1

HHAANNDDLLIINNGGSSPPLLAANN

MMOOTT

MMOOBBBBIINNGG,,

VVOOLLDD,, RRAASSIISSMMEE,, DDIISSKKRRIIMMIINNEERRIINNGG OOGG

UUTTEESSTTEENNGGIINNGG

22001155//22001166

SSaannddeessuunnddssvveeiieenn bbaarrnneesskkoollee

VVii ggjjøørr ddeett mmuulliigg!!

2

Forord

Bakgrunnen for utarbeidelsen av planen er at opplæringsloven (§ 9 A) i 2002 fikk et nytt

kapittel som omhandler elevenes skolemiljø. Denne sier at ”Alle elever i grunnskoler og

videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel

og læring”.

”Vi gjør det mulig!”

Dette er skolens visjon. Trivsel er ikke noe som kommer av seg selv. Trivsel er noe som

oppstår når vi har respekt for hverandre, når konfliktnivået er lavt og mobbing ikke skjer. I

dette ligger det et budskap om nulltoleranse for elevkonflikter og mobbing.

På skolen vår:

Vi gjør det mulig for alle å lykkes!

Vi vurderer muligheter, tar gode valg og ser framover!

Vi fokuserer på kunnskap og kompetanse!

Vi fyller hverdagen med humor, latter og livslyst!

For å støtte opp under skolens visjon og overordnede målsettinger har ansatte, elever og

foresatte et viktig felles ansvar for forebygging og i forhold til å løse opp i konfliktsituasjoner.

Hver konfliktsituasjon er unik og krever derfor individuell behandling. Det er viktig å arbeide

forebyggende for å forhindre at alvorlige elevkonflikter oppstår, men når disse først har

oppstått er det viktig at slike situasjoner håndteres på en forutsigbar og trygg måte. Vi har tro

på at konfliktnivået kan reduseres gjennom en felles innsats.

Miljøseksjonen juni 2015

Lise K. Karlsen Trine-Lise Thue

Rektor Leder av SMU Sosiallærer

En alvorlig elevkonflikt er når…

Elever har en konflikt seg imellom som:

a) varer over tid og som oppleves som vanskelig for minst en av partene.

b) elever har en enkeltstående episode seg i mellom med alvorlig omfang.

En mobbesituasjon er når:

en gruppe eller en person gjentatte ganger og over tid, plager et offer

Når det er ujevnt styrkeforhold mellom plagere og den som blir plaget.

3

definisjoner

0. Definisjoner og skolens reaksjonstrapp

1. Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at barn er i konflikt med hverandre.

Tiltak på trinn nivå

1.1 Retningslinjer for arbeidet med et positivt skolemiljø

Tiltak på skolenivå

1.2 Trivsels og ordensregler

1.3 Overgang mellom barnehage - barneskole og barneskole - ungdomsskole

1.4 Fadderordning

1.5 Tema på foreldremøter

1.6 Elevråd

1.7 Voksnes tilstedeværelse i friminuttene

1.8 Aktivitetskalender. (Tradisjoner på Sandesundsveien skole som skaper opplevelse av samhold og tilhørighet.)

1.9 Helsetjenestens rolle

1.10 Miljøseksjonen

1.11 Fargerikt & Nært

2. Skolen har rutiner som avdekker elevkonflikter

2.1 Vakt- og tilsynsordninger

2.2 Avdekking av elevkonflikter i org. aktiviteter / undervisning

2.3 Elevundersøkelser

Innholdsfortegnelse

4

2.4 Varslingsrutiner

2.5 Ved mistanke om elevkonflikt

3. Problemløsning og tiltak når mobbing eller alvorlige elevkonflikter/vold skjer.

3.1 Tiltak når elever blir utsatt for mobbing/rasisme/diskriminering/utestenging

3.2 Tiltak for elever som utøver mobbing/rasisme/diskriminering/utestenging

3.3 Tiltak for elevgrupper som er involvert i mobbing eller lignende.

3.4 Tiltak når elever blir utsatt for vold

3.5 Tiltak for elever som utøver vold

3.6 Tiltak for elevgrupper som er involvert i voldssaker

3.7 Tiltak dersom elever blir utsatt for vold eller mobbing eller lignende av ansatte.

4. Kvalitetssikring av arbeidet.

4.1 Rapportering og dokumentasjon

4.2 Årlig gjennomgang og revisjon av planen.

