Mineralene i Arendals skarn-jernmalm­forekomster; mer enn 200 ars mineralogi­historie.Knut Edvard Larsen

Innledning

Dagegen findet es sich ....merkwOrdiger Fossifien, welche in der letzeren Zeiten mit Recht so sehr dieAufmerksamkeit der Mineralogen und Mineraliensammler aus sich gezogen haben (Hausmann 1811).

Allerede pa slullen av det 18. arhundre var mineraler fra jerngruvene i Arendal kjent formineraloger og samlere i Europa. Gruvedrift og aktive mineralhandlere gjorde mineralstuffertilgjengelige for mineraloger og samlere akkurat i en tid da den moderne mineralogi som fagvar i sin begynnelse. Gode, krystalliserte prl21ver fra Arendal av epidot, skapolill, granat,klinopyroksener, apatitt, datolill, zeoliller og senere babingtonitt, var den gang, som na,ellertraktede samlingsobjekter. Disse sakalte Arenda/ske Mineralier kom derfor til a spille enviktig rolle i fremveksten av den m oderne mineralogi pa slullen av 1700-tallet ogbegynnelsen av 1800-tallel. Pr0ver herfra bidro til karakteriseringen av viktigemineralgrupper som pyroksengruppen og skapolillgruppen, samt mineraler som epidot,analcim og stilbitl. To mineralspecies har sin typelokalitet herfra (datolill, babingtonill). ItiIIegg er vel 16 mineralvarianter og synonymer blill beskrevet herfra. Mineralene i Arendalsskarn-jernforekomster, deres oppdagelse og beskrivelser h0rer med til et viktig kapitel i norskmineralogihistorie. Forekomstene h0rer sammen med Kongsberg s01vgruver og Lange­sundsfjordens pegmatiller til de 9 runnleggende klassiske norske mineralforekomster avverdensklasse. Pr0ver herfra finnes i dag i de f leste st0rre offentlige og private mineral­samlinger verden over.

Flere har behandlet Arendalsmineralene: Abildgaard (1798, 1800), Schumacher (1801),Hausmann (1811), Holm (1824), Scheerer (1845), Weibye (1848) og Kjerulf & Dahll (1861).Verdifulle bidrag i det 20. arhundre er Bugges geologiske arbeider (1940, 1960) og hansstudie av zeolillene i skarn-jernmalmforekomstene (1954). I nyere tid er det fa studier.Unntak her er Neumann (1985) og senere Selbekk (2010) sine mer leksikalske oversikter.Verdifullt er ogsa Raade (1996) sill grunnleggende studie over norske typemineraler. Mensiden 1861 foreligger det ingen helhetlig fremstilling av forekomstene og mineralene der.Denne artikkelen er et fors0k pa a gi en presentasjon av delle viktige omradet i Norgesmineralogihistorie. Den er ikke tenkt a vaare utfyllende, men gi en oppdatert,oppsummerende oversikl. Artikkelen er i hovedsak basert pa Iilleraturstudier og gransking avtilgjengelige mineralpr0ver.

BeliggenhetJerngruvene i det sakalte Arendalsfeltet, som er drevet pa skarn-jernmalmforekomstene, er idag er nedlagt. De er lokalisert i Arendal kommune i Aust-Agder fylke, i den s0rlige del avNorge. De tilh0rte tidligere henholdsvis Arendal, 0yestad og Moland kommuner som fra1992 ble slatt sammen med Trom0Y og His0Y til en storkommune, Arendal kommune. Fra1662 til 1919 het ogsa Aust-Agder fylke Nedenes AmI.

GeologiBergartene i vart omrade h0rer til Bamblesektoren i det s0rnorske grunnfjellsomradel. Denbestar av en serie av proterozoiske suprakrustale bergarter dannet gjennom flere omgangermed metamorfisme og deformering under de gotiske og svekonorvegiske fjellkjede­dannelsene (1700-900 mill. ar siden). En summarisk oversikt over Bamblesektorens geologi

57

o 3 4 5kmI I ,

/ '

l~ l~n9Hv

To. TorbJornsboS~ Solberg

ll. l.U5tv~dt

T. TlngstVedl.E. EskelvedlO. Omholt.

~ Grimsladgr.nlle.

1~1\'"':l1 Red granite.

rn:J Artlndal chilrnocklle.

tzm Mlgmil1ile,bandedgneiss.

[Z] Hyperlte

lID1H11 Amphibolite.

j""",,-:.l Skarn and calcareousrocks.

~ QUilrlzll«.

4~ Skar n: Irem oro deposil s

Figur 1. Geologisk karl over Arendal. Karle! viser lokaliseringen av skarn-jernmalmforekomstene.Etter Bugge (1960).

gis av Nijland et al. (1998). Hausmann (1811) var den f0rste som gay en detaljerl beskrivelseav skarn-jernmalmforekomstene. Senere har Scheerer (1845), Kierulf & Dahll (1861), Vogt(1910) og Bugge (1940, 1960) studerl disse mer grundig. Vi f0/ger her vesentlig Bugge(1940, 1960) sin fremstilling. Skarn-jernmalmen I Arendalsfeltet opptrer i tilknytning tilkalksteiner i varierende, parallelle, foldede lag sammen med en serie av kvarlsitter, dioritter,arnfibolltter og granitter. Hovedbergartene rundt er bandgneis og charnockitt. Bugge (1960)antok at lagene har tilh0rl samme stratigrafiske horisont og reflekterer en gammelfoldestruktur. Et geologisk kart viser at smale soner med jernmalmskarn og kalkstein opptrerparallelt med kysten i NI2l-SV retnlng (fig 1). En sone ligger ved Neskilen, mens den lengstekan observeres Iitt lenger inn fra kysten, fra Klodeborg i NI2l til Esketvedt i SV, hvor den herm0ter Grimstadgranitten. NI2l for Klodeborg kan denne igjen f01ges fra Solberg overTorbj0rnsbu til Barbu. Lenger vest flnnes et mindre felt, Brastad-Omholtfeltet. L0ddes01felteter en mindre sone ncer grensen mot kvarlsitt og migmatitt 7 km VSV for Arendal. Gruver eranlagt I disse sonene der leier, are- eller stokkformede masser av jernmalm opptrer i tynnelag av kalkstein. Hausmann (1811) skriver at jernmalmen har en generell mektighet pa 2-6m, enkelte steder opp til 20 m. Den har et generelt steilt fall (70 0

) mot SI2l, mens gruveneslengdeakse har et bratt fall mot Seller SV. Mineralene i kalksteinslagene er delvis eller helterstattet metasomatisk av skarnsilikater og jernmalm. Malmen bestar oftest kun av enfinkornet magnetitt, men na og da opptrer den i "uren" til stand i intim sammenvoksning medklinopyroksen, granat, hornblende, kalsitt, blotitt og i noen t ilfeller ogsa spinel I. Hoved­skarntypen er en klinopyroksen-granat-skapolittskarn. Tilstedevcerelsen av granat ogklinopyroksener I skarnen indikerer en dannelse ved h0y temperatur (>400 0c), mens epidotog amfiboler indikerer en relativ lav temperatur «400°C). De eldre granat-pyroksen­skapolittskarn er dannet metasomatisk ved en kontaktmetamorfose mel10m kalksteinene ogde omkringliggende silikatrike bergarler. Denne fant antagelig sted samtidig med dannelsen

58

-av charnockittene. De yngre skarn, med hornblende eller epidot som dominerende mineral,er dannet senere som resultat av en pneumatolytisk og hydrotermal aktivitet mel10mgranittmagma og de el dre skarn. Granittpegmatittganger opptrer parallelt med skarn­bergarlene eller ogsa skjalrer gjennom disse. Diabasganger kan enkelte steder observeres,som i likhet med kalkspatganger, ogsa gjennomskjalrer skarnen.

GruveneGruvene i Arendalsfeltet var SValrl viktige for utviklingen av jernverkene i Norge. Hele 2/3 avmalmen som ble brukt av disse kom fra Arendalsfeltet. Ved slutten av det 19. arhundrehadde Arendalsfeltet produserl 2,3 millioner tonn jern (Vogt 1910). Gruvedriften starletantagelig rundt 1574 da Erik Munk fikk bevilgning til a bygge en jernhytte i Nedenes len(Nilsen 1985). Da Hausmann i 1806 bes0kte Arendal telte han 20 gruver som var mer ellermindre i drift (Hausmann 1811). Weibye (1848) skrev at 8 gruver var i drift ved hans bes0k.Gruvene ble drevet inntil 1860-1870 da aile jernverkene, unntatt Nes jernverk, ble nedlagt.Etter 1900 var bare Klodeborg og Brastad gruver i drift. Brastad gruver ble nedlagt som desiste i 1975. Flere hundre gruver og skjerp er registrerl i omradet. De f1este av dem er i dagovergrodd, rast sammen, fylt med vann eller s0ppel. Berghallene er ogsa flere steder blittborle, idet de er blitt brukt til veibygging. De fleste gruvene er sma, fra 25-75 m lange og 2-5m brede, men noen er over 100 m dype (Bugge 1960). De dypeste er M0refjalr (226 m) ogKlodeborg (247 m). Flere ble anlagt som dagbrudd.Gruvenavnenes orlografi varierer ofte i den unders0kte litteraturen. For eksempel er"Voxnals", "Voksnals" og "Voksnes" eldre stavemater for det omradet som i dag stavesVagsnes I denne ar tikkelen har en s 0kt a f01ge den m oderne orlografi pa 9 ruve- ogstedsnavn som i dag brukes i offisielle dokumenter og karl i Arendal kommune (sehttp://www.arendal.kommune.no/). dersom det ikke er direkte sitater. Et unntak erskrivematen av M0refjalr gruve. Her har en valgt den stavematen som er godt innarbeid igeologisk litteratur, og ikke M0rfjalr, slik som gardsnavnet staves.Nedenfor f01ger en beskrivelse av de ul ike malmdrag og en korl beskrivelse av de viktigstegruvene. For nalrmere historiske opplysninger om jernverkene og gruvenes historie vises tilAal (1985), Vogt (1910), og Nilsen (1985).

a) Neskilen malmdrag.Dette malmdraget ligger nalr sj0kanten parallelt med kysten ved Neskilen i Moland, nalrTrom0ysundet, mellom fastlandet og Trom0ya. De viktigste gruvene la pa vestsiden avNeskilen mel10m Stuenes og Neskilen, pa grunnen til M0rfjalr gard (Molden 1992). Gruveneomtales ofte under fellesnavnet Neskil gruver, eller ogsa M0refjalrgruvene. En rekke gruver ito parallelle drag listes opp av Kjerulf og Dahll (1861): Det sydligste drag: fra vest til 0stKrokodil, Siabel, Korsberget, Gamle M0refjrer, Adeler Skjrerp, Ny Aslak, Gamle Aslak, Hav,Slol, Freds0gruberne (Fris0ya), Langenres og BU0 gruber. Del nordligsle drag: Nresgranalgrube (Nes gruve), Holder og Dreier gruver. Den mest av kjente av gruvene er den226 m dype gamle M0refjalr gruve. Gruva er bl.a. kjent for gode stuffer av analcim samtgrupper med langstenglige krystaller av skapolitt. Scheerer (1845) nevner ogsa funn avvakre krystaller av skapolitt og hornblende herfra.

b) Langsev-Torbj0rnsbu-Solberg malmdragTorbj0rnsbu og Langsev gruver er de s t0rste og viktigste gruvene i dette feltet.Barbugruvene. De eldste gruvene i Barbuda/en er antagelig Steinsas og Barbu gruvene fra1500 tallet. Driften her antas starlet med opprettelsen av Barbae jernverk i 1574. Sammenmed Ulvegruven og Langsev gruve, ligger disse i nalrheten av Aust-Agder KulturhistoriskeSenter pa 0stsiden av Langsalvannets sydligste ende. Skarnbergarlen i Langsev gruve er,etter Kjerulf & Dahl (1861), karakteriserl av en gul til gulgr0nn granat, klinopyroksen ogkalsitt. Hausmann (1811) gjorde pa berghallene ved Langsev funn av granatkrystaller,apatittkrystaller, store krystaller av klinopyroksen (blattrig augil) , hornblende, lange gr0nnestraler av amfibol (slrahlslein), stilbitt, titan itt, foruten skapolitt og epidot.

