland. This was a slow process as it was vital that the information would be concrete, understandable and user-friendly. The pack consists of a cover wallet which holds nine information leaflets. The information is based on the philosophy of Marte Meo’s positive and supportive parenting skills with the various stages of development up to six years of age. The pack works best hand-in-hand when the nurse has developed the “Marte Meo Eye” to support parents in a solution focused way. The first leaflet gives general information on “Getting to Know Your Baby”. The other eight leaflets are specific to different developmental stages:

THE NINE LEAFLETS OF THE PACK: Leaflet: “Things to Know…”

Leaflet 1: When your baby is about 2 weeks

Leaflet 2: When your baby is about 6 weeks Leaflet 3: When your baby is about 3 months

Leaflet 4: When your baby is about 4-9 months Leaflet 5: When your baby is about 9-12 months

Leaflet 6: When your child is about 18 months Leaflet 7: When your child is between 2 & 4 years

Leaflet 8: When your child is between 4 & 6 years

Page 42: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

42 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

PARENTS CAN DIARY THEIR ACTIVITIES WITH THEIR BABIES Written with clear, simple instructions and explanatory illustrations, the pack contains a range of positive parenting tips as well as contact details for the local Public Health Nurse. The pack also allows parents to diary their activities with their baby, record developmental milestones, chart their baby’s weight, and also include photographs as a pictorial record of their child’s growth. The cover wallet, the general information leaflet and leaflet No.1 are given to the parents by the Public Health Nurse on her initial visit to the family home following the birth of the baby. On each subsequent visit or at the different developmental clinics, the nurse gives the parents the remainder of the leaflets suitable to the child’s stage of development. The leaflets give the nurse the opportunity to focus and discuss with the parents how to support the child’s development in daily interaction moments, therefore transferring information at primary prevention level.

CONSIDERABLE INTEREST FROM OTHER COMMUNITY SERVICES Three of the nurses involved in developing the pack have just completed some training to use film with parents in parenting groups. These films are used by the nurses to identify for parents, what is supportive interaction and how they can best support their child’s development in daily interaction moments at different developmental stages. It is hoped in the future to evaluate the effects on the child’s development following the delivery of this information in a specific area. There has been such considerable interest in the pack from other community services, that it is now being reprinted with a view to it being more widely available.

Eindhoven: Woche 7, 2006 Basisausbildungswoche für Marte Meo Therapisten (Start: 13-2-2005, 10.00 Uhr / Ende: 16-2-2005, 15.00 Uhr)

[Eindhoven, Woche 7/2006] In Woche 7 (2006) werden Maria Aarts und Josje Aarts eine Basisausbildungswoche für Marte Meo Therapisten organiseren. Sprache: Deutsch. (Sehe die ausführliche Programmvorstellung auf Seite 39). Diese Basisausbildungswoche in Woche 7 wird innerhalb kurzer Zeit zum 2. Mal organisiert, weil viele Interessierten die vergangenem August nicht eingeschrieben werden könnten oder im Urlaub waren, darum gebetet haben. Die Ausbildungswoche wird stattfinden in dem neuen ‘Marte Meo Haus’ am Molenveld 18 in Eindhoven. Das Programm wird einigermaßen aussehen wie beschrieben auf Seite 39. Jedoch der persönliche Anteil der Teilnehmer wird bestimmt auch andere interessante Subjekten berühren. Also, wie üblich wird das Programm flexibel eingeteilt mit vielen Möglichkeiten für spontanen Anteil der Teilnehmer. Jeder Student wird eine halbe Stunde individuelle Training bekommen. Gelernt wird professionele Diagnosen und Arbeitslisten zu machen. Man lernt die richtige Marte Meo Information in Entwicklungsunterstützung selektieren. Die Checklisten aus dem ‘Marte Meo. Ein Handbuch’ lernt man kennen und benützen. Selbstverständlich werden Autisme, Schulprogramm u.s.w. behandelt. Preparation: Jeder Kursist darf einen Film zeichen (5 Minuten dauer; VHS oder DVD) von eigener Klientengruppe. Wenn keiner Film vorhanden ist darf der Kursist eine spezifische Frage einbringen. Infor mation: www.martemeo.com > Short News,

und: www.martemeo.com > Courses & Presentations > Training Weeks. Sofort registrieren ist ebenfalls möglich an dieser Stelle. Auskünft wird Maria Aarts auch per e-mail geben: [email protected].

Page 43: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 43

FORSTYRRELSER OG PROBLEMER

Usikkerhet, problemer og bekymringer hos omsorgspersonen viser seg ofte som forstyrrelser i samspillet med barnet. Når dialogen mellom barnet og omsorgspersonen blir forstyrret, og de taper anerkjennende nysgjerrighet på hverandre, ser kollapsen ut til ytterlige å befeste et lite funksjonelt samspill for barnet. Det gir tilsvarende lite mestringserfaring for omsorgspersonen. Barnet med sin måte å reagere på, utløser mer av den voksenatferd som barnet minst trenger. Samspillet blir sirkulært negativt forsterket. Et eksempel er det hyperaktive barnet som utløser at omgivelsene også blir aktive og kommer på etterskudd i «nei-sirkler». Det blir et energistoppende, heller enn et anvisende og anerkjennede samspill. Et annet eksempel er det passive barnet som gir svake og vanskelig tolkbare signaler, som enten blir oversett eller møtt med mange spørsmål fra den voksnes fokus. Grunntendensen i det regenererende samspillet vil kunne bli avgjørende for barnets utvikling. Skal den tendensen bli utviklingsfremmende, må den voksne «kvalifisere» seg for barnet og dets prosesser. Det gir omsorgspersoner to utfordringer. Den første gjelder relasjonsberettigelsen, jeg–du-forholdet: Godtas jeg slik jeg er i relasjonen? Det er spørsmål om den betingelsesløse

MARTE MEO: en veilednings- og behandlingsmetode

(Part II)

Analyser av video-opptak av samspillet mellom omsorgsperson

og barn danner utgangspunkt for veiledning og behandling. Terapeuten balanserer mellom å formidle ideer og gi rom for at

den andre får reagert på informasjonen

REIDUN HAFSTAD & HALDOR ØVREEIDE, Marte Meo Lincensed Supervisors

(Institutt for familie- og relasjonsutvikling, Os)

(Part I was published in MARTE MEO MAGAZINE 2005/2, page 29 et seq.)