5. Vedlegg/ skjemaer til bruk i konfliktarbeidet.

5.1 Mal for spørsmål til sosiogram 5.2 Mal på sosiogram 5.3 Mal på oppfølgingsskjema av elever i etterkant av sosiogram 5.4 Rapportering på mulig elevkonflikt.

5.5 Kartlegging ved mistanke om mobbing/rasisme/diskriminering/utestenging

5.6 Miljøseksjons innrapporteringsskjema til ledelsen

5.7 Skjema for Vedtak om tiltak ved alvorlig elevkonflikter

5

0 Definisjon av begreper og skolens reaksjonstrapp

I denne handlingsplanen brukes begrepene mobbing, vold, rasisme, diskriminering og

utestenging. Definisjonene av disse begrepene er hentet fra Opplæringsloven § 9-a,

Elevenes skolemiljø.

Vold innebærer at noen bruker fysisk og/eller psykisk makt for å skade andre.

Mobbing innebærer at en eller flere elever sier eller gjør vonde og ubehagelige ting

mot en annen elev. Ved mobbing skjer dette gjentatte ganger, og den som blir utsatt,

har vanskelig for å forsvare seg.

Rasisme innebærer at noen blir forskjellsbehandlet eller plaget, for eksempel fordi de

har annen hudfarge eller snakker et annet språk.

Diskriminering betyr at en person blir dårlig behandlet eller trakassert på bakgrunn

av kjønn, funksjonsevne, tro, hudfarge, språk eller opprinnelse (nasjonal eller etnisk).

Utestenging betyr at noen så godt som alltid blir holdt utenfor en gruppe eller klasse.

Lllledefehdgh

Mil

*Dialog mellom leddene er svært viktig!

Ledelsen

Miljøseksjon

Kontaktlærer

Alle voksne på skolen/Foresatte

6

1 Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at

barn blir utsatt for alvorlige elevkonflikter

Prinsippet rundt forebygging av elevkonflikter er at dette er et kontinuerlig

arbeid. Arbeidet skal være konsistent og være vevd inn i skolens arbeid og

prege hele virksomheten. Arbeidet skal være planlagt og det skal være tydelig

for alle at hensikten er å forebygge elevkonflikter.

Tiltak på trinn- og avdelingsnivå

1.1 RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET FOR ET POSITIVT SKOLEMILJØ

Voksne skal arbeide for et godt gruppemiljø ved bl.a. daglig oppfølging av normer og regler. Ved uro/konflikter på trinnet skal dette følges opp i hht. Prinsippet om klasseledelse.

Kommunikasjon om konflikter skal være vevd inn i de vanlige læringsaktivitetene

Gode undervisningsgrupper skal etterstrebes. Elever med dårlige relasjoner eller elever med negativ påvirkning seg i mellom, kommer så langt råd er i ulike undervisningsgrupper. Ledelsen har et overordnet ansvar i fht dette.

Miljøseksjonen følger opp resultatene fra elevundersøkelsene. Ved markante funn blir

tiltak iverksatt.

Voksne arbeider for å utvikle elevenes sosiale kompetanse; samarbeid, selvkontroll, selvhevdelse, empati og ansvarlighet.

Trivselstiltak er tema på høstens samarbeidsmøte mellom kontaktlærere og

foreldrekontakter.

Elevmedvirkning skjer organisert gjennom at det settes av tid til elevrådsfaget i trinnenes årsplan.

Skolestart høst skal være strukturert ved at opplæringen skjer gjennom lærerstyrte aktiviteter i gruppen – for så å ha arbeidsmåter som krever mer selvstendighet av elevene.

Voksne skal kombinere en autoritativ gruppeledelse(dvs. tydelig myndighet) med omsorg for elevene.

Voksne må gi sosial støtte til hver elev – ha blikk for den enkelte.

7

Tiltak på skolenivå

1.2 TRIVSEL – OG ORDENSREGELEMENT FOR SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE

Skolens trivsels- og ordensreglement tar utgangspunkt i de kommunale forskrifter om

ordensreglement for grunnskolen i Sarpsborg. I tillegg er de tuftet på skolens visjons- og

verdigrunnlag. Dette lyder som følger:

Skolens verdigrunnlag:

- Vi gjør det mulig for alle å lykkes!

- Vi vurderer muligheter, tar gode valg og ser framover!

- Vi fokuserer på kunnskap og kompetanse!

- Vi fyller hverdagen med humor, latter og livslyst!

Skolens visjon:

VI GJØR DET MULiG!