59

iii

Torbi0rnsbu gruver ligger pa vestsiden av ved Langsa9vannets sydlige ende. Driften starlether rundt 1692. Hovedgruva ble etter hverl drevet som et dagbrudd der en fulgte et 10-20 mbred malmleie. Dagbruddet som ligger i na9rheten av Galleri Bomuldsfabrikken, fremstar idag med en I engde pa 115 m fylt med s0ppel og med 10-20 m h0ye vegger (Berg &Nordrum 1992). Hovedmineralene i skarnen er her en m0rkebrun granat samt m0rkegr0nnklinopyroksen. Hausmann (1811) noterte seg krystaller av granat, skapolitt, klinopyroksen(blattrig augit) i ulike farger, samt gode krystaller av epidot i hvit eller md kalsitt. I tiIIegg listerScheerer (1945) bl.a. opp azuritt (kobber/asur), andraditt (variant melanitt), axinitt, titanitt oggahnitt (automolith). Et detaljert geologisk kart er publisert i Bugge (1960).Solberg gruvene ligger vest for Solbergvannet i 0yestad. Hovedgruva var Grevinne Wedelsgruve som ble drevet av Ba9rum og Moss jernverker (Berg & Nordrum 1992). Gruvene maikke forveksles med Solberg jerngruver i Holt i Tvedestrand. Et geologisk kart overgruveomradet er gjengitt i Bugge (1940). Hovedmineralene i skarnbergarten bestar etterKjerulf & Dahll (1861) av en kornete granat i ulike farger, klinopyroksen (kokkolith) samtkalkspat. Hausmann (1811) noterer f01gende funn herfra: Klinopyroksen (augit) , granat,hornblende, epidot, kalsitt og titanitt.

c) Klodeborg-Kjenlie- Lerestvedt- N0debro-Tingstveit- Esketvedt malmdragKlodeborg-Kjenlie malmfelt bestar av mer enn 10 gruver og skjerp. Gruvedriften startetantagelig rundt 1620. Fra 1660 har det Va9rt periodisk drift under ulike jernverk inntil ca.1880. De mest kjente gruvene er Nordre og S0ndre Klodeborg, Ore, Lange, Jordet, 0streKjenlie, Vestre Kjenlie og Evens gruver. Et detaljert geologisk kart er publisert i Bugge(1960). 0stre Kjenlie eller som den ogsa omtales, Kjenlie gruve er kjent for gode stuffer avdatolittvarianten botryolitt. De opptradte i druserom i en 2,5 cm til ca 60 cm bred kalsittgang,I denne kalsittgangen opptradte ogsa pyritt, chalcopyritt, apatitt og kvarts (Kjerulf & Dahll1861 ).

N0debro gruve (N0ddebro) ble nedlagt allerede pa beg ynnelsen av 1800-tallet, og erlokalisert na9r Asdal gard. Gruva er typelokalitet for datolitt, som ble funnet i kalkspatgangersom gjennomskja9rer selve skarnen. (Hausmann 1810a, Weibye 1848). Det skal ogsa haVa9rt funnet s01v i gamle dager i gruva. (Schumacher 1801).Lerestvedt gruver. 34 gruver og skjerp h0rer med til Lerestvedtgruvene. En regner med atdriften her startet rundt 1690, og var i mesteparten av driftstiden eid og drevet av Fritz0ejernverk (Fl0istad 1985). I dag er det en bes0ksgruve i privat eie. Hovedmineralet i skarnener en m0rk gmnnlig klinopyroksen.Va9ding gruve regnes med til Lerestvedtgruvene. I denne er det i nyere tid bl.a. funnetmikrokrystaller av babingtonitt. I na9rheten finnes ogsa Rannekleiv gruve (Ranneklev,Randeklev) gruve. Denne er bl.a. kjent for funn av zeolitter.

d) Brastad-Omholt malmfeltDette ble det st0rste og viktigste omradet. Hovedfeltet ligger 500 m nord for S0rsvann ogdekker 600 x 600 meter. Litt over 40 gruver og skjerp er registret (d. kommuneplan Arendal2008). De eldste gruvene ble drevet av Fritz0e jernverk frem til 1882. Arendalsfirmaet ASNorsk Malmexport drev i 1906-1907 pnilvedrift i Gyldenl0we og Antoinette gruver. ASBraastad gruver drev de samme gruver i perioden 1916-1921. Fra ca. 1952 til gruvene blenedlagt for godt i 1975, stod Christiania Spigerverk AlS for driften. Berghallene er i dag blitt tilpukk og veifyll, og gruvene er fylt med s0ppel (bygningsavfall). Den dypeste sjakt er malt til400 m. Hausmann (1811) noterte epidot, granat, kalsitt, kvarts, og brun titanitt somhovedmineraler. Babingtonitt opptrer etter Kjerulf & Dahll (1861) i sakalte hornblende­granitter (hornblendef0rende granittpegmatitter?). Pa slutten av 1970-tallet og begynnelsen1980-tallet ble det gjort gode funn av babingtonitt i Brastad.

e) L0ddes01 skarnforekomstDenne forekomsten, som er lokalisert ca 7 km VSV for Arendal, er beskrevet av Bugge(1945). Skarnsonen ligger i na9rheten av Holtet gard, er 5-10 m bred og kan f01ges ca. 1 km.

60

Et lite skjerp Iigger ved hovedveien til L0ddes01. Skarnsilikatene er i denne jernfattige, oginneholder sulfider som pyrrhotitt, pyritt, markasitt og chalcopyritt. Uvitt er beskrevet herfra.

f) Alvekllen gruverEt lite felt lokalisert i A Ivekilen Syd0St pa T rom0ya med en 9 ruve pa f astiandet, Alvelandsgruve, og Alveholms gruve pa en hoi me. I tiIIegg finnes Gamle Bergeviks gruve og noenskjerp pa sydsiden av kilen. Jernmalmleiene her malte 4- 6 meter og opptradte sammen meden klinopyroksenskarn. Scheerer (1845) nevnte en tomme bred prehnittgang (observasjon avpf0ver pa berghallen). Granittpegmatitt er ogsa blottet i gruvene.

g) Vi'!gsnes malmdragGruvene Ilgger pi'! vestsiden av Trom0ya, naar garden Vagsnes. Nordre Vagsnes, S0ndreVagsnes og Gjed0yet gruver er de v iktigste (Kjerulf & Dahll 1861). Den ene a v Vagsnes(Voksnes, Voksnaas, Voxnaas) gruver var drevet pa en skarn bestaende av kalsitt ogklinopyroksen. Denne ble brukt som flussmiddel i masovnene for jernproduksjonen. Scheerer(1845) nevnte ogsa funn av skapolitt, spinell, og ulike varianter av klinopyroksen.

Historikk: Mineralhandlere og mineralogerEn av dem som pa begy nnelsen av det 19. arhundre saarlig forsynte mineralkabinetter ogmlneraloger med pf0ver fra Arendal var den danske mineralhandler J. C. E. Nepperschmidt.Om han skrev laarer Martin Richard Flor i sin fremstilling av naturvitenskapen i Norge: " VedMineralhandler Hr. Bergcommissair Nepperschmidts ufortr0dne Flid bleve ... .flere Mineralierf0rst fundne i Norge; ved hans Duelighed og Arbeid fik de smukke kunstige Former, og vedhans Bekostninger kom de til fremmede og Indf0dte Oryktognosier. Hans Kjenskab til disseLegemer og Smag for deres Skj0nhed, havde stedse ansporet ham til at 0ps0ge nyeFossilier; saa at endog i 1811 samlede Botryolit, Datolit, IEleolit og flere Arter. Mineralogienvii stedse takke Nepperschmidt fordi han ved sin Flid skaffede Ham saadanne anorgiskeLegemer, som han ellers flArst efter lang Tid og meget Bekostning kunde have hentet ". (Flor1813, s. 34).Nepperschmidt arbeidet i 1790-arene som bud for Naturhistorie-Selskabet i K0benhavn.Hans oppgave var a bringe rundt til Selskabets medlemmer Portefeuillen med bl.a.protokollen med Selskabets forhandlinger. Nepperschmidt og hans kone (Johanna?) haddelaart seg taksidermi, og arbeidet pa s i ogsa med preparering av naturhistoriske objekter.Foruten a vaare bud, hjalp han ogsa til med a etterse Selskabets naturhistoriske samlinger.Mineraler var noe han saarlig interesserte seg for. Fra 1795 begynte han a foretainnsamlingsreiser. Og fra 1797 ogsa til Norge, bl.a. til Arendal, Kongsberg og Stavern. Hanforetok i 1797, 1798 og 1799 hvert ar en reise pa 2-3 maneder til Norge for a innsamlemineraier, som han solgte videre [ef. faksimiler av Naturhistorie-Selskabets arkiv 1795-1807publisert i Stf0m 2007]. Resultatet var at han "hvergang ved sin Reise ... berigetmineralogiet med Nye Sager" (L. Spengler, 28. juni 1799, i Stf0m (2007 s. 97)). Dette bidrotil at mange samlinger, saarlig i K0benhavn, Tyskland og etter hvert andre steder I Europafikk gode pf0ver av hittil ukjente mineralskatter fra Arendal. Interessen for norske mineraler IEuropa ble sa stor at Nepperschmidt den 10. febr. 1803 s0kte avskjed som bud v edNaturhistorie-Selskabet, "da min Handel og mine Forrettninger fornrervrerende Tid saati/tager, at jeg icke kan opfylde de Pligter som, paa/igger mig ved Selskabef' (Stf0m 2007 s.101). Han omtales fra na av i ulike kilder som bergcommisrer, og etter hvert sommineralhandler i Hamburg. Han foretok stadig turer til Norge, og opparbeidet seg bl.a. et godtforhold til gruvearbeiderne i Arendal.

En av dem som kj0pte stuffer var regimentslegen Heinrich Christian Frederik Schumacher(1757-1830). Han ble i 1791 ansalt av Naturhistorie-Selskabet som lektor i mineralogi. Derbygde han opp en forelesningssamling av mineraler som elter hvert utviklet seg til a bli enanselig privat samling (Garboe 1959). I november 1795 holdt Schumacher en forelesning iNaturhistorie-Selskabets vitenskaplige m0te med tiltelen "Oryctognostisk Foretegnelse overnogle norske Minera/ier fornemmelig fra egnen omkr. Arendal". Noen ar senere, i 1801 utgav

61

Schumacher sitt verk Versuch eines Verzeicnisses der in den Danisch-Nordischen Staatensich findenden einfachen Mineralien. Her beskrives bl.a. en rekke av mineralene som til davar samlet inn fra Arendal, mange fra hans egen samling.

En annen i Krilbenhavn sam Nepperschmidt forsynte med mineralprrllver var legen ogveterinreren Peter Christian Abildgaard (1740-1801), en av grunnleggerne av Naturhistorie­Selskabel. Han hadde gall i apotekerlrere og senere studert til veterinrer i Lyon, Frankrike (i1763-65). Han var en i vrig mineralsamler og foretok selv en rekke kjemiske analyser avmineraler, og publiserte egne arbeider bl.a. om mineraler fra Arendal (Abildgaard 1798,1800, 1801). Han bygde etter hvert opp en stor mineralsamling. Den bestod av ca. 4000stuffer, og han hadde bek ostet 3600 riksdaler pa den, foruten det han hadde byttet og fatl.Den ble i 1800 k jrllpt for 4000 riksdaler av Det Kongelige Naturhistoriske Museum iKrilbenhavn (Garboe 1959). Dette tilsvarte en sum pa $91400 i 1994 (Wilson 1994).

Johan George Ludvig Manthey (1768-1842), farmasrllyt og kjemiker, senere professor i kjemived Universitetet i Krilbenhavn var ogsa en ivrig mineralsamler. Han hadde opparbeidet segen solid samling, vesenllig ved innkjrllp. Det Kongelig Naturhistoriske Museum i Krilbenhavnkjrllpte ogsa denne i 1806 for 4000 riksdaler (Garboe 1959). Samlingen hadde flere prrllver fraArendal, og det var disse srerlig Hausmann la merke til ved sin reise i 1806:"Ich kann das Staunen nicht lebhaft genug schilderen, welches mich ergriff, als ich hier zumersten Male sechs- bis zwolfzollige Krystalle von Thallit (Epidot, min anm.), Augi!, Salit,Skapolith erblichte (Hausmann 1811, s. 60).

Abildgaard og Manthey samt dansken Neergaard, sendte mineralprrllver fra Arendal til denfranske mineralogen Rene Just HaUy (1743-1822) og den franske kjemikeren Lois NicolasVauquelin (1763-1829). Noen av Abildgaards friligebrev til slike sendinger ble publisert iledede tidsskrifter (Abildgaard 1798,1800). HaUy hadde pa denne tiden utviklet sin teori omkrystallografi. I 1801 kom hans grunnleggende Traite de Mineralogie, og mineraler fraArendal blir brukt av han til sine beskrivelser for dette opusel.

Et annet viktig sentrum for fremveksten av mineralogi pa s lutten av 1790-tallet varBergakademiet i Freiberg, Tyskland. Hit kom brasilianeren Jose Bonifacio d'Andrada e Silva(1763-1838) i 1792 for a studere oryktognosi (dvs. praktisk mineralogi) under den berrllmtemineralogen og geologen Abraham Golllob Werner (1749-1817). I 1797 foretok han en reisetil Norden, studerte bl.a. ved Uppsala og Krilbenhavn, og innsamlet en rekke mineraler bl.a.fra Arendal. Disse prrllvene tok han i 1797-1798 med til Krilbenhavn for a studere disse underAbildgaard (Cornejo & Bartorelli 2010). Resultatet ble en artikkel, frllrst publisert pa fransk,siden pa tysk og engelsk, der han beskrev 4 nye mineraler og 8 varianter, f1ere av dem fraArendal (acanthicone, sahlitt, coccolitt, werneritt og skapolitt) (d'Andrada 1800, 1801).