Page 44: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

44 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

anerkjennelsen, uten krav til prestasjoner og andre forutsetninger. Relasjonsakseptet er et spørsmål som må tankeleses og besvares uten at det stilles av den som trenger svaret. Barnets ulike omsorgsbehov og krav på beskyttelse må aktivt sees og vises av den voksne. Slik erfarer barnet sin verdi ut fra de handlinger som foretas av den voksne i relasjonen. I det øyeblikket barnet må stille spørsmålet vil svaret være preget av usikkerhet, og det må derfor stilles igjen. Det oppstår sirkulær usikkerhet i relasjonen. Mange barneproblemer vil ha sam-menheng med relasjonell usikkerhet. Uten trygghet på at det kan gis et anerkjennende svar, vil mye av barnets energi gå med til å prøve ut sin verdi i en forsterkende utrygghetssirkel. Målet for barnet er å unngå trusselen om å bli ekskludert fra relasjonen. Barnets grunnleggende avhengighet av voksnes omsorg gjør dette i siste instans til et overlevelsesspørsmål for barnet. Derfor forbruker barnet mye energi om det oppstår relasjonell usikkerhet. Den andre utfordringen gjelder barnet som kompetent subjekt i relasjonen og i forhold til omverden: Utvikler jeg meg? Dette uttrykker barnets behov for veiledning og anerkjennelse i forhold til mestring. Det er et spørsmål om den voksnes deltakelse, anvisning og regulering i barnets nærmeste utviklingssone (Vygotsky, 1978). Det er både en prosess og et produktspørsmål. Det er søken etter støtte på veien til mål som settes både av barnet og omsorgspersonen. Barnet søker med dette spørsmålet etter informasjon som det kan bruke i sin mestring av sitt forhold til omgivelsene, deri å innfri forventinger. Er den voksne anvisende og informasjonsgivende til stede i barnets prosess? Blir kravene til mestring for store eller for små? Hjelpes barnet på en anerkjennende og motiverende måte? Omsorgspersonens atferd vil avgjøre hvilke erfaringer barnet får med dette andre spørsmålet, som kan stilles direkte av barnet, men som ofte indirekte må tolkes av den voksne ut fra det fokus barnet har og den atferden det utviser overfor situasjonen. For alle som skal ha en utviklingsstøttende posisjon, krever det en fin balansegang mellom de svarene som gis på disse to grunnspørsmålene som ofte må håndteres i en og samme prosess. Blir barnet akseptert i alt det gjør og oppviser, uten krav til gjensidighet og ytelser, vil det gi utilfredsstillende svar for barnet på mestringspørsmålet, og barnet må selv finne sitt nivå for mestring. Det kan bli forstrukket og parentifisert, eller vise en funksjon under dets potensielle nivå, og forbli i en «symbiotisk» posisjon. Får barnet hovedsakelig anerkjennelse og eksistensberettigelse i relasjonen ut fra mestring, vil dette kunne skape dyptgående relasjonell usikkerhet. Det kan gi seg utslag i utprøvende, så vel som servil atferd fra barnets side, gjerne med konsentrasjonssvikt og et dårlig skille mellom prestasjoner og egenverdi. I arbeid med voksne med psykiske problemer kan vi ofte gjenkjenne at det har vært slike ubalanser i klientens forhold til sine tidligere omsorgspersoner. Når foreldre og andre i omsorgsposisjon opplever et problem ved barnet eller i relasjonen, er det et problem som er innenfor deres sosiale ansvarsområde. Det utløser krav til handling i en usikker situasjon, og spørsmål om skyld for at problemet har fått utvikle seg vil oppstå. Skyld for mulige negativt benevnte konsekvenser er et individuelt følt problem, så vel som et sosialt spørsmål som skal forklares for omgivelsene og som også lett utløser skam. Omsorgspersoner som blir opptatt av skyldspørsmål ender ofte opp i å fraskrive seg skyld og ansvar, og komme i objektposisjon, ved å tillegge andre skyld og ansvar. «Hadde det ikke vært for den faren ...»,

«Hadde det ikke vært for den læreren ...», «Hvis han bare kunne være litt snillere», «Hvis dere

bare kunne behandle ham». Omsorgspersonen opplever ikke lenger seg selv som relevant til å påvirke problemet. Alternativt kan en plassere skyld hos seg selv og bli opptatt av egen utilstrekkelighet og av «feil» en har gjort. Begge posisjonene er lite hensiktsmessige for barnet. Den første fører til oppgitthet og manglende nysgjerrighet på hva de kan gjøre for å påvirke. Den andre fører til en selvhenførende og usikker holdning overfor barnet, og plasserer barnet i en symmetrisk posisjon til omsorgspersonen. Ofte pendler en mellom disse ikke-støttende posisjonene. Når barns problemer skal løses eller lindres, krever det at omsorgspersonen i

Page 45: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 45

relasjonen til barnet er et stabilt subjekt som tar ansvar for å utvikle den tilstanden barnet er i. (Dette temaet er nærmere analysert i Hafstad & Øvreeide, 1998.) Ved å være opptatt av hva det er barnet trenger av støtte nå og fremover, slik en gjør ved Marte Meo-metoden, kan vi komme unna diskusjoner om årsak og skyld, og kan støtte omsorgspersonen over i subjektposisjon. I det følgende vil vi beskrive noen utforminger av barns problemer slik de kan fremtre når vi analyserer samspillproblemer ut fra dialogelementene. Beskrivelsene må ikke forveksles med, eller settes opp mot andre klassifiseringer ut fra barns atferd. Dette er praktiske «diagnoser» og hypoteser for å arbeide med barnet ut fra dialogen og relasjonen til ansvarlige voksne. Andre, mer tradisjonelle diagnoser, kan være med på å danne grunnlag for hvilke interaktive hypoteser som er relevante. Som nevnt vil alle barneproblemer ha sin interaktive utfordring, uavhengig av om det er biologiske, somatiske, eller relasjonelle forhold som danner grunnlaget. Dialogen og utviklingsstøtten kan alltid optimeres. Marte Meo-metoden vil derfor ha relevans ved de fleste typer av barneproblemer både alene og kombinert med andre behandlingsmetoder, og det kan forebygge samspillmønster som danner grunnlag for senere psykiske problemer.

Barn med svake og vanskelig tolkbare signaler Barn som av ulike grunner, konstitusjonelt eller sosialt, har svake og vanskelig tolkbare signaler, utløser usikkerhet hos omgivelsene. Usikkerheten fører ofte til at en overser eller overtolker barnets initiativer og følelser. Omsorgspersonen kan bli vag, spørrende og lite beskrivende av barnets og sine egne handlinger og opplevelser. Alternativt kan barnet bli møtt med ikke-tilpassede, dominerende reaksjoner i forhold til hva som er barnets behov. Barnets relasjonserfaring vil være «Jeg er ikke relevant», «Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre», «Jeg

er ‘feil’». Barnet trenger å bli beskrevet i sine handlinger og opplevelser der det faktisk er, uten spørsmål og usikkerhet fra den voksne.

Reserverte og engstelige barn Reserverte og engstelige barn har også ofte vanskelig observerbare initiativer. De har problemer med å se på andre, de observerer gjerne i smug, men vender seg vekk når andre vender seg mot dem. De taper derved mulighet for kontakt og deling av opplevelser, og de får heller ikke med seg tilstrekkelig informasjon om de andre. Barnets relasjonserfaring kan være å ikke ha blitt sett og bekreftet som relevant, eller det har fått for mye oppmerksomhet på seg og derfor vegrer seg. Det reserverte og engstelige barnet har behov for å bli møtt på sitt nivå. Det er derfor viktig å avlese barnets reaksjoner på våre initiativer. Nøytral benevning av barnets fokusering og handlinger kan støtte barnets opplevelse av å være relevant, men uten å være avkrevd å «prestere» noe svar. Slik kan barnet få tydelig veiledning på hva det kan gjøre slik at det kan bli «en del» av det sosiale fellesskapet, uten at det skal være spesielt søkelys på dem.

Sosialt hjelpeløse barn Sosialt hjelpeløse barn har av ulike grunner ikke har lært sosiale spilleregler. De mangler erfaring på ledelse som de har kunnet bruke. Enten har ledelsen manglet, eller så har den vært på et nivå som de ikke har hatt nytte av. De søker derfor heller ikke etter medopplevelse og ledelse, det synes som om de mangler forventninger om at det finnes spilleregler og forutsigbare rammer. Barnet trenger aktiv, tydelig, skrittvis, anerkjennende og tilpasset informasjon om hva som erfares, hva som skal skje og hva som er forventet. En slik veiledning tilhører tidligere utviklingsfaser enn det barnets alder skulle tilsi.

Page 46: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

46 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

Urolige og ukonsentrerte barn Urolige barn har høyt aktivitetsnivå, mange initiativer og få avslutninger. Det kan se ut som at de kompenserer manglende fullførte aktiviteter med nye. De er styrt av sine impulser, de skifter oppmerksomhet raskt og uforutsigbart. Omgivelsene blir dratt inn i dette aktivitetsnivået i forsøk på å følge barnet. Samspillet ender ofte opp i høyt tempo, med omgivelsene i «nei-sirkler» i forhold til barnet. Det urolige barnets relasjonserfaring er «Jeg må, nå, før jeg blir stoppet!», «Det er ikke verdt å

se etter andres reaksjoner for de kan jeg ikke bruke, og de er alltid ‘nei!’». Det urolige barnet trenger tydelig og tett benevning av sine handlinger og opplevelser for støtte til selvregistrering. Det trenger støtte til konsentrasjon ved at den voksne snakker om det som barnet er opptatt av, og så hjelper barnet til å utvide oppmerksomhetspennet ut over det barnet selv er i stand til. Et eksempel er hjelp til å se andre ved å få deres handlinger og opplevelser beskrevet.