I 1806-1807 foretok den tyske Gi:illingen-professor og geologen J. F. L. Hausmann en tur tilNorden. Han matte selvsagt besrllke Arendal, og selv se mineralene der. Da Hausmann komtil Arendal, oppdaget han at gruvearbeiderne her var allerede vel kjent med at det var verdierogsa a hente i mineralstuffer. Han forteller at han hadde sa vidt blitt innkvartert i Arendal, frllrhan ble overrent av gruvearbeidere som brakte ham mineralprrllver fra jerngruvene for salg.Nepperschmidt hadde nettopp vrert der og kjrllpt opp de beste prrllvene, sa han var litt skuffetover utvalget han ble tilbudl. Verdien av prrllvene var godt kjent for selgerne, Hausmannklager over at han matte betale hele 2 daler for en apatittstuff. Men tross dette fikk han tak imange brukbare mineraler. Han ble imponert over de lokale gruvearbeidernes kunnskap omog sikker evne til identifisering av mineralene. Srerlig nevner Hausmann Anders Rylland, fravestsiden av Arendal og far og Srllnn Gieruld (?), som bodde i nrerheten av Ulve gruven.Disse brakte han mange brukbare mineraler. Hausmann besrllkte ogsa noen av gruvene ogforetok innsamlinger pa berghallene (Hausmann 1811).

Fra 1820-arene opererte Nepperschmidt med en postadresse i Hamburg; 2. Markstrasse No122. (annonse i Isis argo 1823, s 599). Dette huset var eid av den russiske minister (og

62

generalkonsul) i Hamburg, Heinrich Christopher Gottfried von Struve (1772-1851t VonStruve var en pas jonert mineralsamler. En del av samlingen hans er i dag oppbevart vedFersmans Museum i Moskva. Sammen med katalogen til deler av denne samlingen var detmange handkolorerte tegninger av stuffene, flere av dem fra Arendal. Katalogen ogtegningene ble nylig utgitt i en moderne utgave (Mokhova 2005). Sammen medmuseumsbestyrer Peter Friedrich Roding (1767-1846) og kjl2lpmann Herz i Hamburg dannetvon Struve vinteren 1818-1819 en komite for et mineralogisk aksjeselskap. Hovedhensiktenvar a utruste Nepperschmidt til a foreta innsamlingsreiser til Norge og Sverige, ikke bare rentvitenskapelig reiser, "men til berikelse av mineralsamlinger og kabinetter" (Oken 1820).Komiteen trykte i februar 1819 i Hamburger Correspondenten o.a. en invitasjon tilinteresserte om a tegne aksjer. For 2 Friedrich d' or (gullmynter, tilsvarte den gang 5prl2lyssiske sl2llvtalere i verdi) sa loves aksjonrerene a fa igjen det dobbelte i verdi utbetalt inorske mineraler (!). Og aksjonrerene tegnet seg, her var det en sjanse til a fa tak iArendalsmineraler og andre norske mineraler til sine samlinger. Aksjonrerene var fraHamburg, Wien, Berlin, Petersburg, Dresden, Braunschweig, Halle samt fra Sveits, Englandog Nederland. Nepperschmidt reiste, og ankom i juni 1819 Bergen. I oktober, etter a ha reistvia Bergen til Stavanger, Egersund og Kristiansand skrev han fra Arendal i oktober.(Nepperschmidt i Oken 1820). Da hadde han samlet inn 14 store kasser med mer enn 4000prl2lver av norske mineraler. Han overvintret i Arendal, og skrev igjen i januar. Kulden har sattinn, og gruvene er stengt. Han engasjerte da gruvearbeiderne til a grave dypt i berghalleneetter stuffer. Han planla a reise videre til Kristiansand, der det var oppdaget god vesuvian(ved Eg), deretter til Stavern, Kongsberg, Drammen og Christiania. I april samme ar kunnehan meddele aksjonrerene at han na kunne sende av garde 49 store og 4 mindre kister fulleav norske mineraler (Nepperschmidt brev gjengitt i Oken 1820). Nar han senere kom hjemfra reisen i desember 1820, rykket han ut med en annonse om at turen var vellykket, menhan ba aksjonrerene vise talmodighet, da det gjenstod mye tid til a sortere, preparere, syre utdet innsamlede materialet (Nepperschmidt 1820). Her kom Nepperschmidts evner sompreparant til syne. Flere av mineralene fra Arendal opptrer i kalsitt, og mange gode prl2lver isamlinger har blitt syret ut. Denne metoden var srerlig benyttet av Nepperschmidt, noe somden gang var ny for flere (Hausmann 1811).

Nepperschmidt forsatte a foreta jevnlige innsamlingsreiser til Norge. I et brev datert 13. mai1828 fra Karl von Reinhard til Johann Wolfang von Goethe (publisert i Goethe & Reinhard1850, s 298) omtales Nepperschmidt som en som ofte frekventerer Norge. Han listes ogsaopp som mineralhandler i Hamburg i Gistels Handbuch fra 1856 (Gistel1856).

En i Norge, som pa denne tiden ogsa hadde "en ikke ubetydelig Mineralsamling" (Flor 1813),inkludert Arendalsmineraler, var distriktslegen og Eidsvollsmannen Alexander ChristianMl2lller (1762-1847), en av stifterne av Arendals museum.

I 1824 publiserte Christian Holm, forvalter ved Nes Jernverk i Tvedestrand en fortegnelseover "de i Omegnen af Arendal forekommende Fossilier" (Holm 1824). Paul Christian Weibye(1819-1865), som hadde studert mineralogi, var ogsa en i vrig samler og mineralhandlerbosatt i Kragerl2l. I 1842 sl2lkte han Det kongelige Norske Videnskabers Selskab om etoffentlig stipend for au ndersl2lke de oryktognostisk-geografiske forhold pa kyststrekningenmellom Arendal og Larvik. Arbeidet ble publisert i 1848, og her beskrev han bl.a. de ftesteArendals-mineraler (Weibye 1848). Sommeren 1842 foretok ogsa Carl Johann AugustTheodor Scheerer (1813-1875) en reise i det samme omradet, og besl2lkte bl.a. Langsev,Barbu, Torbjl2lrnsbu, Solberg, Alveholm, Alveland, Neskil, Vagsnes og BUl2lya gruver, ogbeskrev jernmalmen, gruvene og mineralene der (Scheerer 1845). I juni 1860 bes I2lktegeologene Theodor Kjerulf (1825-1888) og Tellef Dahll (1825-1893) Arendal, for a kartleggemer i detalj skarn-jernmalmforekomstene (Kjerulf & Dahll 1861). Dahll hadde fra 1850arbeidet som bestyrer ved Neskilen gruver.

1 109 Hamburger Adressbuch for arene rundt 1820 er von Struve oppfert som eier av huset, men ikke beboer.Pers. medd. 11.02.2011, Barbel Mende Diplom-bibliotekar, Stinllng Historische Museen Hamburg.

63

I Naturhistorisk Museums samlinger (Oslo) er det bevart et stl2lrre antall stuffer Irajerngruvene i Arendal. De eldste stammer Ira perioden rundt 1870. En bidragsyter Ira 1930­arene er lektor Henrik Suleng Ira Arendal. Ogsa Bergen Museum har Ilere klassiske pr0verIra Arendal. I Norsk Bergverksmuseum linnes det ogsa noen gode prQIver. scerlig Ira densuite av mineraler som nylig er blitt ervervet Ira Philadelphia Academy 01 Natural Sciencestidligere mineralsamling (PAN).

MineraleneNcermere 80 mineraler er beskrevet Ira skarn-jernmalmlorekomstene i Arendal. Det eldstepubliserte arbeidet der "Arendalsmineraler" er nevnt er antagelig J. F. W. WidenmannsHandbuch des orytognostischen Theil der Mineralogie som utkom i 1794. I denne ga han bl.a. den 1I2Irste beskrivelse av epidot. En historisk kuriositet er lorklaringen de tidlige samlereog mineraloger hadde til arsaken til Ilatene pa krystaller av granat, apatitt 0 a. De synes a haen smeltet overflate. og man tenkte at dette skyldes at PrQIvene var utsatt lor heten Irafyrsettingen i gruvene. hvilket ikke var tilfellet (Hausmann 1811).Mineralene opptrer dels i selve skarnleiene, og dels i kontakt med og i ganger somgjennomskjcerer disse. Skarnsilikatene har blitt dannet metasomatisk i f1ere omganger.Zeolittene representerer den y ngste dannelseslase og er dannet Ira skarnmineralene.hovedsakelig skapolitt (Bugge 1954). Druser med zeolitt i skapolittskarn har olte en tynnsone av epidot eller klinozoisitt.

I det f01gende gis en beskrivelse av de viktigste og mest interessante mineralene, alfabetiskordnet. Mineraler (inkludert varianter og synonymer) som er beskrevet fra Arendal. men somikke med sikkerhet er frajerngruvene, er ikke tatt med (eks. hyposkleritt, hystatitt)

Tabell I. Mineraler beskrevet fra skarn-jernmalmforekomstene i Arendal.

AklinolittAlbittAlmandinAmfibolgruppenAnalcim '"AndradittApatitlApofyllitl-(KF)AugillAXinill-(Fe)Axinill-(Mn)AzuriltBabingtonitlBarytlBeryllBiotillBornillCahnillChabazilfChalcopyrillChondrodillDatolitlDiopsidEpidol'FlogopillFluorapatill NMHFluorillGahniltGoethillGrafilt

GrossularGroulillHemalillHeulanditl-CaHeulanditl-KHornblendeIImenittKalsillKaolinill NHMKlinohumiltKlinopyroksenKlinozoisittKlorillKrysokollKvartsMagnetittMalakillMarkasillMeionillMesolillMikroklinMolybdenillMonaziltMuskovillNatroliltNikkelinOkamayalillOlivinOrthoklas

PlagioklasPrehnitlPumpellyiltPyrittPyroksen*PyrrhotillRhodonillRutilScolecillSchorlSerpentinSfalerillSiderittSkapoliWSkullerudittSpinel (pleonasl)Stilbill •StelleriltS01vTalkThomsonillTitanillTennanlilI-Ielrahedrill-serienTremolillUvillVesuvianZirkonZoisill

Mineralgruppenavn eller serienavn er skrevet i kursiv. Mineraler originalbeskrevet herfra ef i fet type.• = prl{;IVer fra Arandal blebrukt for A karakterisere mineralet eller det som senera ble en gruppe. NHM = verifisert pmve i Naturhistorisk Museumssamlinger, Oslo. Usikre mineraler som er rapportert er ikke taU med (eks anatas (Hausmann 1811 )).

64

AlbittWeibye (1848) angav albitt i krystaller som sjeldent, kun funnet som ufullkomne, fargel0sekrystaller sammen med epidot og en amfibol (hornblende) i en gr uve nrer Lerestvedt. Engr0nnlig albitt er ogsa funnet av Holm i Nes gruven. Flere pr0ver av albitt fra M0refjrer finnesi NHM, Oslo sine samlinger, ervervet fra T. Lassen i 1868. Ved Alvekilen opptrer ensaussuriserl andesin sammen med skapolitt, klinopyroksen og magnetitt (Bugge 1940)

AllanittDen franske mineralogen Levy beskrev i 1824 et mineral fra Neskiel gruve (dvs. en avNeskil-gruvene, M0refjrer?) som han gay navnet Bucklandite etter den e ngelske geologenWilliam Buckland (1784-1856). Det opptradte som sma, korlprismatiske etter [010],m0rkebrune til sorle krystaller sammen med hornblende, skapolitt, kvarls og kalsitt. Pr0venstammet fra Hampden-Turners samling (Levy 1824a, 1837). Noen kjemisk analyse forelaikke. G. Rose fant i 1834 et mineral I Laacher See, Tyskland, som han identiflserer medLevy's bucklanditt, og viser at vinklene er nesten identisk med dem til epidot. Vom Rath(1861) viste ultra morfologi og fysikalske egenskaper at dette mineralet er identisk medallanitt, og argumenterer for at ogsa bucklanditten fra Arendal er en allanitt. (cf. ogsa Levy1837, s 17). Engstrom foretok to analyser i 1877 av topotypematerialet som viser et mineralmed allanittkomposisjon (cf. Raade 1996). Det er mest sannsynlig at dette dreier seg om etepidotgruppemineral, en allanitt eller et mineral i blandingsrekken allanltt-epidot. Scheerer(1845) skrev om funn av bucklanditt pa berghallene ved Neskilgruvene. Weibye (1848)nevnte ogsa funn av orlhittkrystaller i ufullkomne tavler fra skjerpet "Forsoget", nrer Langsev,samt som masser fra Neskil.

i ..../

Figur 2. Krystalllegninger av allan itt, variant bucklanditt. Etter Levy (1824a).

AmfibolgruppenSchumacher (1801) beskrev bade Asbestartiger Strahlstein og Gemeiner Strahlstein frajerngruvene. Det siste opptrer som gr0nnlige straler enten i kalsitt eller i kvarls i Ulve gruve.Hausmann (1811) nevnte ogsa gemeiner Strahlstein som lange gr0nne straler I kalsitt. Holm(1824) opplistet ogsa Straa/stein fra Langsev. Naturhistorisk Museum, Oslo har i sinesamlinger en pr0ve merket stralestein fra Klodeborg. Holm (1824) Iistet ogsa opp tremolitt fraKjenlie, og Hausmann (1811) nevnte glasartiger Tremolith fra jerngruvene. Disse dreier aileseg antagelig om mineral tilh0rende aktinolitt-tremolittserien. Tremolitt er identifiserl avBugge (1945) fra L0ddes01 der de forekommer som 10-15 cm lange langprismatiskekrystaller. Gr0nne til sorle amfiboler bade i dr0ye stykker og som velutviklede krystaller,enten enkeltvis eller i grupper, opptrer relativt vanlig, og omtales i litteraturen som vanlighornblende. (f.eks. Weibye 1848, Bugge 1940). Dette dreier seg om amflboler avhornblendetypen. Hvilke endeledd som er representerl I forekomstene vii bare moderneanalyser kunne avsl0re. Folio 31-34 i von Struves samling viser handmalte tegninger avamfibolstuffer fra Arendal (Mokhova 2005)

Analcim.Typelokaliteten til analcim blir regnet som Lachea, en av de kyklopiske 0yene, Sicilia, Italia(Ciriotli et al. 2009). Her fant den franske geologen, Deodat de Dolomieu i 1780-1781 et

65

mineral han betegnet sam "zeolithe dure" (eg. hard zeolill). Hauy karakteriserte mineralet,bl.a. ut fra vinkelmalinger, og gay det navnet analcim i 1797. Pr0ver av analcim fra Neskilgruver var blant de 29 prlilVer han brukte sam utgangspunkt for beskrivelsen (Hauy 1797,Schnubel 1999).

Schumacher (1801) beskrev melkehvite, delvis gjennomskinnelige krystaller av leucit samopptrer sammen med andre zeoliller, epidot, granat og skapolitt. Delle dreier seg utvilsomtam en feilbestemmelse, og er analcim. Analcim er blant de senest dannede zeoliller.Mineralet opptrer sam fargell2Jse eller hvite trapezohedriske krystaller opptil 15 mm idiameter. Holm (1824) Iistet opp analcim fra Langsev gruvene. Weibye (1848) anfl2Jrte atanalcim opptrer oftest sam fargell2Jse enkelt krystaller, sjeldnere sammenvokste, sammenmed kalsill i sma hulrom i epidot fra Rannekleiv (Randek/ev) og Nl2Jdebro. Scheerer (1845)Iistet opp Torbjl2Jrnsbu, Langsev/Barbu gruvene sam funnsted for analcim. Analcimkrystallerpa 15 m m i diameter fra Ml2Jrefjeer gruve finnes i samlingene til British Museum, England(Tschernich 1992). Pr0ver fra Ml2Jrefjeer sam stammer fra Tellef Dahll finnes bade iCappelens samling i Norsk Bergverksmuseum og i Naturhistorisk Museum sine samlinger.

Apatitt-gruppenApatill sam grl2Jnne til blagrl2Jnn, heksagonale, prismatiske noe avrundede krystaller i kalsill iskarnbergart ble fl2Jrst rapportert av Abildgard (1798) sam sparge/stein. Delle navnet haddeWerner (1790, iflg. Steffens (1815, s.176) tidligere innfl2Jrt for en aspargesgrl2Jnn variant avapatill fra Spania. Abildgaard (1800) omskrev navnet til asparagolith. Abildgaard (1798)presenterte ogsa en u fullstendig kjemisk analyse av mineralet. Abildgaard og Mantheysendte pr0ver av det samme mineralet til den f ranske mineralogen Hauy, sam Vauquelinsenere analyserte og bekreftet identiteten sam apatill (ct. Brochants fotnote 1 i Karsten1800b, og Hauy 1801). Karsten (1800a) innfl2Jrte moroxitt som nyll navn for det han mener erdet samme mineralet, men beskrivelsen av morfologien (4-sidige prismer med pyramidalterminering) stemmer ikke overens med det sam er gill av Abildgaard. Navnet er utledet avmorochites, et navn tidligere brukt av Plinius pa en grl2Jnnlig stein. Schumacher (1801) samskilte mellom apatill og moroxill pa grunnlag av Abildgaards kjemiske analyser, kunne ikkefinne igjen den morfologi Karsten beskrev pa de vel neermere 40 prl2Jver fra Arendal hanundersl2Jkte. Brochant (1800, fotnote i Karstens 1800b) mente at Karsten angivelig har gjorten feil fordi krystallene pa Karstens prl2Jve antagelig ma ha veert darlig utviklet (probab/ementimparfails), mens Raade (1996) kommenterte at mineralene de bes kriver ikke kan veereidentiske. Schumacher (1801) nevnte Ulve, Lerestvedt (Lestwad) og Neskil gruver samfunnsted for moroxitt, mens Reuss (1802) opplyste at mineralet ogsa forekom i Langsev(Langsoe) og Barbu (Berbo) gruver. Senere er moroxill er blill staende sam betegnelse pablagr0nn variant av apatitt.

Holm (1824) listet opp apatill fra Langsev, Neskil, og Torbjl2Jrnsbu gruver. Bugge (1945)analyserte en apatill fra Ll2Jddesl2Jl med 1,81 % CI. Apatill opptrer sam heksagonale,langprismatiske krystaller ofte terminert med heksagonal pyramide; samt i opptil, nevestore,irreguleere masser. Fargen er i flere nyanser av grl2Jnn og grl2Jnnbla. I de beste stuffeneopptrer apatillkrystallene i hvit eller r0dlig kalsill. Apalill er ogsa observert inneslullet iamfibol og feltspat. Delle indikerer at apatill er et tidlig dannet mineral. En velkrystallisertprl2Jve er illustrert fra von Struves samling ( # 13300, side 73 i Mokhova 2005). Korn av apatilli finkornet rl2Jdlig granat er observert av Weibye (1848), samt en 7, 8 cm lang krystall med endiameter pa 2,6 cm. En pr0ve i Naturhistorisk Museums samlinger fra Langsev er blillidentifisert ved XRD sam fluorapatill.

Apopfyllitt- gruppen. Apophyllitt-(KF)Schumacher (1801) nevnte /chtyophtha/mit fra Arendal. /chtyophta/me, sam navnet erderivert fra, hadde tidligere blill gill av d' Andrada (1800,1801) til et mineral fra Uta, Sverige.(Delle er senere blill diskreditert til et synonym for apofyllill). Navnet er eller gresk for fisk(iX80~) + l2Jye (0<p8aAJ.16~) eller glansen pa mineralet. Hausmann (1810 b) undersl2Jkte enpr0ve av delle mineralet i samlingene i Kl2Jbenhavn og sammenlignet det med d'Andradas

66

noe mangelfulle beskrivelse. Han stilte spl2Jrsmal om ikke det Schumacher egentlig beskriverer feltspat (?). Prl2Jvene stammer fra Langsev og Ulve gruvene.Weibye (1848) skrev at Holm fant apofyllitt i en kvartsdruse i Langsev-gruva. En prl2Jve avapofyllitt fra Brastad finnes ogsa i Naturhistorisk Museums samlinger i Oslo.Larsen (1980) analyserte apofyllitt fra Rannekleiv og fant at det er en apofyllitt-(KF).

Axinitt-(Fe)Axinitt ble fl2Jrst beskrevet fra Torbjl2Jrnsbu gruve av Schumacher (1801). Weibye (1848)beskrev nellikbrune, sterkt stripete krystaller i kalsitt fra Langsev gruve. Nordrum et al. (2005)analyserte en axinitt fra Vestre Kjenlie gruve og fant at det er en axinitt-(Fe).

Axinitt-(Mn)En gul axinitt fra Nl2Jdebro ble analysert av Nordrum et al. (2005) som axinitt-(Mn). Denforekom i sprekker i mikroklin sammen med kalsitt og kvarts.

AugittSe under klinopyroksen.

BabingtonittBabingtonitt ble fl2Jrst observert pa en prl2Jve fra Arendal i den engelske samleren C.Hampden-Turner sin samling, og beskrevet i 18245 om et nytt mineral av Levy (1824b).Navnet er etter legen William Babington (1757-1833), president og en av grunnleggerne avthe Geological Society i London. Babingtonitt opptradte som sma, glinsende sorte kryslallerpa albitt sammen med rl2Jd feltspat og grI2Jnn amfibol fra en ikke nrermere bestemt lokalitet iArendal.Iflg Weibye (1848) var babingtonitt den gang kun funnet i Lerestvedt, Brastad, Solberg ogBarbu gruver. Kjerulf & Dahll (1861) anfl2Jrte at babingtonitt opptrer ved Brastad i enhornblendegrantitt (hornblendefl2Jrende granittpegmatitt?). Babingtonitt var tidlig antatt atilhl2Jre pyroksengruppen, men Washington & Merwin (1923) foretok nye kjemiske og optiskestudier og 510 fast ulikhelen med pyroksener. Burns & Dyar (1991) brukte bl.a. en prl2Jve fraArendal i sine krystallkjemiske undersl2Jkelser.

Babingtonitt forekommer som sorte, glinsende, trikline krystaller opptil 6 cm. Stl2Jrrelsen erdog oftest under 7 mm i lengde. De opptrer i hulrom i feltspat, mindre sjeldent i kalsitt, oftesammen med epidot, feltspat og amfibolasbest. Hulrommene kan vrere kalsittfylte. Pa sluttenav 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet ble srerlig gode grupper av babingtonitt funnet iBrastad. Mikrokrystaller av babingtonitt er i nyere tid ogsa funnet ved Vreding gruve (Pers.medd. Hermann Fylling 2005).

I ...Y ..'

/ ;....... "'.....;_/'

Figur 3. Krystalltegninger av babinglonill fra Arenda!. Eller Levy (1824b).

BaryttVogt (1908) beskrev sma, langprismatiske krystaller (etter b-aksen) av barytt sammen medgranat, epidot, kalkspal og apat itt fra Langsev gruve. Krystallene var dekket av en hv it,smellet substans. Vogt omtalle ogsa en krystallgruppe av bla barytt fra Slollgruven, iUniversitetets samling, som opptrer sammen med kvarts, kalsitt og kloritt.

67

BerylScheerer (1845) rapporterte funn av berylkrystaller fra pegmatilt funnet pa berghallen vedSolberg gruve.

Chabazitt-serienHolm (1824) Iistet opp chabazilt fra Langsev gruve. Bugge (1954) beskrev chabazilt fraRannekleiv og Langsev. De opptrer her som opptil 5 mm, typiske rhombohedrale krystaller.Penetrasjonstvillinger med (0001) som tvillingplan er ogsa observert. Det foreligger ingenanalyse som fastslar hvilket species som opptrer.

Cahnitt.Bugge (1951) beskrev funn av cahnilt pa en stuff som ble funnet pa berghallene vedKlodeborg gruve. Det opptrer sammen med kalsilt krystaller som sma, opptil 2 mm store,hvite, gjennomsiktige krystaller i en kalsiltmarmor. Formene som er observert er {110}, {100},{111}, {311} og {001}.

Figur 4. Kryslalltegninger av cahnitt tra Klodeborg. Etter Bugge (1951).

ChondrodittFunn av chondrodilt er nevnt i Glocker (1839) ulen ncermere beskrivelse. Mineraler er ogsaIistet opp av Bugge (1960).

DatolittJens Esmark oppdaget i 1805 et nylt mineral i N0debro gruve som han gay navnet datol/th,elter det greske 001£'10801, a dele. Navnet ble begrunnet med at massive stykker avmineralet hadde en komete tekstur. Den 17. januar 1806 skrev Esmark en presentasjon avdet nye mineralet til professor Morten Thrane BrOnnich ved Naturhistorie-Selskabet,K0benhavn, inkludert en ufullstendig kjemisk analyse (Hausmann 1810a). Dennepresentasjonen ble senere lest ved et m0te i Naturhistorie-Selskabet. Lilt senere, presenterteden tyske kjemiker M. R. Klaproth en kjemisk analyse av mineralet (samt en beskrivelse avde fysikalske kjennetegn som var gjort av mineralogen Karsten), f0rst pa en f orelesning iVitenskapsakademiet i Berlin 30. januar 1806, og senere i en artikkel i Journal de Chemiesamme ar2

. Hausmann (1810a) beskrev mineralet mer utf0rlig og gay krystallografiske data.

Hausmann (1808, 1811) introduserte termen botriolit [botryolith] for et mineral han f ant i0stre Kjenlie gruve i 1806, under sin reise i Norden. Navnet er elter det greske ord fordrueklase (POlpUS), elter den karakteristiske habitus pa mineralet. Mineralet var allerede kjentav Abildgaard under betegnelsen "halbkugligter Zeolith" (Klaproth 1810). J. Esmarkpostulerte, elter fors0k med blasepipe, at mineralet malte inneholde borsyre. Delte blesenere bekreftet av Gahn og Hausmann. Klaproth (1810} foretok en grundigere kjemiskanalyse og fant at mineralet er identisk med datolilt. Rammelsberg (1839) foretok en nyanalyse av begge variantene, men fikk, som Raade (1996) papekte, et falskt resultat dabotryolilten han analyserte antagelig var forurenset av kalsilt.

2 Raade (1996) og Selbekk (20 I0) oppgir feilaktig arstall (1805) for Klaproths artikkel.

68

iIiii = ?

Datolitt forekommer som grupper av monokline, sammenvokste, kortprismatiske, relativtflaterike krystaller i hulrom i massiv datolitt. Krystallene har en t ypisk glassglans, og ergjennomsiktig til gjennomskinnelige. Fargen er hvit til gralighvit, noen ganger med sterktgrl2lnlig skj<er, sjeldnere honninggul. Ved N0debro opptradte de i kalkspatganger somgjennomsetter malmleiene og de omkringliggende bergarter, sammen med kalsitt, fluoritt, ogprehnitt. (Hausmann 1810a, Weibye 1848).