Utagerende barn Barn som oppleves som utagerende har gjerne mange, «store» og ikke sosialt tilpassede, og gjerne utprøvende initiativer og reaksjoner. De reagerer ofte sterkt på inntrykk og impulser, og sjekker ikke opp andres reaksjoner. De søker ikke ledelse, kan ikke vente og reagerer ofte på andre med sinne. Ofte ender de opp i sosial isolasjon, som syndebukker, og de har gjerne konsentrasjonsproblemer. Deres erfaringer er å ikke ha blitt sett og reagert på i de «små» initiativer, og de har heller ikke fått hjelp til positiv ledelse. Omgivelsene utløses i «nei-sirkler» eller til å overse, eller i forsøk på eksklusiv kontakt og «forståelse» via snakk om barnets handlinger. Barnet trenger å bli beskrevet i sine handlinger og opplevelse, og trenger ledelse skritt for skritt. Det krever at omsorgspersonen gjør et brudd med sin impuls til å stoppe, avvise eller å «forstå» barnet, for å finne ut hva barnet trenger av medopplevelse og støtte i dette konkrete øyeblikket.

Kontaktavhengige barn Dette er barn som søker sosial bekreftelse i alt. De er styrt av sitt behov for å bli sett og bekreftet. De kan ofte være ukritiske i sin søken etter kontakt. De kan være gode til å utløse dialog, men klarer lite å opprettholde dialog fordi de er mer opptatt av relasjonen enn av innholdet. De blir klengete og ender derfor opp med avvisning som erfaring. Vi kan anta at deres nære relasjonserfaringer har vært «på – av». De har opplevd å kunne utløse gjensidighet med omgivelsene, for i neste omgang å miste dette. Forutsigbarhet er problemet. Barnet bruker derfor mye energi på spørsmålet om aksept eller avvisning. Utagerende og kontaktavhengige barn kan ha lik relasjonell erfaring, mens uttrykkene blir forskjellige. Det kontaktavhengige barnet trenger å bli sett i forkant. Det vil si å bli anerkjennende møtt og beskrevet før det selv krever oppmerksomhet. Opplevelsen av å bli aktivt sett åpner barnets interesse for den andre og den andre får mulighet for å bringe inn temaer for medopplevelse.

Selvsentrerte barn Det selvopptatte barnet blir gjerne omtalt av førskolelærere og lærere, da det er i større sosiale sammenhenger dets problemer blir synlige. Det er barn som kan presentere seg sosialt, ha god konsentrasjon og virke tilsynelatende velfungerende, men har problemer med å gi plass til andre og til å reagere sosialt akseptabelt på andres initiativer. Barnet kan antas å ha erfaring fra å bli eksklusivt sett og bekreftet, men at omgivelsene lite har presentert seg selv og andre for barnet. Det har fått som erfaring å være hovedperson i verden og trenger trianguleringsstøtte til å observere og reagere på andres initiativ og opplevelser. Barnet trenger hjelp til å opparbeide nysgjerrighet på andre og til å presentere sine initiativer på en inviterende måte.

Page 47: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 47

Barn som varierer i funksjon En del barn varierer mer enn normalt i kompetanse og mestring. For omgivelsene blir denne variasjonen uforutsigbar og uforståelig. Vi kan anta at det er barn som har hatt sterke, negative og ubearbeidede erfaringer. Omsorgspersonen kan enten komme til å behandle barnet som mestrende hele tiden og bli avvisende og uforstående når barnet kollapser, eller behandle barnet generelt på et for barnslig nivå. Barnet trenger å bli reagert på ut fra sitt aktuelle repertoar, ut fra hva det konkret trenger av støtte i den aktuelle tilstanden. I tillegg vil det trenge medopplevelse på sine spesielle erfaringer, tap, vold og lignende (Øvreeide, 2000).

Barn med søvnproblemer Små barn som har problemer med å finne sin rytme til å falle til ro, eller som lett våkner og sover urolig, har også ofte dager preget av høy aktivitet og manglende fullføring. I tillegg til tradisjonell veiledning på å håndtere legging og innsovningsstøtte, kan Marte Meo-veiledning rettet mot barnets våkne aktiviteter, være nyttig. Barna trenger hjelp til konsentrasjon og til fullføring av sine aktiviteter i løpet av dagen. Vi har også god erfaring med å filme selve leggesituasjonen med barnet.

Spiseproblemer Mindre barns spiseproblemer kan forklares både ut fra spesielle negative erfaringer barnet har hatt rent fysisk, og/eller at barnet av ulike grunner har utløst omgivelsenes bekymring slik at det har vært under psykologisk press. Ved å filme spisesituasjoner med barnet, kan vi sammen med omsorgspersonen finne muligheter til løsninger. Som oftest dreier det seg om at barnet ikke har fått et subjektforhold til spising. Barnet er blitt «tvunget» eller «lokket/lurt» til å spise og er dermed kommet i objektposisjon der vegring blir en naturlig reaksjon. Barnet trenger støtte til å bli interessert i maten heller enn å ha oppmerksomhet på seg selv og sine prestasjoner.

Barn med autistiske trekk Til tross for tvil om relasjonsorientert behandling har relevans for autistiske barn, benyttes Marte Meo-metoden nå i Skandinavia og Nederland for å optimalisere kommunikasjon med autistiske barn i hjem, barnehage og skole (Aarts, 2002). Det som preger autistiske barn er deres tilsynelatende manglende interesse for samspill med andre. De har problemer med å bli forstått av omgivelsene fordi de mangler evne til å formidle sine hensikter, behov og erfaringer i en sosial ramme. Det autistiske barnet kan få støtte gjennom at omsorgspersonen beskriver dets handlinger og opplevelser, og skrittvis gis hjelp til å se andres reaksjoner og handlinger. Barnet trenger hjelp til å formidle seg sosialt ved at en stiller presise spørsmål som er innenfor barnets erfaringsverden og dets muligheter til å beskrive, slik at barnet kan få positiv erfaring på å dele med andre. Slik kan samspill optimalisere, selv om det ikke nødvendigvis utvikler barnets sosiale responsivitet. Bruk av metoden kan derfor først og fremst sees som et middel for den voksne til å få et mer funksjonelt samspill med det autistiske barnet, selv om det stadig vil kreve høy grad av bevissthet hos omsorgspersonen.

BEHANDLINGSUTFORDRINGER

Når video-opptak brukes som terapeutisk hjelpemiddel, får vi detaljert informasjon om hva som skjer med og rundt barnet. Vi får ikke «sannheten» om hvordan barnet har det, men vi får innblikk i erfaringer barnet gjør, og hvordan barnet organiserer og innstiller seg gjennom de sekvensene som blir vist oss. Det å få så detaljert informasjon om samspillet og prosessene til dem som deltar, påvirker vår forståelse og våre følelser. Terapeuten utfordres spesielt på det å