Varianten botryolitt opptrer i druserom som sammenhengende, boytroidale skorper pa bl.a.kvarts eller skalenoedre av kalsitt. Det bestar av radi<erstralige aggregater i konsentriske lagbestaende av en f infibr0s struktur av delvis b0yde bladformede krystaller. Fargen erbeskrevet som blek rI2Idrosa, gra, gulhvit eller isabellagul. Foruten 0stre Kjenlie gruve,opptrer den 0 gsa i Klodeborg, pa kalkspatkrystaller i hulrom i en kalkspatgang, og somsjeldenhet i N0debro (Weibye 1848). Johnsen (2000), s 271 viser et bilde av en datolitt fraAsdal, Arendal (refererer til N0debro?)

Figur 5. Krystalltegninger av datolitt Ira Arendal, antagelig Ira N0debro. Etter Goldschmidt (1913-23).

DiopsidSe under klinopyroksener.

Epidot.Det mest kjente av "Arendalsmineralene" er utvilsomt epidot. Allerede i 1794 beskrevWidenmann, fra en sending mineraler han hadde fatt fra Arendals jerngruver, epidot som "einnoch ubekanntes Fossil". Dette antok han var et nytt mineral, men han gav det ikke noenavn. Mineralet, som opptradte i 6-sidige svartgrl2lnne til pistasj - og 10kgr0nne krystaller, bleoppgitt til a v<ere funnet i gruvene Heyeraas (Heieras?) og Wass (Vass gruve ved Langsev?)ved Arendal. S<erlig var krystallene fra Wass, besonders schonen, de opptradte som 5 embrede og 8-10, 5 em lange krystaller i rI2Id kalkspat (Widenmann 1794). Senere, ogsa i enforsendelse av mineraler fra Arendal, fant Abildgard liknende krystaller av det sammemineral. Dette ble beskrevet av Karstens (1800) under navnet Arenda/it, oppkalt etterfunnstedet. Navnet stamrner antagelig fra Abildgaard selv, d. Raade (1996). Abildgaardsendte prl2lver av mineralet til bl.a. Hauy i Paris, som da an tok at mineralet var relatert tilthallite (Abildgaard 1800). Senere omtalte Abildgaard (1801) mineralet fra Arendal som"arendalischen thalit, oder den sogennanten Arendalit". Thallitt (etter gresk for grl2lnn gren,8aMoc:;) var et navn som den franske mineralogen Delarretherie hadde introdusert allerede i1792 for et mineral fra Frankrike. Et liknende minerai fra Dauphine, Bourg d'Oisans iFrankrike var tidligere blitt beskrevet som schorl vert (gr0nn sehorl). Det er denne s isteforekomsten som regnes som typelokalitet

D' Andrada (1800, 1801) beskrev varl0k - til 0livengr0nt mineral han fant i Torbj0rnsbu,N0debro (Notbro) og Ulrieha (?) gruver, og gav det navnet akanthicone. Navnet kommer avde greske ord for fuglen stillits, aKav81C:; og pulver KOVla, da strekfargen J<i mineralet haddesamme fargen som fj<er fra stillits (Carduelis earduelis). Han nevnte at krystallene kan na en

69

vekt pa 5 pund (livres). Mineralet opptrer bade i krystaller og massivt. Abildgaard (1800)identifiserte akanthicone (sam han staver acanticonite) med arendalit, og henviste til atGmelin, GQJttingen har analysert materialet. Rene Just Hauy (1801, bind 3) var den samendelig navngav mineralet. Han undersQJkte og beskrev 97 prQJver fra 18 ulike forekomster,og pa 28 krystaller malte han 27 ul ike vinkler (Schubnel 1999). En kjemisk analyse avarendalitt gjort av Vauquelin ble ogsa publisert. Han forkastet de gamle navn sam var innfQJrtbl.a. arendalitt fordi navnet var en henvisning til en lokalitet (!). Hauy gay mineralet navnetepidot, etter det greske mii5oolC;, QJkning. Navnet referer til Hauys observasjon at noen a vprismeflatene var lengre (fatt en fomkning) enn de andre. Blant krystallene han br ukte forkarakteriseringen av epidot, var det flere pmver fra Arendal. Hauy sa at am disse at de er"Ies plus parfaits que j'ai observes" (de mest perfekte sam jeg har observert, Hauy 1801,bind 3, s 109). PrQJvene hadde han fatt tilsendt fra Abildgaard, Manthey og Neergaard. Hauy's epidotpmver fra Arendai kan klassifiseres sam cotypemateriale.

Epidot opptrer vidt utbredt i ulike habitus. Mest ettertraktet var mQJrkegrQJnne til sortgrQJnne,velkrystalliserte, langprimatiske krystaller. De best utviklede sitter i hvit eller rQJd kalsitt. Dissekunne oppna en anselig i stQJrrelse. Weibye (1848) sa en krystall i en privat samling sammalte 20,8 cm i lengde og ca 3, 9 cm i diameter. Epidot opptrer ogsa i grQJnn masser samflere steder kunne ha en mektighet fra en tomme til et par fat i stQJrrelse (Weibye 1848). Folio26-30 ivan Struves samling viser handmalte tegninger av epidotstuffer fra Arendal (Mokhova2005)

, ,! j

, I I iJ I I i

.. '---.L i w:.' \:i.' -{

\'.

,

Figur 6. Krystalltegninger av epidot fra Arenda!. Etter Goldschmidt (1913-1923).

FlogopittBand av glimmer opptrer i skarn. Glimmeret er oltest en biotitt eller flogopitt (Bugge 1940)

GahnittScheerer (1845) Iistet opp automolith sam et mineral funnet ved TorbjQJrnsbo gruve. Dette eret gammelt, tysk navn for gahnitt. Weibye (1848) rapporterte ogsa funn av et brunsvartokaedrisk mineral fra Klodeborg han antok at kan Valre gahnitt, men ingen analyse forela.

Granat-gruppen.DrQJye masser av en rQJdbrun til gulbrun granat forekommer vanlig i forekomstene, oltesammen med klinopyroksen. Denne typen ble tidlig kjent under navnet colophonite, grunnetIikheten med kolofonium, en type harpiks. I fig. Hauy ble navnet introdusert av Karstens ogSchumacher (cf. Lucas 1806, Hauy 1822, Raade 1996). Dette navnet fait etter hvert bart dadet ogsa feilaktig ble brukt synonymt for brunlig vesuvianitt. Kolophonitt regnes sam envariant av andraditt. Raade (1996) pekte imidlertid pa at den f QJrste publiserte kjemiskeanalysen antydet en grossular mer enn en andraditt. KolophonittprQJver i NaturhistoriskMuseums samlinger fra Langsev, og fra en ikke spesifisert lokalitet i Arendal er bekreltet vedXRD sam andraditt. Bugge (1940), analyserte kolophonitter ved bestemmelse av refraksjonog spesifikk vekt, og fant at de svarte til en andraditt-grossular (An6oGr4o, fra Langsev) ellerandraditt-grossular-almandin (An4sGr3eAI26, fra NQJdebro og Klodeborg) i komposisjon. Selve

70

massene bestar av 1-5 mm store holohedrale krystaller. Weibye (1848) observerte at dennegulbrune varianten opptrer sjeldent i velutviklede krystaller, og da sittende i kalsitt.

Sorte, opp til 1,5 cm i diameter store, velutviklede krystaller av andraditt, varianten melanitt,er scerlig kjent fra Nes gruva ved Neskilen. Her forekommer de i grupper eller enkeltvissammen med kvarts (Weibye 1848). Krystallene er ofte kombinasjoner av formenerombedodekaedre {110}, ikositetraeder {211}.

Ogsa andre typer granater er beskrevet fra forekomstene. Pr0ver med velformede sortr0detil blodr0de rombedodekaedriske krystaller, ofte sittende sammen med krystaller av amfibol(hornblende) og klinopyroksen, er i eldre samlinger merket almandin (f.ex i de naturhistoriskesamlinger i Bergen museum). Weibye (1848) beskrev ogsa gode krystaller av denne typensom opptrer sammen med prehnitt og magnetittkrystaller fra Neskilgruvene.

GroutittGrouttitt er av Bugge identifisert fra Klodeborg. Her opptrer mineralet som sma s0yle- ellernaleformede krystaller (Neumann 1985).

GonnardittTschernich (1992) omtalte en pr0ve av gonnarditt i Smithsonian Institution, USA, sin samling,merket Arendal, uten ncermere stedsangivelse og beskrivelse.

Heulanditt-serienSchumacher (1801) beskrev sma, harbrune blattriger Zeolith fra Ulve gruve, dette dreier segantagelig om heulanditt. Opptil 4 mm store, tykktavlede krystaller er kjent fra Langsev,M0refjcer,Torbj0rnsbu og Rannekleiv gruver (Weibye 1848, Bugge 1954). Her opptrerheulanditt 1sma hulrom i finkornet r0dlig granatskarn, ofte sammen med stilbitt. Fargen erblek til gylden bruno Weibye (1848) anf0rte ogsa fargen sam mursteinsr0d. Krystallene erofte tydelig sonerte. Bugge (1954) observerte f01gende former: {001}, {010}, {201}, {-201} og{110}. Kontakttvillinger med (010) som tvillingplaner ble observert av Bugge (1954) og etter(001) av Wiik (1880). En analyse av heulanditt fra Barbu gruve Utf0rt av Sj0gren er publisert iZschau (1855). Nordrum et al. (2003) analyserte heulanditt fra Langsev gruve og fant at deer dominerende heulanditt-Ca, men med soner av Ca-rik heulanditt-K.

KlinohumittKlinohumitt er identifisert i 1973 av Gunnar Raade fra en pr0ve funnet pa berghallene vedBrastad (Neumann 1985).

KlinopyroksenerKlinopyroksener i diopsid-hedenbergitt-serien opptrer i skarnbergartene i ulike fargenyanserog habitus, noe sam har f0rt til flere beskrivelser av synonymer og varianter, scerlig fra deeldste tider da en la stor vekt pa de ytre fysikalske egenskaper. Bade augitt og diopsid ermineralnavn som gjengis i Iitteraturen, men de er ofte forstatt pa en annerledes mate ennden moderne definisjon av dem. Augitt brukes i dag pa mineral som i kjemisksammensetning befinner seg mellom endeleddene i blandingsrekken di0p,sid-hedenbergitt,samtidig som det ogsa kan ha mindre substitusjoner av Na, AI, TI eller Fe +. Det er ogsa enstor grad av blandbarhet mellom de ulike endeledd og av substitusjoner i diopsid­hedenbergittserien, slik at kun moderne kjemiske individuelle analyser vii med sikkerhetkunne fastsla korrekt species.

Augitt ble lenge brukt, scerlig i tysk Iitteratur, sam et fellesnavn pa og synonymt tilpyroksengruppen. Werner hadde i 1792 9 itt navnet augitt til gr0nnsorte krystaller somforekom i basalt og andre vulkanske bergarter, og skilt mellom augitt og amfibol. HaOyn(1796) fulgte opp denne inndelingen, men erstattet augitt med navnet pyroxene. Navnet erderivert av gresk TTUp, ild + ~EVO<;, fremmed. Bakgrunnen var at HaOy tenkte seg mineralethadde en annen oppr innelse enn en vulkansk. Basert pa malinger av 83 krystallerkarakteriserte han pyroksen (Schubnel 1999). Blant krystallene var det sannsynligvis pr0ver

71

fra Arendal (Nijland et al. (1998)3. Senere var Werner den f0rste til 8 gruppere pyrokseneneunder en familie, kalt augitt-familien (Werner 1817, sitert i HaOy 1819). Foruten 8 bli bruktsynonymt med HaOy's pyroxene ble augitt ogsa i det 19. arhundre brukt generelt omm0rkegn:mne til svartgr0nne monokline krystaller. Schumacher (1801) beskrev for eksempelunder navnet augilt et mineral som opptrer i velutviklede, m0rkegr0nne til svartgr0nnekrystaller, samt i masser. Han nevnte srerlig Ulve gruve som funnsted. Hausmann (1811)rapporterte funn av ravnesvarte blaltrigen Augit fra Langsev. Weibye (1848) behandlet underrubrikken augitt tre varianter: salitt, gemeiner augit og coccolitt. Han beskrev velutvikledekrystaller fra 1,3 cm til 7,8 cm lange i stl2Jrrelse, av gemeiner augit fra Neskilgruvene.(Betegnelsene blaltrigen Augit og gemeiner augit er medlemmer Werner definerte underaugittfamilien). En stuff med gr0nne klinopyroksenkrystaller er illustrert i Johnsen (2000)under navnet augitt. Hvorvidt aile prl2Jver i samlinger som historisk er merket augitt, virkeligkan karakteriseres som augitt (sensu stricto), vii bare nye analyser med sikkerhet kunnefastl8.

Et gragr0nt til olivengrl2Jnt mineral som forekom som aggregatiske masser bestaende avsammenkittede korn, ble fl2Jrst observert av d'Andrada (1800,1801) samtidig bade frajerngruver i Sverige og fra Arendal. Han gav det navnet coccolithe (av gresk KOKKO<;, korn +MSo<;, stein). Et kjennetegn var at mineralet smuldret mellom fingrene ved press. HaOy(1801) undersl2Jkte prl2Jver av coccolitt tilsendt han fra Abildgaard og Manthey, og diskuterteom det ikke bl2Jr sees pa som en variant av pyroxene. Vauquelin analyserte mineralet og fantat det er srerlig rikt P8 j ern. Schumacher (1801) beskrev det mer i detalj, og ga ogsa enkjemisk analyse foretatt av Abildgaard. Hausmann (1813) oppga Torbj0rnsbu, Barbu ogNeskilen gruver som funnsted. Han kommenterte ogsa at krystallene har en s meltetoverflate. Coccolitt er blitt definert som en Fe-rik variant av augitt (Morimoto 1988), men enhar i den senere tid mer definert dette som en diopsid (Clark 1993).