Page 48: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

48 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

bevare nysgjerrigheten og respekten for omsorgspersonens posisjon. Når vi observerer at den voksne ikke støtter barnet hensiktsmessig, er det lett å «ta parti» for barnet og komme i en belærende og moraliserende posisjon til omsorgspersonen. Triadeutfordringene kan altså bli større ved bruk av film enn ved annen type tilnærming. For mange terapeuter er det en utfordring å holde tilbake impulsen om å rose omsorgspersonen, eller vise «positive» løsningsbilder, for eksempel bilder med blikkontakt mellom den voksne og barnet, mens omsorgspersonen ennå er opptatt av å få vite hva hun/han kan gjøre konkret i de vanskelige øyeblikkene. Når vi driver opplæring i metoden, ser vi ofte smilende terapeuter som viser «gode» bilder og ikke registrerer omsorgspersonens usikre og til dels negative reaksjoner på slike forsøk på «overbevisning». Marte Meo-behandlingen er som nevnt basert på at terapeuten er i en «viter»-posisjon. Det gir en spesiell utfordring i dialogen med omsorgspersonen fordi terapeuten skal balansere mellom å gi sine ideer og å gi rom for at den andre får reagert på denne informasjonen. Det kan være lett å bli «lærer», og sette omsorgspersonen i en «elev»-posisjon, der en stiller spørsmål ut fra terapeutens sentrering og ikke får frem den andres fokus. Da blir Marte Meo-modellen normativ, og ikke et instrument for omsorgspersonen til å gjøre nye oppdagelser og erfaringer i sin mestring av relasjonen til barnet. Skal behandling av barn via veiledning til barnets omsorgsperson lykkes, må denne oppleve seg relevant for barnet, og oppdage at han/hun har noe å gi som barnet trenger. Som oftest er denne opplevelsen til stede fra behandlingsstart, men noen ganger skjer det via den gradvise endringen i samspillet mellom barnet og den voksne. Endringer i barnets atferd kan spores og føres tilbake til omsorgspersonens handlinger ved gjennomgang av filmene. Videobildene er et sterkt virkemiddel til å formidle omsorgspersonens relevans for barnet. Noen ganger erfarer vi i arbeid med metoden at det oppstår «spontane» endringer i relasjonen ved at omsorgspersonen ut fra en enkeltsekvens oppdager sin viktighet for barnet. De spontane endringene kan en ikke forutse, men den erfarne Marte Meo-terapeuten kan i noen grad vite hvilke bilder og sekvenser som kan gi omsorgspersonen sterke relevanserfaringer, og legge til rette for at slike endringer skal kunne oppstå. Trente Marte Meo-terapeuter kan bruke analysemodellen uten filming, hvis det er vanskelig å få til. Måten vi intervjuer om problem og løsninger på vil da være preget av interaksjonsanalyse ut fra dialogelementene. På den måten skaper vi interaktive beskrivelser av omsorgspersonens erfaringer med barnet. Metoden er løsningsfokusert og ser etter fremtidige muligheter heller enn historiske begrensninger. Den er lett tilgjengelig ved at den er anvendbar for terapeuter og veiledere med ulik bakgrunn. Metodebrukerens utvikling av sin egen kommunikasjonskompetanse er avgjørende også for denne metodens potensial. Anvendelsesmulighetene vil variere med kvaliteten av terapeut–klient-alliansen på lik linje med andre metoder (Hubble, Duncan & Miller, 1999). Da opplæring i Marte Meo-metoden skjer via videoveiledning på kandidatens egne veiledningsdialoger, gir det mulighet til også å arbeide med den kommende terapeutens kommunikasjonsferdigheter. Noen erfarer også at metoden ikke passer for dem, og faller fra i opplæringen. Filmopptakene og analysen av samspillet og barnets behov kan også brukes i diagnostisk arbeid. Det kan være nyttig å starte en barnesak med å ta korte filmopptak i barnets naturlige og daglige omgivelser, som hjem, skole og barnehage. På den måten kan samspill-analysen sammen med annen informasjon gi grunnlag for prioritering og valg av metode og tiltak. Marte Meo-metoden er i dag anvendt og anerkjent ut fra sin umiddelbare forståelighet og ved at den kan begrunnes ut fra utviklingspsykologisk teori og empiri. Det vil kunne styrke metodens videre utvikling og legitimitet at den blir forsket på. Det foreligger en rekke mindre kvalitative undersøkelser og rapporter fra bruk av metoden, for eksempel Enoksen og Furuholmen (2001). Dagens brede anvendelse gjør at det foreligger et stort materiale for forskning. Noe er påbegynt i Sverige, der Kjell Hansson, Ingegerd Wirtberg (2004) og Ulf Axberg i nærmeste tid publiserer resultater fra systematisk oppfølging av metoden.

Page 49: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 49

INFORMATION:

REIDUN HAFSTAD og HALDOR ØVREEIDE, Institutt for familie- og relasjonsutvikling IFRU, Pb 148, 5202 Os, Norway • Tlf (+47)-56 30 28 20 • E-post: [email protected].

REFERANSER AARTS, M. (2000). Marte Meo. Basic Manual. Harderwijk: Aarts Productions. ISBN 90-75455-04-6. AARTS, M. (2002). Marte Meo Programme for Autism. Six information sessions on how to stimulate

social and emotional development. Harderwijk: Aarts Productions. ISBN 90-75455-07-0. BERG-NIELSEN, T. S, DAHL, A. A., & VIKAN, A. (2002). Parenting related to child and parental

psychopathology: A descriptive review of the litterature. Clinical Child Psychology and Psychiatry, 7, 529–552. BRAZELTON, T., & CRAMER, B. (1990). The earliest relationship: Parent, infants, and the drama of early

attachment. Mass.: Addison-Wesley. BRÅTEN, S. (1993). The virtual other in infants minds and social feelings. I A. H. Wold (Ed.), The dialogical alternative (ss. 77–97). Oslo: Scandinavian University Books. CRITTENDEN, P. M. (1995). Attachment and psychotherapy. I S. Goldberg, R. Muir, & J. Kerr (Eds.), John Bowlby’s attachment theory: Historical, clinical and social significance (ss. 367–406). New York: The Analytic Press. ENOKSEN, B., & FURUHOLMEN, K. (2001). Barns utviklingssti. Endringsarbeid i utviklingslandskapet –

en pilotstudie av effekten av Marte Meo-behandling. Hovedoppgave: Psykologisk Institutt. Universitetet i Oslo. HAFSTAD, R. (1997). Utviklingsstøttende dialoger i skolen. I I. Helgeland (Red.), Forebyg-gende arbeid i skolen – en pedagogisk utfordring (ss. 135–159). Oslo: Kommuneforlaget. HAFSTAD, R. (2002a). Funksjonsstøttende kommunikasjon med eldre som har svake og vanskelig tolkbare

signaler. Os: IFRU kompendiumserie nr 4. HAFSTAD, R. (2002b). Videobasert kommunikasjonstrening for par. Os. IFRU kompendiumserie nr 5. HAFSTAD, R., & ØVREEIDE. H. (1997). Forståelse og behandling av barn med kontaktforstyrrelser ut fra

Marte Meo-metoden. Psykologisk Pædagogisk rådgiv-ning, 34, 344–358. HAFSTAD, R, & ØVREEIDE, H. (1998). Foreldrefokusert arbeid med barn. Kristiansand: Høyskoleforlaget. HANSEN, B. R. (1991). Den første dialogen. Oslo: Solum. HEDENBRO, M., & WIRTBERG, I. (2000). Samspelets kraft. Marte Meo – möjlighet til utveckling. Stockholm: Liber. HOWE, D., FEARNLEY, S. (2003). Disorders of attachment in adopted and fostered children: Recognition

and treatment. Clinical Child Psychology and Psychiatry, 369–387. HUBBLE, M., DUNCAN, B., & MILLER, S. (1999). The heart and soul of change. Washington, DC: American Psychological Association. NEANDER, K. (1997). Möten i Gryningen. Stockholm: Natur och kultur. ROUG, P. (2002). Marte Meo i praksis. København: Gyldendal uddannelse. RUTTER, M. (1995). Clinical implications of attachment concepts: Retrospect and prospect. Journal of Clinical Child Psychology and Psychiatry, 36, 549–571. SOLLID, S. (1998). En analyse av samspillet mellom et døvblindfødt barn og hans mor. Virum DK: Vikom. STERN, D. N. (1985). The interpersonal world of the infant. New York: Basic Books. STERN, D. N. (1995). The motherhood constellation – A unified view of parent–infant psychotherapy. New York: Basic Books. STERN, D. N. (1998). The process of therapeutic change involving implicit knowledge: Some implications

of developmental observations for adult psychotherapy. Infant Mental Health Journal, 19, 300–308. SØRENSEN, J. B. (2002). Marte Meo metodens teori og praksis. Århus: Systime Academic. TREVARTHEN, C. (1993). An infants motives for speaking and thinking. I A. H. Wold (Ed.), The dialogical alternative (ss. 99–137). Oslo: Scandinavian University Books.