D' Andrada (1800) beskrev sahlite som nytt mineral fra Sala jerngruver i Sverige. Han nevnteat mineralet ogsa er funnet pa B ul2Jya som bleke, aspargesgr0nne, tykke, folierte masser.Schumacher (1801) beskrev ogs8 foruten slike masser, funn av sahlitt i som sjeldenhet igulgr0nnlige frittstaende krystaller. Han gjenga ogsa to kjemiske analyser, av henholdsvisAbildgaard og Vauquelin. Analysene viste en Ca-Mg pyroksen. Holm (1824) Iistet ogs8 oppLangsev og Neskilen gruver som funnsteder. Sahlitt, som etter hvert mer ble stavet som salittOfr navn pa t ypelokalitet, Sala), er etter IMAs definisjon i dag definert som synonym fordiopsid (Morimoto 1988).

Abildgaard (1800) beskrev malacolithe som et nytt mineral fra en i kke spesifisert lokalitet,antageligvis Arendal. Navnet er gitt etter gresk for bll<lbI(OK6<;). Mineralet hadde litenhardhet samt kll2Jv lik feltspat. Vauquelin foretok en kjemisk analyse viste at det er enpyroksen. Hauy (1801) fant at det er identisk med d'Andrada's sahlitt. Malacolithe er av IMAdefinert som synonym til diopsid med god kl0V etter (001) (Morimoto 1988).

Bugge (1940) beskrev en blek grl2Jnn til olivengrl2Jnn klinopyroksen som et av de v iktigsteforekommende skarnmineralene. Optiske analyser av pr0ver fra Langsev, Torbjl2Jrnbo,Lerestvedt (Lrerestveid) indikerte en diopsidisk pyroksen med 37-59 vekt% hedenbergitt.

MesolittMesolitt er observert pa en prl2Jve fra Arendal i samlingene til British Museum (Hey (1933).Pa denne opptrer mesolitt i parallel I vekst sammen med scolecitt i 3-5 mm store sferulitter.Bugge (1954) beskrev liknende sferulitter fra Rannekleiv gruve. I disse opptrer mesolitt somhvite til gulaktige fibre i parallell vekst sammen med scolecittt.

J Nijland et al. (199B) papeker at prelver fra Arendal spille viktig rolle ved karakteriseringen av pyroksen med henvisning til Haliy,R.J., 1799. - J. Mines, 5: 269). Volumnummeret er feil, vol 5 er rra aret 1796, 09 side 269 omhandler riktignok pyroksen, menArendal er ikke eksplisitt nevnt i Hauy s tekst.

72

MonazittgruppenWohler (1846) beskrev kryptolith som mikroskopiske, blek vingule, naler som inneslutning ir0d til gr0nn apatilt fra Arendal. En kjemisk analyse viste et Ce-fosfat. Tross unders0kelserav flere apatilter fra skarnforekomstene, fant Scheerer (1848) kun krypto/ith i apatilt fraVagsnes (Voxmes) gruve. Mallard (1887) fastslo at det dreier seg om en Ce-rik monazilt.

NatrolittScheerer (1845) skrev at mesotype (eldre navn pa natrolilt) er kjent fra Barbu ogLangsevgruvene. Holm (1824) listet opp straalig zeolith fra Langsev. Natrolilt er elter Bugge(1954) ikke patruffet sammen med andre zeolilter. Den opptrer i sma hulrom i klinopyroksen­granatskarn sammen med apatilt, albilt, epidot, pumpellyilt, pyrilt og kalsitt. Den dannerfibr0se, radirere aggregater av langprismatiske krystaller.

NikkelinNikkelin er rapporlerl funnet i N0debro gruve (Scheerer 1848, siterl i Neumann 1985, s 28,original ikke selt av forf.)

OkayamalittOkayamalilt, boranalogen til gehlenilt, ble i 1998 beskrevet som et nylt mineral fra Fukagruven, Bicchu-cho, Okayama prefektur i Japan (Matsubara et al. 1998). Her opptrermineralet som millimeter store parlier in gralige aggregater bestaende av wollastonilt,vesuvianilt, kalsilt og johnbaumilt. Bare noen ar senere ble mineralet ogsa identifiserl fra enskarnpr0ve fra Arendal (Olmi et al 2000). Her opptrer det i sammevoksning med amorf silika,og danner 400 A tykke lameller strukket elter [001]. F01gemineralene pa pr0ven er datolilt,apofyllilt, kalsilt og klorilt. Okamayalilt antas dannet ved desilifisering og dehydroksylering avdatolitt. Strukturen ble bestemt fra en pr0ve fra Arendal (Giuli 2000)

RhodonittRhodonilt er Iistet opp av Vogt (1910, s 143) som et av mineralene som forekommer i skarn­jernmalmforekomstene. En rhodoniltpr0ve fra Klodeberg finnes i Naturhistorisk Museum,Oslo sine samlinger.

ScolecittScolecilt er funnet i Rannekleiv som parallelle sammevoksninger med mesolilt i 3-5 mm storesferulilter (Bugge 1954).

SkapolittgruppenNavnet skapolilt, som i dag brukes som gruppebetegnelse pa m ineraler i blandingsrekkenmarialilt (Na, Ca)4(Si,AI)12024(CI,C03,S04) og meionilt (Ca,Na)4(Si,AI),2024(C03,S04,CI) blef0rst brukt av d'Andrada (1800,1801) for a beskrive et gult, gralighvit til r0ykgralt tetragonaltmineral fra Arendal jerngruver. Navnet er avledet av det greske oKanoc;, skaft, og viser til atmineralet opptradte i stangaktige, langprismatisk krystaller med et nesten kvadratisktverrsnitt. Mineralet hadde allerede i 1786 blilt gjenkjent som et eget mineral avfranskmannen Gillet -Laumont fra Maleon i deparlementet Pyrenees-Atlantiques i Frankrike.Senere gay Hauy (1801) det franske materialet navnet dipyre. Delte navnet reflekterer tokarakteristika ved skapolilt under oppvarming, det smelter og viser fosforescens. Hele sekssynonymer, varianter og omvandlingsprodukt av skapolilt er blilt beskrevet fra skarn­jernmalmforekomstene i Arendal.

Abildgaard (1800) analyserte et langprismatisk mineral fra Arendal, et Ca-AI- silikat, som hanga navnet rapido/ithe (avledet av gresk, panrC;,-i50C;, stang pluss IIf80C;, stein) Hauy (1801)som hadde falt pr0ver av delte materialet fra Abildgaard og Manthey, fant at det er identiskmed d'Andrada's skapolilt.

D' Andrada (1800,1801) introduserle ogsa, samtidig med skapolilt, wernerit som nylt mineral.Det opptradte som gulgr0nnlige, darlig utviklede, s0yleformede krystaller. Navnet ble giltelter den tyske geologen Abraham Gottlob Werner (1749-1817). Det ble funnet i NOrlho(N0debro?) og Ulricha gruver. Monteiro, hans elev, paviste senere, i 1809, at wernerilt var envariant av skapolilt. (Cornejo & Barlorelli 2010). Wernerilt ble i Europa brukt som familienavn

73

pa skapolilter, mens skapolilt ble brukt som synonym for eller som variant av wernerilt. I1986 fastslo CNMMN at skapolilt skulle Valre betegnelsen pa gruppen, og wernerilt ikkelenger skulie brukes synonymt med skapolilt, men betegne blandingsledd mellom meionilt ogmarialilt.

Schumacher (1801) skilte mel10m tre ulike typer av skapolilt og beskrev disse:stangsteinsliknende, pinittlignende og talkaktige skapolilter. De to siste henviser til om­vandlede skapolilter.

Schumacher (1801) beskrev gabbronit som et nylt mineral bade fra Kenlie (Kjenlig) gruve ogStavern. Navnet fikk det elter likhet med bergarten gabbro. Det dreier seg mest sannsynligom to mineraler, henholdsvis en blaliggra skapolilt fra Kjenlie og nefelin fra Stavern(Neumann 1985, Raade 1996).

Et g""nnsort prismatisk mineral fra Kallerigen (Kallevigen?), Arendal ble beskrevet avSchumacher (1801) under navnet fuscit. Han skrev at navnet er brukt av Lenz i sinMineralogische Handbuche (Schumacher 1801, s.105). Raade (1996) gjenfant ikke delte iLenz (1791). Derimot brukte Lenz navnet i sin Mineralogische Taschenbuch fra 1798 (Lenz1798, s 110). Schumacher har nok forvekslet disse to bl2lkene. Lenz (1796) brukte fusciltsom synonym for pinitt. Det som Schumacher (1801) beskrev er en pseudomorfose etterskapolitt. Weibye (1848) forbandt fucsit med en sort skapolitt som er kjent fra berghallen vedGamle Ml2lrefjalr. Vom Rath (1853) analyserte denne pseudomorfosetypen og fant atomvandlingsproduktet viser tilfl2lrsel av Mg og Fe.

En av stuffene Abildgaard sendte til Vauquelin for analyse beskrev han som en sort avmicarelle, et navn introdusert av Kirwan (Abildgaard 1800). Hauy (1801, bd 4, s 384) pektepa at Abildgaards micarelle er forskjellig fra det mineralet Kirwan beskrev som micarelle, ogsom han mente er biotitt (cf Raade 1996). Abildgaards micarelle opptrer som opptil 4,5 cmlange og 1,5 cm brede krystaller, i kvarts. Krystallene er dominert av det tetragonale prisme{100) og pyramiden {101). Manthey observerte at det er Iikhet mellom Abildgaards micarelleog skapolitt. (sitert i Hauy 1801, bd 4). Abildgaards micarelle er en pseudomorfose avskapolilt.

Vom Rath (1853) beskrev en muskovitt-pseudomorfose etter skapolilt. Disse opptrer somopptil 15,5 cm langprismatiske krystaller heIt dekket av skjell av glimmer og kvarts. Det indreav pseudomorfosen bestar av en glimmermasse som elter kjemisk analyse tilsvarer enmuskovitt.

Som et forsl2lk pa a forene bade s kapolitt, rapidolitt og micarelle, introduserte Hauy et nyltnavn, paranthine som erstalter de andre (sitert i Lucas 1806). Navnet kommer av det greskenapcivSEiv, a blekne, da mineralet mister sin glans ved omvandling

Holm (1824) Iistet opp r(lJd skapolitt fra Neskil og Langsevgruvene. Dette kan Valre identiskmed den rl2lde skapoliltpseudmorfosen som Vom Rath (1853) analyserte kjemisk. Denne ermursteinsfl2ld til brunlige av farge, og med en hardhet pa 5. Analysen av omvandling­sproduktet viser at K har fortrengt Na, og en har fatt tilfl2lrsel av Fe og Mg.

Weibye (1848) beskrev fra Nes-gruva og "Hjelp i nl2lden"-skjerpet et gfl2lnngra,gjennomskinnelig mineral med samme morfologiske trekk som skapolitt under navneteckebergit. Eckebergitt er en stavevariant av ekebergitt, som ble beskrevet fra Hasselkulla,Narke i Sverige, fl2lrst relatert til natrolitt, og senere til en uren skapolitt.

Atheriastit er navnet Weibye (1850) innfl2lrte for et tetragonalt Ca-AI-silikat mineral fra Nesgruve. Det opptradte i en granittisk bergart sammen med sort granat og titanitt. Navnet ereller det greske ciStplaOToc;, ikke observert, siden det lenge var antall at det var en skapolill(I). Mineralet beskrives som spanskgrl2lnt, kort- og tykk prismatisk med formene m {100), a{110) og r {101) som dominerende, avrundet i kantene. Den kjemiske analysen (utfl2lrt avBerlin) viser at det er en omvandlet skapolill (meionitt) (Raade 1996).

Vom Rath (1853) beskrev ogsa en epidot pseudomorfose eller skapolitt.

74

Skapolitt forekommer vanlig i forekomslene, enlen som lelragonale, langprismalisk kryslaller(etter c-aksen), dominert av formene prisme {100} alene eller sammen med {110}, samlpyramiden {1 01}. Kryslallene sitter ofte i kvarts eller kalsilt. Eller de opplrer som anhedralekorn, arer og masser i skarn. Fargen pa friskere skapolitt er fargelllJs, gul, gulhvil oggralighvit. Omvandlede skapolitter opplrer hyppig i ulike varianler (se ovenfor). Ofte dannerskapolitten klynger av lynne sammenvoksle langprismaliske kryslaller i kalsittfylle druserom.En slik Iypisk skapolittgruppe er avbildel pa forsiden av NAGS-nytt, 15 (1-4). Folio 40-48 ivon Slruves samling viser handmalle legninger av skapolittsluffer fra Arendal (Mokhova2005}.

Skutteruditt

Skutteruditt ble funnel av Weibye i 1842 i Uirreslvedl grube. Den opplradle delvis i kryslallog finkornel i pyritt (Weibye 1848).