Page 50: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

50 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

VOGEL, A. (1993). Two principles of communication: Co-regulation and framing. I J. Nadel & L. Camaioni (Eds.), New perspectives in early communicative development (ss. 9–22). London: Routledge. VYGOTSKY, L. (1978). Mind in society. Cambridge: Harvard University Press. WIRTBERG, I. (2004) Fält och forskning och om konsten at samverka. Samordning och Marte Meo som

redskap att hjelpa barn som uppvisar samspelsvårigheter i skolan. Psykisk Hälsa. No 1. ØVREEIDE, H., & HAFSTAD, R. (1996). Systemterapeutisk arbeid som utviklingsstøttende dialog, og

Marte Meo-metoden: Styrking av foreldres kompetanse. I S. Reichelt & H. Haavind (Red.), Aktiv psykoterapi – Perspektiver på psykologisk forståelse og behandling (ss. 120–145, 213–242). Oslo: Tano. ØVREEIDE, H. (2000). Samtaler med barn. Metodiske samtaler med barn i vanske-lige livssituasjoner (2. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. ØVREEIDE, H. (2001). Barnet som familietera-peutisk bruker. Fokus på familien, 29, 22–35.

ABSTRACT:

Marte Meo: A Method of Suerpvision and of Therapy Maria Aarts, Netherlands, developed the Marte Meo method for consulting parents and caregivers about their child's development. The key technique is a video-based interaction-analysis of

interactive activities related to the child’s daily living. Selected moments of interaction are used for therapeutic intervention and for guidance to parents. The goal is to restore and promote an open

and more supportive dialogue between adult and child. The method is clearly related to theory on child development. Marte Meo is, in Scandinavia, widely used to treat children’s problems, but also

as a means of supporting development and optimal communication in other relations. In this article we describe how we use the method as a form of intervention related to parental problems. The

article outlines the basic elements of the interaction analysis, as well as describing how typical problems that children exhibit, can be solved. Finally, challenges and possibilities for the therapist

using this method are discussed.

ABOUT THIS ARTICLE: The publisher of the MARTE MEO MAGAZINE is very grateful that the authors and the publisher, the «Norsk Psykologforening», made it possible to re-publish this article in the MARTE MEO

MAGAZINE. We hope that in this way more people in other countries might be able to read the interesting article of Reidun Hafstad and Haldor Øvreeide. Please notice that all rights are reserved to the authors and the Norsk Psykologforening. Part 1 of this article was published in MARTE MEO MAGAZINE 2005/2, Vol. 31, of April 2005. This article was previously published in Norwegian language in: Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2004, Vol. 41, pages 447-456. Further information: Norsk Psykologforening, Storgata 10A • Postboks 8733 Youngstorget • N-0028 Oslo • Norway • Tlf. (+47)-23 10 31 30 • Telefaks: (+47)-22 42 42 92 • E-post: [email protected]. • Web site: www.psykol.no [Editor-in-Chief]

Page 51: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 51

Marte Meo International:

Courses & ReVision Days 2006 In this survey all the ReVision Days and Courses as well as Training Weeks to be organised by Maria Aarts, Marte Meo International, Harderwijk, are displayed. Booking can be done by e-mail ([email protected]), or by fax and phone. But of course the quickest and easiest way is to register at the Marte Meo web site: www.martemeo.com. See for addresses the Colophon in this Magazine (page 3 of the cover), or www.martemeo.com > Contact. Detailed surveys of the programmes of the ReVision Days, Courses and Training Weeks can be found on www.martemeo.com under Courses & Presentations > Training Weeks, or ReVision Courses & Days, or Short News. Under www.martemeo.com > Agenda you will find every event in which Maria Aarts and/or Josje Aarts are involved. Keep an eye on www.martemeo.com for changes in the programmes as well!

TRAINING WEEKS & REVISION WEEKS

2006

BASIC TRAINING COURSE ON MARTE MEO THERAPIST LEVEL Time: Start: 30-1-2006, 10.00 h. / End: 2-2-2006, 15.00 h. (Week 5) Place: Harderwijk, The Netherlands • Price: 750.00. Course leaders: Maria Aarts & Josje Aarts • Language: English Basisausbildungswoche für Marte Meo Therapisten Termin: Start: 13-2-2006, 10.00 U. / Ende: 16-2-2006, 15.00 U. (Woche 7) Ort: Eindhoven, The Netherlands • Gebühr: 750,00. Leitung: Maria Aarts & Josje Aarts • Sprache: Deutsch Special Week for Marte Meo School Programme Termin: Summer 2006 (we keep you informed a.s.a.p.) Place: Eindhoven, The Netherlands • Price: 750.00 REVISION COURSE FOR MARTE MEO SUPERVISORS Time: Start: 27-11-2006, 10.00 h. / End: 30-11-2006, 15.00 h. (Week 48) Place: Harderwijk, The Netherlands • Price: 750.00. Course leaders: Maria Aarts & Josje Aarts • Language: English Preparation: Having a valid Marte Meo Supervisor Certificate

REVISION DAYS

2006

2ND REVISION DAY COPENHAGEN, DENMARK Time: 10-4-2006 Place: Copenhagen, Denmark • Price: 100.00. Course leaders: Maria Aarts, Josje Aarts • Language: Basic English Preparation: Having a valid Marte Meo Certificate 2ND REVISION DAY STOCKHOLM, SWEDEN Time: 28-3-2006 Place: Stockholm, Sweden • Price: 100.00 Course leaders: Maria Aarts, Josje Aarts • Language: Basic English Preparation: Having a valid Marte Meo Certificate 2nd ReVision Day Oslo, Norway Time: will be published a.s.a.p. Place: Oslo, Norway • Price: 100.00 Course leaders: Maria Aarts, Josje Aarts • Language: Basic English Preparation: Having a valid Marte Meo Certificate

Page 52: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

52 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

Available Publications

by Aarts Productions • Marte Meo. Basic Manual – MARIA AARTS (2000)

128 pages, ISBN 90-75455-04-6. Price: 25 • Marte Meo. Grundbog / 2. udgave– MARIA AARTS (2005) - -N E W - -

Extra Chapter with updates.Translation of the ‘Marte Meo. Basic Manual’ by Lone Bakke, Pernille Roug. 136 pages, ISBN 90-75455-10-0. Price: 25

• Marte Meo. Ein Handbuch – MARIA AARTS (2002) Translation of the ‘Marte Meo. Basic Manual’ by Klemens Roloff; text advises by prof. Peter Bünder, dr. Christian Hawellek. 142 pages, ISBN 90-75455-06-2. Price: 25

• The Marte Meo Programme For Aut ism (book & DVD) – MARIA AARTS (2002). Book 96 pages & Video (running time 65 mins). Price: 50

• The Marte Meo Programme For Aut ism (book & video) – MARIA AARTS (2002) Book 96 pages & Video (running time 65 mins), ISBN 90-75455-07-0. Price: 50

• Maria Aarts: EFTA Presentation Berlin 30-9-2004 – Presentation 2004: MARIA AARTS DVD (running time 45 mins), ISBN 90-75455-08-9. Price: 10

• Subscriptions to MARTE MEO MAGAZINE

- In print: regular post delivery, 4 issues. Price: 37 - In Digital format: PDF-file, readable & downloadable with your personal code from the

web site of Marte Meo International, www.martemeo.com, 4 issues. Price: 30

- In print & digital: 4 issues. Price: 42

MARTE MEO MAGAZINE, April 2005/2, Vol. 31. Subjects o. a.: Marte Meo programme for elderly care – Marte Meo in der Altenarbeit – Video Supervision gives better interaction with demented people – Checklist ‘Marte Meo School Programme’, Part I – Marte Meo: en veilednings- og behandlingsmetode, Part I – Marte Meo und gewaltfreier Widerstand (Kongreß Heidelberg) – Participants’ reactions on week 5 (Harderwijk) – Elderly training course Holstebro – Colleague trainer with hearing impairment. Price: 5.

Soon to come: • Marte Meo School Programme – JOSJ E A ARTS. Book & DVD

Aarts Productions Ordering and information: Aarts Productions – Molenveld 18 – 5611 EX Eindhoven – The Netherlands Tel. (+31)-(0)40-246 05 60 – Fax (+31)40-236 48 82 e-mail: [email protected] web site: www.martemeo.com

Page 53: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 53

Marte Meo International MOVED TO EINDHOVEN

From November 2005 on Marte Meo International residences in Eindhoven, The Netherlands, as you can read in

‘…from the Editor’s desk’ (page 3). The new address is: Marte Meo International Maria Aarts Molenveld 18 5611 EX Eindhoven, The Netherlands Tel: (+31)-(0)40-2460560 Fax: (+31)-(0)40-2364882 e-mail: [email protected] or: [email protected]

If you visit us, right in the middle of Eindhoven Centre see our website www.martemeo.com, Short News for a route

description, or see www.Map24.de for a route map.

2nd Edition of the Danish Basic Manual (‘Grundbog’) Available

Marte Meo. Grundbog – 2. udgave (2nd edition) MARIA AARTS (translation: Lone Bakke, Pernille Roug) Publisher: Aarts Productions, The Netherlands ISBN 90-75455-10-0 136 pages. Price: 25.00.

The first edition of the Danish edition of the ‘Marte Meo. Basic Manual’ was sold out this summer. Therefore, a second edition of the ‘Marte Meo. Grundbog’ was prepared and became available in November. Some people immediately bought on our website (www.martemeo.com), a case of books was delivered at the Danish Marte Meo organisation (Marte Meo Foreningen I Denmark), and sale premiere was certainly at the ‘Schizofrenidagene’ in Stavanger, a three days congress about Schizophrenia (9-11 November 2005). Maria Aarts gave three afternoon workshops in Stavanger and two plenary sessions. Several hundred participants heard and saw Maria’s Marte Meo presentations. In this way quite some books were sold already in its first month of being on sale. The content as a whole was not altered. But an extra chapter 7 was, in simple everydayEnglish, inserted. This attached chapter 7 informs you about the two new training possibilities: to become a Marte Meo Pedagogue and/or a Marte Meo Colleague Trainer. It makes clear how the training process is done, what is required and the way to be certificated. Further more the chapter tells you about the Marte Meo ReVision Days and gives an update on list of programmes that have been developed (at least 25 in all), as well as the countries in which Marte Meo Programmes are in effect (30 nowadays). Ordering: Ordering can be done on our website: www.martemeo.com > Productions > Books. Or send an e-mail to the Marte Meo MultiMedia Centre in Budel: [email protected]. Or write/phone/fax to:

Gonnie Aarts, Marte Meo MultiMedia Centre Deken van Baarsstraat 29, 6021 BG Budel, The Netherlands. Tel. (+31)-(0)495-430258. Fax (+31)-(0)495-430259.

Page 54: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

54 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

NEW MARTE MEO CERTIFICATE HOLDERS (Period 21-3-2005 – 29-6-2005)

Here are g iven per country the names of the students who successful ly completed thei r Marte

Meo course and received thereafter a Marte Meo Cert if icate during the period 21-3-2005 – 29-6-

2005. See for the new cert if icate holders of the previous period MARTE MEO MAGAZINE 2005/2 and

earlier issues of the MARTE MEO MAGAZINE and Newsletter .

Every Marte Meo Cert if icate has a un ique number and is reg istered with the organisat ion of Marte

Meo Internat ional, E indhoven .

INFORMATION

Information about Marte Meo courses can be found on the Marte Meo web site: WWW.MARTEMEO.COM > Courses & Presentations > Training Weeks, or: > ReVision Courses & Days. For further information about the procedure of certification see: WWW.MARTEMEO.COM > Courses & Presentations > Certification. Or contact: Marte Meo International, Attn. Maria Aarts, Molenveld 18-20, 5611 EX Eindhoven, The Netherlands. Tel. (0031)-(0)40-246 05 60; fax (0031)-(0)40-236 48 82; e-mail: [email protected]; web site: WWW.MARTEMEO.COM. Further information: Maria Aarts, [email protected].

NEW MARTE MEO CERTIFICATES PERIOD 21-3-2005 / 29-6-2005 For comments on the list below, please contact: Gonnie Aarts, e-mail: [email protected].

Supervisor Certificates

DENMARK NAME C.NO. CITY INSTITUTE PROFESSION

Christiansen, John 176 Ringsted Barneskolen Social worker Gjervig, Aase 177 Roskilde Sundhedsplejen i Roskilde Specialpædagogisk

rådgivning / Pedagogue Rasmussen, Birgit 178 Roskilde Sundhedsplejen i Roskilde Health nurse

SWITZERLAND NAME C.NO. CITY INSTITUTE PROFESSION

Jungo Küttel, Rita 180 Schmitten Private praxis Psychologist Mollet, Toni 179 Zollikofen Schule für Blinde und

Sehbehinderte Kinder und Jugendliche, Zollikofen

Social Pedagogue

Supervisors Colleague Trainer Certificates GERMANY

NAME C.NO. CITY INSTITUTE PROFESSION

Ulma, Birgit 81 Oldenburg Norddeutsches Marte Meo Institut Social worker

NORWAY

NAME C.NO. CITY INSTITUTE PROFESSION

Kopstad, Unni 79 Borgheim SMI-skolen, avd, fam. Senteret Teacher

Page 55: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 55

SWEDEN NAME C.NO. CITY INSTITUTE PROFESSION

Alster, Christina 83 Kristinehamn Förskølan Spiggen Special educator Göransson, Ulla 82 Kistinehamn Stenstalidskolan Special educator Ståhl, Margareta 85 Pre-school teacher Ydlinger, Inger 84 Kristinehamn Förskolan Sirius Special educator

SWITZERLAND NAME C.NO. CITY INSTITUTE PROFESSION

Brügger-Brosi, Gisella 80 Düdingen 3pol Heilpädagogin / Supervisorin BSO

Nüesch, Franziska 86 Therapist / Leitende Sozialpädagogin

Seiler, Antonia 87 Leitende Sozialpädagogin

Therapist Certificates DENMARK

NAME C.NO. CITY INSTITUTE PROFESSION

Andersen, Mette 1789 Rødding Occupational therapist Andersen, Rikke 1797 Frederiksberg Børnehuset Planeten Pedagogue Berg, Ette 1777 Greve Hundige Skole Pedagogue Bøge Jensen, Helle 1778 Greve Hundige Skole Pedagogue Bøjsen, Rikke Holmsted 1766 Vejle Alfehøj Pedagogue Borg, Julie 1795 Frederiksberg Børnehuset Planeten Pedagogue Breum, Ann 1762 Aalborg Børnehuset Sdr. Skovvej Day care leader Buch, Ester 1799 Roskilde Sundhedsplejen i Roskilde Health nurse Christiansen, Helle Buch 1768 Billund Billund Kommune Rådgivningen pedagogue Cortsen-Møller, Karen 1770 Rudkøbing Sundhedsplejen Health nurse Dalsgård, Kirsten 1751 Vodskov Børnehanen Røverdal Daginstitutions leder Dyre, Gisela 1771 Vester

Skerninge Egebjerg Kommune Pedagogue

Garder, Mette 1767 Billund Billund Kommune Rådgivningen pedagogue Hansen, Dorte Sustmann 1783 Taastrup Støttekorpset,Høje Taasttrup

Kommune Pedagogue

Hougaard, Lisbeth Jessen 1775 Greve Hundige Skole Pedagogue Hougaard, Susanne 1752 Nørresundby Børnehaven cirkeline Daginstitutions leder Jensen, Birgitte 1759 Aalborg Ø Vuggestuen Tornhøjvej Day care leader Jensen, Hanna Schmit 1782 Billund Billund Kommune Rådgivningen pedagogue Jensen, Hanne 1800 Roskilde Sundhedsplejen i Roskilde Health nurse Jensen, Kirsten Berdiin 1791 Sydals Sydals Kommune Health visitor Jensen, Line K. 1760 Klarup Børnehaven Hellasvej Day care leader Jensen, Yvonne B 1765 Vejle Alfehøj Pedagogue Johnsen, Beth 1804 Ribe Familierådgivningen, Ribe