StellerittSlellerill opplrer som nekaklige aggregaler, og er visuell vanskelig a skille fra slilbitt sornogsa forekommer i jerngruvene. Bugge (1954) nevnte funn av slellerill fra Barbu, Langsev,BlIJ, og Rannekleiv gruver. Det opplrer i hulrom i granal-diopsid-skapolitt skarnen sammenmed heulanditt som omvandlingsprodukt etter skapolitt.

Stilbitt·serienI sin beskrivelse av slilbitt (som ogsa den gang omfattel mineralel heulanditt) inkluderte denfranske mineralogen Hauy (1801) en prllJve fra Arendal som Abildgaard hadde sendte han,merket zeolithe bronzee. Denne bestod av sma spisse kryslaller med en flal lerminering.

Hausmann (1812) nevnle funn av isabellagul slilbitt pa en av berghallene vedLangsrevannet. Holm (1824) lislet opp bladig Zeolith fra Langsev gruve. Disse anlas a dreieseg om stilbitt eller slelleritt. Weibye (1848) beskrev stilbitt fra Langsev og Rannekleiv gruver.Bugge (1954) viste at bade slelleritt og slilbitt forekommer i jerngruvene. Del er svrertvanskelig a visuelt skille disse fra hverandre. Slilbitt opplrer som nekformede aggregaler,sjeldent som enkellkrystaller i Langsev gruve sammen med heulanditt. De er dannet somomvandlings-produkt av skapolitten i skarnen. Weibye (1848) nevnle ogsa funn av slilbitt(slelleritt?) i pegmatilt. Del foreligger ingen analyse av mineralet, men det dreier segantagelig om en Slilbitt-Ca.

Tennantitt·tetrahedritt·serienWeibye (1848) beskrev funn av fahlerz ulen nrermere analyse som sma masser og korn ikalkspal i Neskil gruven (dvs. en av Neskilgruvene (MlIJrefjrer ?)).

Thomsonitt·serienThomsonitt er funnel bade i pegmatitt og i diabasganger som skjrerer skarn ved Jorde ogRannekleiv gruver (Bugge 1954). Pa berghallen ved Jorde gruve er mineralet funnel i enpegmalittprllJve som sma, naleformede krystaller. Disse opptrer i hulrom i fellspat. VedRannekleiv opptrer de som sma, radirere sferulitter beslaende av tynne fibrllJse krystallersammen med andre zeolitter og apofyllilt. Del foreligger ingen analyse av mineralel, men detdreier seg anlagelig om en Ihomsonitt-Ca.

TitanittTitanitt var kjent av gruvearbeiderne i Arendal under navnene .. brune og gule pietter"(Hausmann 1811). Titanitt opptrer relalivl vanlig i granittpegmatitt og skarn. I skarnen opptrerdel ofte som kryslaller sammen med epidol, amfibol, granal, prehnitt, kvarts og kalsilt.Fargen er i ulike nyanser av gul, grllJnn og brun til mllJrkebrun. Schumacher (1801) beskrevbrune, opplil 5-6 em lange og 1,3 em Iykke kryslaller som relativl vanlig pa prllJver fra ulikeforekomster. Srerlig gode grllJnnlige kryslaller opptradte i rlIJd kalsitt ved Brastad. Weibye(1848) nevnle en lavleformel, gul kryslall som var 15,5 em lang og 10 em bred. Den befantseg i samlingen til en Hr. Manger, Arendal.

75

iii

UvittUvitt er funnet ved LI2lddes01 som ml2lrkebrun til sorte, hodestore krystaller med darligutviklede flater. Den opptrer i skarn sammen med grafitt, sulfider, apatitt, kalsitt, tremolit!,diopsid m.fl. (Bugge 1945, Dunn et al. 1977)

VesuvianittVesuvianitt opptrer relativt sjeldent i forekomstene. Bugge (1940) observerte en rl2ldbrunvesuvianitt i skarn fra Nl2ldebro. Den sakalte kolophonittlaget ved Vagsnes gruve bestarforuten av granat, ogsa vesentlig av vesuvianitt (Neumann 1985). Bugge (1960) presenterteen analyse av vesuvianitt fra Thorbjl2lrnsbu uten ncermere beskrivelse av mineralet.

ZirkonScheerer (1845) rapporterte funn av prl2lve med 6rstedtitt pa berghallen til Stollgruven. Denopptradte som en liten brun tetragonal bipyramidal krystall i matriks av gmnnhornblende ogfeltspat, antagelig fra en granittpegmatitt. Navnet orstedtitt, eller oerstedtit var et navnintrodusert av Forchammer i 1835 for en metamikt variant av zirkon fra en i kke ncermereangitt forekomst i Arendal (Forchammer 1836, cf Raade 1996). Navnet er etter den danskefysiker og kjemiker Hans Christian 0rsted (1777-1851). Mineralet opptradte som typiskezirkonkrystaller innevokset i pyroksen. En kjemisk analyse visste at det inneholdt 5,5 % vann.

Tabell 2: Varianter og synonymer ferst beskrevet fra Arendat skarn-jernmatmforkomster.

Nedenlor er listet opp mineralvarianler og -synonymer I"rst beskrevet Ira Arenda!. Navnene lisles 0PP silk de blestavet i originalbeskrivelsen. Delinisjonen 1"lger i hovedsak Raade (1996)

Akanthicone

Arenda/it

Atheriastit

Botriolit [Botryolith)

Bucklandite

Coccofite

CoJophonite

Gabbronite

Kryptolith

Ma/acolithe

Micarefle, (OfAbildgaard)

Moroxite

Paranthine

Rapidolite

Wernerite

Oerstedti!

Torbj0rnsbo, N0debro 09 Ulrica = synonym for epidotgruver

Arendal jerngruver = synonym for epidot

Nes gruve = omvandlet skapolitt (meionitt)

0stre Kjenlie gruve = variant av datolitt i botryoidal form

NeskieJ Mine (en av = synonym for allanittNeskilgruvene (Ml2lrefjcer ?) )

Hellesta 09 Assebro jerngruver, = variant av diopsid09 Nerike, Sverige + Arendaljerngruver

Arendal jerngruver = variant av andraditt

Kjenlie gruve = synonym for skapolitt ?

Arendal ( Muligens Vagsnes = Ce rik monazittgruve) ?

Bu~ya?, Arendal = synonym for diopsid

Arendal jerngruver = glimmer pseudomoriose etter skapolitt

Arendal jerngruver = gr~nnbla apatitt

Arendal jerngruver = synonym til werneritt

Arendal jerngruver = synonym for werneritt, dvs et mineral i skapolittgruppen

Northho (N~debro?) og Ulricha = blandingsledd mellom meionitt og marialittgruver

Arendal = en metamikt zirkon

76

Mineraler sam trenger ncermere undersl2lkelse

Metanocerin.I en s amling etter berginspektl2lr Tasche fra Salzhausen i Tyskland fant von Sandberger(1892), pa en babi ngtonittsluff fra Arendal, noen sma krystaller av el hvitt mineral. I2lvrigefl2Jlgemineraler pa sluffen var amfibol ("hornblende") og epidol. En kvalitaliv kjemisk analysegav F, Ca, Mg og Na med sma mengder AI. Han gav del navnet metanocerin, etter anlattslektskap med nocerin, et gammelt synonym for fluoboritt. Pga lile maleriale, kunne ikkencermere undersl2Jkelse gj I2J res. Raade (1996) anlydel del kan dreie seg om el ukjent Ca-Mg­Na f1uorid.

NeolithScheerer (1847) beskrev som nytt mineral et brungmnl til sort utfellingsprodukl somopptradte pa gruveveggene i Aslak gruver. Det opplradle som busk- eller stjerneformedeaggregater av blader eller fibre. Han gav del navnet neolith etter gresk VEa<;, ny, pluss Ai80<;,slein. Kjemisk analyser gav en Mg holdig aluminosilikat. Scheerer konkluderte med at deldreide seg om en lalk der deler av Si er erslattet polymerisk-isomorft med AI.

FunnmuligheterUtilgjengelige gruver, gjenbruk av berghailer og boligulbygging, samt del fakta atNepperschmidl m.fl. endevendte berghallene allerede pa begynnelsen av del 19. arhundregjl2Jr al dagens funnmuligheter er sterkt redusert. Men det gjl2Jres na og da funn, scerskill avmikro-mineraler. Nye mineraler har ogsa blitt oppdagel pa gamle sluffer i samlinger (groutitt,okamayalitt).

TakkEn takk til fl2Jrsleamanuensis Rune S. Selbekk, konservator ved Naturhistorisk Museum, Oslosom lot meg fa innblikk i hva samlingene inneholdt av Arendalsmineraler. Takk ogsa til FredSteinar Nordrum, konservalor ved Norsk Bergverksmuseum, som brukte sin kunnskap,kontaktflate og kll2Jkt til a sl2Jrge for at noen klassiske Arendalsmineraler fra PhiladelphiaAcademy of Natural Sciences na avviklede mineralsamling er vendI tilbake til Norge, og tattvare pa for nye generasjoner mineraloger og mineralsamlere i Norge. Takk ogsa til Alf OlavLarsen som gav konstruklive innspill til forbedring av artikkelen.

LitteraturABILDGAARD, [Po C.] (1798): AuszOge aus Briefen (Aus einem Schreiben des Hrn. Prof.Abildgaard aus Kopenhagen vom 8.Nov.1797). Jachrbuch fOr Berg-und HOtlenkunde (VonMoll). 2, 432-433.

ABILDGAARD, [Po C.] (1800): Sur plusieurs pierres nouvelles envoyees de Norwege.Annales de Chimie. 32, 193-196 [Extrakt av brev fra Abildgaard til Vauquelin].

ABILDGAARD, P. C. (1801): Ueber Norwegische Titan-Erze und eine neue Sleinart ausGronland welche aus Flusspalsaure und Alaunerde bestehl. Kobenhagen und Lepizig, J.H.Schubolhe 1801.

ANONYM. (1804): Egelands Jcernvcerks Oprindelse. Betenkning om Egelands Jernverk iOberbergamlet i anledning evenluelt salg og f1ytting av verket 1799-1800. Faksimile iSl2Jrlandets Geologiforening 20 ar 1990. Eget forlag, Sl2Jrlandet Geologiforening, 63-74.

D'ANDRADA, J. B. (1800): Der eigenschaften und kennzeichen einiger neuen fossilien ausSchweden und Norwegen nebst einigen chemischen bemerkungen ueber dieselben.Allgemeines Journal der Chemie. 4, 28-39.

77

D'ANDRADA, J. B. (1801): Short Notice concerning the Properties and External Charactersof some new Fossils from Sweden and Norway; together with some Chemical remarks uponthe same. Journal of Natural Philosophy, Chemistry and the Arts. 5, 87-93.

BAYLISS, P. (1987): Mineral nomenclature: Scapolile. Mineralogiocal Magazine, 51,176

BERG, B. I. & NORDRUM, F. S. (1992): Malmbergverk I Norge. Historikk og kulturminne­vern. Norsk Bergverksmuseum Skrift. 7, 53-55.

BURNS, R. G. & DYAR, M. D. (1991): Crystal chemistry and Mi:issbauer spectra ofbabingtonite. American Mineralogist. 76, 892-899.

BUGGE, J. A. W. (1940): Geological and petrographical investigations in the Arendal district.Norsk Geologisk Tidsskrift. 20, 71-111 + plate I-IV.

BUGGE, J.AW.(1945): L0ddes01 skarnforekomst. Norsk Geologisk Tidsskrift. 25, 35-57.

BUGGE, JAW. (1951): Minerals from the skarn iron ore deposits at Arendal, Norway. I.Cahnite from Klodeborg Mine. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Forhandlinger.24 (17), 79-81.

BUGGE, JAW. (1954): Minerals from the skarn iron ore deposits at Arendal, Norway. II. Thezeolites. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter. 1954, 3, 1-18.

BUGGE, JAW. (1960): Skarn iron deposits in the Arendal district. i: Mines in South andCentral Norway, F.M. Vokes, ed., International Geological congress, 21 session, Norden1960. Norges Geologiske Unders0kelse. 212m, 26-38.

CLARK, A.M. (1993): Hey's mineral index. Mineral species, varieties, and synonyms. 3rdedition. Chapman & Hall, London. New York 1993. 848 s.

CIRIOHI, M. E., FASCIO, L. & PASERO, M. (2009): Italian type minerals. Pisa: Plus-PisaUniversity press 2009. 357 s.

CORNEJO, C. & BARTORELLI, A. (2010): Minerals & precious stones of Brazil. SolarisPublication, Sao Paulo, 2010, 704 s.

DUNN, P.J., APPLEMAN, D., NELEN, JA & NORBERG, J. (1977): Uvite, a new (old)common member of the tourmaline group and its implications for collectors. MineralogicalRecord. 8, 100-108.

FLOR, M.R. (1813): Bidrag til Kundskab om Naturvidenskabens Fremskridt I Norge. EtIndbydelsesskrift til den offenllige Examen i Christiania Kathedralskole i september 1813.Trykt hos Berg, Christiania. [ Faksimile utgave utgitl som nr 11 i serien Facsimilia Scientificaet Technica Norvegica ved NTH-trykk, Trondheim 1965).