Kommune Pedagogue

Jørgensen, Hanne Løth 1761 Aalborg SØ Daginstitutionen Fantasia Pedagogue Krohn, Dorte 1802 Roskilde Holbækvejens Børnehave Pedagogue Larsen, Anette 1805 Hellerup Special Børnehaven De 4 Birke Pedagogue Larsen, Ann Dorthe 1753 Gisstrup Dagplejen Gistrup Pedagogue Markussen, Karin Stistrup 1750 Thisted Sundhedsplejen, Thisted kommune Health visitor Møller, Mette 1796 København F Sokkelunden Pedagogue Musiat, Anne-Margrethe 1781 Sorø Slaglille-Bjernede Skole Pedagogue Nielsen, Helle 1757 Aalborg Ø Marte Meo Børnehaven Day care leader Nielsen, Liselotte 1773 Rønne Familiecentervirksomheden, Nyker

Skole Pedagogue

Nikolajsen, Addi 1792 Varde Varde Kommune Consultant elderly care Nørregaard, Dorthe Gram 1769 V. Skerniwge Pædagogisk Psykologisk

Rådgivning (PPR) Ergo therapist

Page 56: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

56 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

NAME C.NO. CITY INSTITUTE PROFESSION

Nyden, Mette 1758 Aalborg Børne- og Familieområde Centrum Pedagogue / Hjemmekonsulent

Oolsen, Anja 1801 Roskilde Børnehuset Æblehaven Pedagogue Pedersen, Else-Marie 1788 Slagelse Vasac 3 Pedagogue Pinholt, Marlene 1793 Roslev Støtteteam Pedagogue Reinholdt, Lone 1779 Køge Specialbørnehaven Vasebæk Pedagogue Rumpelthiin, Gitte 1794 Roslev Børnehaven Roslevhus Pedagogue Skov Andersen, Lisbeth 1772 Langeskov Pileby Børnehave Pedagogue Sloth, Vibeke 1790 Billund Dagplejen Billund Kommune Day care pedagogue asst. Stampe, Jytte 1806 Hellerup Special Børnehaven De 4 Birke Pedagogue Strand, Helle 1776 Greve Hundige Skole Pedagogue Stride, Anne-Grete 1803 Ringkøbing PPR Ringkøbing Occupational therapist Stroustrup, Merete 1798 Roskilde Sundhedsplejen i Roskilde Health nurse

FAEROE ISLANDS NAME C.NO. CITY INSTITUTE PROFESSION

Áarsatein, Hanna T. 1735 Tórshavn Daginstitutionen i Øksnagerdi Pedagogue Andreasen 1733 Tórshavn Dagstovnurin Litlaskog Pedagogue Bjarnason, Bessi 1742 Tórshavn Føroya Barnheim Psychologist Bolstad, Elsebet 1738 Tórshavn Barnavagardurin Á Konmansm_ru Pedagogue Debes, Birgit 1744 Tórshavn Studulsfólkaskipanin Pedagogue Hansdóttir, Anna 1743 Tórshavn Studulsfóttir Pedagogue Hjatalin 1732 Tórshavn Bylingshúsid Pedagogue Hjelm, AstaF. 1740 Tórshavn Midstovnurin Pedagogue Jacobæus 1728 Tórshavn Studulsfólkaskipanin Tórshavnar

kommunu Pedagogue

Jacobsen 1726 Hoyvik B_Lingahúsid Á Gøtu Pedagogue Justinussen, Malan Martinsdóttis

1739 Tórshavn Sernámsdepilin Pedagogue

Lyager, Tine 1741 Tórshavn Føroya Barnheim Social worker Matras 1734 Tórshavn Daginstitutionen i Øksnagerdi Pedagogue Næs 1730 Fuglafjørdur Institute Dagstonurin i Fuglafirdi Pedagogue Olsen 1731 Hoyvik Dagstovnurin i Hoyvik Pedagogue Petersen, Katrin 1745 Tórshavn Tórshavn Kommuna Pedagogue Simonsen 1727 Argir Dagstovnurin Á Hamrinum Pedagogue Símunadóttir 1729 Saltnes Works from home Health nurse Strøm, Karin 1736 Vágur Health nurse Vest, Elsa 1737 Sandur Áargardur Health nurse

GERMANY NAME C.NO. CITY INSTITUTE PROFESSION

Dudas, Susanne 1786 Lingen (Ems) Psychologisches Beratungszentrum Diplom-Psychologin Sölken, Dunja 1755 Monheim Evangelische Integrative

Kindertagesstätte Heilpädagogin

NORWAY

NAME C.NO. CITY INSTITUTE PROFESSION

Aasheim, Ann Grete 1749 Olsvik Ungdomsbasen i Bergen Barnevern pedagog / Cand. polit.

Hauge, Wenche Oksvold 1747 Oslo Nanna Maries Hjem Sosial konsulent Holmvig, Rønnaug 1754 Tromsø PPT Tromsø Pedagogisk psykologisk

rådgiver Kleven, Bente Skårdal 1746 Åmot Bupa Haugfoss Asst. enhetsleder Krohn-Hansen, Annie 1780 Bergen Nerigard barnehage,

Studentamskipnaden Pre-school teacher

Willumsen, Anne Britt 1756 Kristiansand Sosialpedagogisk støtteenhet Special pedagogue

Page 57: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 57

Colleague Trainer Certificates

SWEDEN NAME C.NO. CITY INSTITUTE PROFESSION

Bergman, Lena 1764 Hällefors Pihlskolan Social worker Blomqvist, Elisabet 1763 Vallentuna Vallentuna Kommun Social worker Franker, Inger 1785 Storfors Familjenämnden Storfors Kommun Social worker Gunnarsson, Karola 1787 Family therapist Kleye, Ingela 1807 Trollhàttan Familje Centrum Pre-school teacher Larsson, Birgitta 1808 Mora Habiliteringen Special pedagogue Levin, Peter 1748 Jönköping Öppenvårdsenhet västen Fenix

Socialförvaltningen Therapist

Nordström, Ann-Catrine 1809 Borlänge Habiliteringen i Borlánge Special pedagogue Ryberg, Margaret 1810 Vänersborg BUP avd. Vänernken Nurse Vogel, Ylva 1784 Karlskoga Socialförvaltningen Social Worker

Pedagogue Certificates DENMARK

NAME C.NO. CITY INSTITUTE PROFESSION

Clausen, Gitte 95 Sydals Bygadens Børnegård Pedagogue Da Gama, Jane 97 Nordborg Børneservice Social pedagogue Feldsted, Peder 83 Sydals Hørup SFO Pedagogue Frydendal, Kirsten 87 Nordborg Guderup Børnehave Pedagogue Hansen, Marianne 93 Sydals Bygadens Børnegård Pedagogue Hedemann, Julie Kirk 86 Nordborg Lilleskovens Børnehave Pedagogue Hermanni, Anja 85 Nordborg Lilleskovens Boernehave Pedagogue Hinrichsen, Susanne Lock 90 Nordborg Guderup Børnehave Pedagogue Holm, Birgit 92 Sydals SFO Fristedet Pedagogue Jørgensen, Ketty 88 Nordborg Hjortspring Børnehus Pedagogue Jorgensen, Tina sjøholm 89 Sydals Sydals Kommune Special pedagogue Kindberg, Anne 82 Nordberg Hjortspring Børnehus Pedagogue Kryhlmann, Asta 96 Sydals Børnehuset Abildgärd Sous-chef Møller, Anne 91 Sydals Børnehuset Abildgård Pedagogue Rødgaard, Bodil 94 Nordborg Pædagogisk Psykologisk Rådgivning Speech therapist Steffensen, Solvejg 84 Sydals Hørup SFO Pedagogue

GERMANY NAME C.NO. CITY INSTITUTE PROFESSION

Berlemann, Christina Annette

101 Monheim Evangelische Kindertagesstätte Erzieherin

Birgel, Barbar 103 Monheim AWO Kindertagesstätte Erzieherin Dambeck, Andrea 104 Monhein

a/Rhein AWO-Kindertagesslätte Erzieherin

Heimann, Kristin 98 Monheim AWO Kindertagesstätte Erzieherin Kuhnert-Wankowiak, Kerstin

99 Monheim Evangelische Kindertagesstätte Motopädin

Werner-Pfeiffer, Christa 102 Monheim Evangelische Kindertagesstätte Dipl. Sozial Pädagogin (If you notice irregularities in this list of new certificate members, please let us know by e-mail: [email protected])

Page 58: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

58 – MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005

Subscription to the MARTE MEO Magazine

The MARTE MEO MAGAZINE is published as a quarterly MAGAZINE

(4 issues per year).

Although articles are preferably and mostly published in English it is not always possible to do

so. Therefore some texts are brought to you in German or a Scandinavian language.

Sometimes translations might be published as well.

Subscribers to the MARTE MEO MAGAZINE have 3 options to subscribe:

37,00 • The MARTE MEO MAGAZINE as a Printed MAGAZINE (regular post).

30,00 • The MARTE MEO MAGAZINE Digital (with your own code access to the Marte

Meo International web site; readable and downloadable as a PDF file).

42,00 • The MARTE MEO MAGAZINE, Printed & Digital access.

Renewals: Automatic until notice. Notice not later than directly after receiving the last issue of the actual

subscription period. Group subscriptions: ask for information at: [email protected], or Gonnie Aarts:

[email protected]. Actual subscribers of the old Marte Meo Newsletter get the Digital version and a

personal access code for free during the running subscription period.

Fill in the Subscription Order Form BELOW AND send OR fax TO: Marte Meo MultiMedia Centre Deken van Baarsstraat 29 6021 BG Budel The Netherlands

tel.: (+31)-(0)495-430258; fax: (+31)-(0)495-430259;

e-mail address: [email protected];

or subscribe on the Marte Meo International Web Site: WWW.MARTEMEO.COM .

FURTHER QUESTIONS: Please e-mail to: [email protected].

PRIVATE ADDRESS:

Mr. Mrs.

Initials: ……………………………………

First name: ………………………………

Surname: …………………………………

………………………………………………

Address: …………………………………

………………………………………………

Zip code: …………………………………

City: ………………………………………

Country: …………………………………

Tel.: ………………………………………

Fax: ………………………………………

E-mail: ……………………………………

Profession: ………………………………

………………………………………………

SEND INVOICE TO:

Private address

Office address

OFFICE ADDRESS:

Name Institute/Organisation: …………

……………………………………………………

Attention: ……………………………………

…………………………………………………

Address Inst./Org.: ………………………

……………………………………………………

Zip code Inst./Org.: ……………………

City Inst./Org.: ……………………………

Country Inst./Org.: ………………………

Tel. Inst./Org.: …………………………

Fax Inst./Org.: ……………………………

E-mail Inst./Org.: ………………………

I WISH TO SUBSCRIBE TO:

The Magazine Printed • 37,-

The Magazine Digital only • 30,-

The Magazine Printed&Digital •

42,00

Page 59: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

The MARTE MEO MAGAZINE is published quarterly in print as well as digital.

EDITOR IN CHIEF: Maria Aarts, Director of MARTE MEO INTERNATIONAL, Harderwijk, The Netherlands.

CONTRIBUTORS VOL. 32: Josje Aarts, Maria Aarts, Elfi Bär, Christina Blennow, Dr. Peter Bünder, ChristophElling, Petra Gsell, Reidun Hafstad, Christian Hawellek, Colette O’Donovan, Haldor Øvreeide, Walburga Rolfes,Annegret Sirringhaus-Bünder, Bernd Stade

PUBLICATION OF ARTICLES: Please send your articles concerning only subjects of the MARTE MEO METHOD to:Marte Meo International,Attn. Maria Aarts,Molenveld 185611 EX Eindhoven,The Netherlands.

Tel. (+31)-(0)40-246 05 60; fax (+31)-(0)40-236 48 82; e-mail: [email protected]; or see the Marte Meo web site: www.martemeo.com. (Please sent articles: by e-mail as a MS Word document). The editor in chief

of the MAGAZINE reserves the right of publication and/or editing of the contributions.

SUBSCRIPTIONS: Subscription rates: � 37 (4 Magazines; sent by regular post); � 30 (Magazine only digital,

downloadable from www.martemeo.com by means of a personal code number); � 42. (Magazine in print & digital). Subscriptions, address changes, cancellation of subscription and information:Marte Meo MultiMedia Centre, Attn. Gonnie Aarts, Deken van Baarsstraat 29, 6021 BG Budel, TheNetherlands. Tel. (+31)-(0)495-43 02 58; fax (+31)-(0)495-43 02 59; e-mail: [email protected]. Orsubscribe by web site: www.martemeo.com. Cancellation of subscriptions: during the month of receiving the 4thissue of the valid subscription period.

COVER DESIGN: Bert Arts, Wijhe, The Netherlands (tel +31-570-52 32 05; e-mail: [email protected]). PRINT: Grafifors bv, Amersfoort, The Netherlands (web site: www.grafifors.nl).

© 2005, All rights reserved by the publisher of Marte Meo MAGAZINE: Maria Aarts, Aarts Publications,Molenveld 18, 5611 EX Eindhoven, The Netherlands. Tel. (+31)-(0)40-246 05 60; fax (+31)-(0)40-236 48 82; e-mail: [email protected]; web site: www.martemeo.com. To request permission concerning re-publication of

MARTE MEO MAGAZINE article(s) please contact Maria Aarts. Re-publishing and/or translations only with written

permission by the publisher of the MARTE MEO MAGAZINE.

“Aarts Publications” is the rightful publisher of the MMA RTEE MEOO MAGAZINE.

“MARTE MEO” ©® and “MARTE MEO – ON ONE’S OWN STRENGTH” ©® is a trademark.MARTE MEO © Books, Video’s, DVD’s and Marte Meo Magazine are published by Aarts Productions, The Netherlands. Aarts Productions is

the owner of the MARTE MEO © logotype, consisting of the words ‘MARTE MEO’ ©, with or without the sentence «On One’s Own Strength»,

and the portrayal of a «Sámi M». It is registered.

All rights reserved. Copyright under the International Copyright Convention.Apart from any fair dealing for the purposes or research or private study, or criticism or review, as permitted under the Copyright, Designs and

Patents Act, 1998, and in accordance with the terms of licences issued by the Copyright Licensing Agency, no part of the Marte Meo Magazine

may be reproduced or transmitted in any form or by any means, electronic or mechanical, including photocopying, scanning, recording, or by

any information storage and e-publishing or retrieval system, without permission in writing from the publisher.

METHOD OF QUOTATION: Author’s name, Title of the article, Marte Meo Magazine, Year/Number of issue.

[Example: Ingeborg Hedegaard Kristensen, Use of the Marte Meo Method in Danish Public Health Care, Marte

Meo Magazine, 2003/27].

Page 60: MARTEMEO magazineuploads/magazine/files/... · MARTE MEO MAGAZINE 2005/3 – November 2005 – 3 …from Maria Aarts’ Editors Desk moving to Eindhoven and into 2006… Moving and

MARTEMEOOn One’s Own Strength

Marte Meo International, The Netherlandswww.martemeo.com

Cover, front page (l.t.r.): AnnegretSirringhaus-Bünder, Dr. Peter Bün-der, resp. Marte Meo licensed super-visors no. 13 and 20. See theirPortrait of… on page 19 (et seq.).

Stavanger, Norway (9-11-2005): Maria Aarts doing her presentation at the Psykiatrikonferansen ‘Schizofrenidagene i Stavanger:Personlighetsforstyrrelserutvikling og relasjon’ on the subject “How a Person Becomes a Person”.

Marte Meo International moved to Eindhoven, the Philips City in the South of The Netherlands. Heaps and heaps of movingboxes were to be unpacked. But we certainly feel already quite comfortable and at home at our new address: Molenveld 18,5611 EX Eindhoven, The Netherlands. Tel. (+31)-(0)40-2460560. Fax (+31)-(0)40-2364882. E-mail: [email protected].