FL01STAD, J. (1985): Lerestvedt gruver 10yestad. j S0rlandets Geologiforening 15ar. Hefteutgitl i anledning 15-arsjubileet. Eget forlag, S0rlandet Geologiforening, 79-81.

FORCHAMMER, [J.G.): [Brev gjengitl i Berzelius, J.] Jahres-Bericht Ober die Fortschritte derphysischen Wissenschaften. 15, 207.

GARBOE, A. (1959): Fra Myte til Videnskab. Geologiens historie i Danmark bind I.C.A.Reitzels Forlag, K0benhavn, 1959.283 s.

78

GISTEL, J. (1856): Die Naturforscher- diess- und jenseits der Ocean. Reise- undCorrespondent-Handbuch fUr Geologen, Geognosten und Mineralogen, Botaniker, Zoologenganz besondere, Entomologen, Anatomen, rationelle Aertze, Astronomen, Physiker,Chemiker und Pharmazeutens. J, Schorner, Straubig 1856. 372 s.

GIULI, G., BINDI, L. & BONAZZI, P. (2000): Rietveld refinement of okayamalite, Ca2SiB207:Structural evidence for the B/Si ordered distribution. American Mineralogist. 85, 1512-1515.

GLOCKER, E.F. (1839): Grundriss der Mineralogie mit Einschluss der Geognosie u.Petrefactenkunde. Nurnberg. 993 s. + Plansje I-VIII.

von GOETHE, J. W. & von REINHARD, K. (1850): Briefwechsel zwischen Goethe undReinhard in den Jahren 1807 bis 1832. Gotta'scher Verlag, Stuttgart & TUbingen 1850. 328s.

GOLDSCHMIDT, V. (1916-23) : Atlas der Krystallformen. Band I-IX. Carl Wintersuniversitatsbuchhandlung, Heidelberg.

HAUSMANN, J.F.L (1808): Botriolit. Efemeriden der Berg- und HOttenkunde (CE von Moll).4,393-396.

HAUSMANN, [J.F.L] (181 Oa): Bermerkungen uber den Datolith, von der Nodebroe-Grube beiArendal in Norwegen. Beitrage zur Naturkunde. 2, 59-67.

HAUSMANN, [J.F.L] (1810b): Ueber Hauy's Apophyllit. Beitrage zur Naturkunde. 2, 53-59.

HAUSMANN, J.F.L. (1811): Reise durch Skandinavien in den Jahren 1806 und 1807. ErsterTheil. J.F. Romer Gottingen 1811, 381 s.

HAUV, [R.J.] (1797): Extrait d'un traite elementaire de mineralogie que Ie C.en Hauy s'occupede rediger. Journal des Mines. 5 (28): 249- 334 [ss 269-270 omhandler pyroxene, ss 278­279 omhandler analcim].

HAOV, [RJ.] (1801): Traite de mineralogie. Tome 1-3. Paris, Libraire Louis, 495 s., 617 s.,592 s.

HAOV, [RJ] (1819): Memoire sur les pyroxene analogigue. Annales des mines. Serie 1,4,257-268

HAOV, [R J.] (1822): Traite de mineralogie. Tome 2. Seconde Edition. Bachelier & Huzard,Paris 1822. 610 s.

HEV, M.H. 1933: Studies on the zeolites. Part V. Mesolite. Mineralogical Magazine.23,421-447.

HOLM, C. (1824): Fortegnelse over de i Omegnen af Arendal forekommende Fossilier,meddelt af C. Holm. Magazin for Naturvidenskaberne. 3, 111-115.

JOHNSEN, O. (2000): Mineralernes verden. Gads forlag, Kli'Jbenhavn 2000, 439 s.

KARSTEN, D.L.G. (1800a): Mineralogische tabellen mit Ruckschicht auf die neuestenEntdekkungen, Berlin. 79 s.

KARSTEN, D.L.G. (1800b): Mineralogische tabellen etc.. ou Tableau Mineralogique parD.L.G Karsten, Berlin, mai 1800. Extrait par Brochant. Journal de physique, de chemie,d' histoire naturelle et des arts. 51, 462-473.

79

KJERULF, T. & DAHLL, T. (1861): Om jernertsenes Forekomst ved Arendal, Nres ogKrager0. Nyt magasin for naturvidenskapene. 11 (1861), 293-359.

KLAPROTH, M.H. (1806): Chemische Untersuchung des Datoliths. Neues allgemeinesJournal der Chemie. 6,107-110.

KLAPROTH, M. H. (1810): Chemisches Untersuchnung des Botryoliths. Beitrage zurchemischen Kenntniss der MineralkOrper. 5, 122-125.

LARSEN, A 0.(1980): Fluorapofyllitt og hydroksyapofyllitt. NAGS-nytt, 7 (2), 36-37.

LENZ, J.G. (1791): Mineralogische Handbuch durch weitere AusfOhrung des WernerschenSystems. Johan Gottfried Hanich, Hildburghausen 1791. 314 s. + register.

LENZ, J.G. (1798): Mineralogische Taschenbuch fOr Anfanger und Liebhaber. ErtstenBandchen. Henningschen Buchhandler, Erfurt 1798. 132 s. + Register + Tafel I-VIII.

LEVY, [A] (1824a): Account of a new Mineral Substance. Annals of Philosophy. 23, 134-136.

LEVY,[A] (1824b): Account of a new Mineral Substance. Annals of Philosophy. 23, 275-277.

LEVY, A, (1837): Description d'une collection de mineraux formee par M. Henri Heuland etappartenant aM. Ch. Hampden Turner. Tome 2. A Richter & Co, Londres 1837, 480 s.

LUCAS, J.A.H. (1806): Tableau Methodique des Especes minerals. Premiere Partie.D'Hautel, Paris 1806. 372 s.

MALLARD, E. (1887): Sur la Cryptolite de Norvege. Bulletin de la Societe franr;aise deMineralogie. 10, 236-238.

MATSUBARA, S., MIYAWAKI, R., KATO, A, YOKOYAMA, K. & OKAMOTO, A (1998):Okayarnalite, Ca 2 B 2 SiO 7 , a new mineral, boron analogue of gehlenite. MineralogicalMagazine. 62. 703-706.

MOKHOVA, N.A. (2005): [Cabinet de Mineraux de Msr.de StruveVol. 1] KOIlIleKLjl-1fl CTpyBe.1113 C06paHI-1fl MI-1HepaIlOrl-14ecKoro MY3efl I-1M. A. E. <l>epcMaHa. (Struves samling. Deponert iAE.Fersmans Mineralogiske Museum, Det Russiske Vitenskapsakademi). 100s, 82 plansjer.[pa russiskj.

MOLDEN, G. (1992): Tilstanden ved M0rfjrergruvene i 1799. Stokken. 4 [Arsskrift 1992 forEydehavn museet og Stokken Historielag] [Publisert i redigert versjon pahttp://www.aaks.no/eydehavn/samfunnetlforindustrieltlmorfjaerj.

MORIMOTO et. al.(1988). Nomenclatures of pyroxenes. American Mineralogist. 73,1123­1133.

NEPPERSCHMIDT, [J. C.E.] (1820): Mineralogische Anzeige. Staats und gelehrte Zetungdes Hamburgischen unpartheyischen Correspondenten. 199, s. 8.

NEUMANN, H. (1985): Norges Mineraler. Norges geologiske Unders0kelse Skrifter. 68. 278s.

NIJLAND, T.G., ZWAAN, J.C. & TOURET, L. (1998): Topographical mineralogy of theBamble sector, south Norway. Scripta Gelogica, 118. 46 s.

80

NILSEN, U. de L. (1985): Historien om Barbu jerngruver og tilh0rende jernverk ved Arendal.[S0rlandets Geologiforening 15ar. Hefte utgitl i anledning 15-arsjubileet. Eget forlag,S0rlandet Geologiforening, 82-83.

NORDRUM, F. S.; LARSEN, A. O. & ERAMBERT, M. (2003): Minerals of the heulanditeseries in Norway - a progress report. Norsk Bergverksmuseum Skrift. 25, 51-62.

NORDRUM, F.S., LARSEN, A.O. & ERAMBERT, M. (2005): Minerals of the axinite groupfrom Norwegian localities. Norsk Bergverksmuseum Skrift. 30, 88-93.

OKEN, L. (red) (1820): Bericht Ober die Mineralogische Reise-Unternehmung desMineralienhandlers Nepperschmidt (Den Aktionnaires zur Nachricht). Isis, Beylage nr 3, 21.

OLMI, F., VITI, C., BINDI, L., BONAZZI, P. & MENCHETTI, S. (2000): Second occurrence ofokayamalite, Ca2SiB207: chemical and TEM characterization. American Mineralogist. 85.1508-1511.

RAADE, G. (1996): Minerals originally described from Norway. Including notes on typematerial. Norsk Bergverksmuseum Skrift. 11, 104 s. + plates 1-7.

RAMMELSBERG, C. (1839): Ueber die chemische Zusammensetzung des Datolilhs und desBotryoliths. Annalen der Physik und Chemie (herausgegeben zu Berlin von J. C.Poggendorff). 47,169-180.

REUSS, FA (1802): Lehrbuch der Mineralogie nach des Herrn O.B.R. KarstenMineralogische Tabellen. Zweiter Theiles zweiter Band. F.G. Jacobaer, Leipzig 1802.578 s.

von SANDBERGER, F. (1892): Ein Nocerin-ahnliches Mineral von Arendal inNorwegen. Neues Jahrbuch fOr Mineralogie, Geologie und Palaeontologie. 1892 (1),221-222.

SCHEERER, Th. (1845): Geognostisk-mineralogiske Skizzer- samlede paa en Reise isommeren 1842. Nyt Magasin for Naturvidenskaberne. 4,126-164.

SCHEERER, TH. (1847): Ueber den Neolith, ein Mineral jOngster Bildung. Annalen derPhysik und Chemie (herausgegeben zu Berlin von J.C. Poggendorf). 71, 285-297.

SCHEERER, Th. (1848): Andet Bidrag til Kundskab om norske Mineralier. Ny! Magazin forNaturvidenskaberne. 5: 299-318.

SCHUBNEL, H.J. (1999): Les types d' especes minerals et les Collection de SynthesesAnciennes du Museum National d'Histoire Naturelle. Dossiers de la Ga/erie. Numero special,decembre 1999.1-29.

SCHUMACHER, C. F. (1801): Versuch eines Verzeicnisses der in den Danisch-NordischenStaaten sich findenden einfachen Mineralien. F. Brummer, Kopenhagen, 172 s.,

SELBEKK R. S. (2010): Norges mineraler. En revidert utgave av Norges mineraler(Neumann 1985). Tapir-NGU-NHM. 552 s.

STEFFENS, H. (1815): Volistandiges Handbuch der Oryktognosie. Zweiter Theil. CurtschenBuchhandlung, Halle 1815, 428 s.

STR0M, E. (2007): Naturhistorie-Selskabet i K0benhavn 1789-1804. Historisk Institutl,Universitetet i Oslo. 202 s.

81

TSCHERNICH, R. W. (1992): Zeolites of the World. Geoscience press. Phoenix, USA, 1992.563 s.

VOGT, J.H.L. (1910): Norgesjernmalmforekomster. Norges Geologiske Unders0kelse. 51,225 s.

VOGHT, Th.(1908): Schwerspat aus norwegischen Vorkommen. Norsk Geologisk Tidsskrift.1, 3-56 + plansje I-II.

VOM RATH, G. (1853): Ueber die Zusammensetzung des Wernerits und seinerZersetzungsproducte. Annalen der Physik. 166,288-314.

VOM RATH, G. (1861) Ueber die Krystallform des Bucklandit's (Orthit's) vom laacherSee. Annalen der Physik. 189 (6), 281-292.

WASHINGTON, H.S. & MERWIN, H.E. (1923): On babingtonite. American Mineralogist.8,215-223.

WEIBYE, P. C. (1848): Beitrage sur topographischen Mineralogie Norwegens. Archiv fOrMineralogie, Geognosie, Bergbau und HOttenkunde (C.J.B. Karsten und von Dechen). 22,465-544.

WERNER, G. (1790): Bergmann. Journal (Freiberg), 1790 (2), s. 74.

WIDENMANN, J.FW. (1794): Handbuch des orytognostischen Theils der Mineralogie.Sigfried Lebrecht Grusius, leipzig, S.L. Crusius, 1040 s., [ss 485-488).

WilSON, W. E. (1994): The history of mineral collecting. Mineralogical Record. 25 (6),1­243.

WIIK, F.J. (1880): Mineralogiska meddelanden. 24. Om tvillingbildningen hos migrazeolitarter. Finska Vetenskaps-societetens Forhandlingar. 22, 109-112.

WOHLER, F. (1846): Ueber den Kryptolilh. Annalen der Physik und Chemie (herausgegebenzu Berlin von J.C. Poggendorff). 67, 424-427.

ZSCHAU, E. (1855): Note on heulandite and scapolite from Arendal. American Journal ofScience and Arts. 20, 272.

AAll , J. (1985): Lit tom de gamle jernverkene pa S0rlandet. i S0rlandets Geologiforening15ar. Hefte utgitt i anledning 15-arsjubileet. Eget forlag, S0rlandet Geologiforening, 76-81.

Annet

- Kommuneplan Brastad-Stoa-Selde. Arendal kommune. Scenarier for arealbruk, November2008.- Annonse i Isis, argo 1823, S. 599.

82