Trivsels- og ordensreglementet sier noe om hvordan vi skal ha det på skolen (undervisning & SFO):

Elevene stiller opp på fastsatt plass for klassen i skolegården til 1.time og etter alle pauser

Elevene går på rekke, pent og stille opp og ned trappene. Det settes inn elevvakt ved behov.

På vei opp går de på rekke etter lærer.

Yttertøy henges på knaggen, og sko settes pent inntil veggen. Innesko settes på stolen inne.

Ballspill foregår på anviste plasser.

Kampsportlignende leker er ikke tillatt

Det er ikke tillatt å bruke sparkesykler, roller Blades og andre fremkomstmidler i fri lek.

Bruk av skateboard er tillatt på anvist sted. Her må alle ha godkjent beskyttelse.

Elektroniske, bærbare spill tillates ikke brukt i friminutt og fri lek.

Mobiltelefonen skal være slått av/ lydløs og den skal ikke være i bruk.

Snøballkasting skal bare skje mot oppmalte blinker

Samarbeidsutvalget har i sitt møte 27.05.13 vedtatt følgende presiseringer:

- De reviderte trivselsreglene trer i kraft med virkning fra oppstarten av nytt skoleår

- Trivselsreglementet gjennomgås med elevene ved skolestart og sendes hjem til foresatte for

gjennomgang mellom foresatte og deres barn. Både foresatte og elever skriver under på at

de vil forholde seg til dette. Underskriftene leveres inn og kontaktlærer oppbevarer disse

gjennom skoleåret.

- Informasjon om Trivselsreglementet sendes hjem som eget skriv. I tillegg informeres om

Trivselsreglene i skoleårsheftet som deles ut til foresatte ved skolestart.

Samarbeidsutvalget

27.05.13

8

1.3 OVERGANG MELLOM BARNEHAGE – SKOLE OG BARNESKOLE - UNGSOMSKOLE

Det skal være samarbeid mellom avleverende og mottakende ledd. Se

kommunale planer for dette.

Sammensetninger av nye grupper drøftes og planlegges med mål om trivsel, trygghet og gode læringsforhold.

Skolen har fast samarbeid med alle barnehager.

Det blir gjennomført besøksdag for skolestarterne. ( Se eget skriv fadderordning)

Skolen har førskoledager for alle kommende 1.klassinger.

De første ukene har miljøseksjonen observasjon på 1.trinn og SFO.

Innskolingsassistent på 1. trinn fra skolestart til nyttår.

Skolen har et fast samarbeid med ungdomsskolen, og det blir gjennomført besøksdager på ungdomsskolen for 7.trinn.

1.4 FADDERORDNING

- Det lages et årshjul for faddersamarbeid

o 3.trinnselevene er med i opplegget rundt besøksdagene på våren.

o 3.trinn skriver til 1.trinn og ønsker dem velkommen til skolen (sendes sammen

med brevet fra ledelsen i sommerferien).

o Faddertrinnet ønsker velkommen med ”Første dag i første klasse” ved

skolestarten første skoledag.

o Trinnene starter med en fellesaktivitet i uke to etter oppstart. (Første uken har

elevene kun fokus på sitt eget trinn).

o 3.trinn lærer bort leker til 1.trinn. For eksempel invitere 1.trinnselevene til en

gymtime hvor dette står på programmet, eller aktiviteten kan foregå i

skolegården.

o Det gjennomføres lesetime sammen hver 14.dag. Gjennomføres i samarbeid

mellom lærerne og biblioteklærer.

- Fadderordningen organiseres ved at man etablerer faddergrupper med flere

4.trinnselever som koples opp mot 1.trinnselever. 4. og 1.trinnslærerne avklarer

gruppene i samarbeid.

- Elevene gjennomgår med sine lærere ”regler” for hvordan være en god fadder.

9

1.5 DEN GODE STARTEN - En trygg og oversiktlig oppstart

1. Sjekkliste – dette skal utdeles og være klart når elever/foreldre møter opp første dag:

o Ukeplan/timeplan

o Informasjonshefte til foreldre/foresatte

o Skoleruta

o Fronter – passord

o Infoskriv m/ følgende informasjon;

Tlf. til skolen (sentralbord, rektor og miljøseksjon)

Adressen til kommunens hjemmeside

Adressen til skolens hjemmeside

o Klasselister (selv om eget navn og personalia ikke er klargjort)

o Plass i klasserommet

o Bøker (biblioteklærer varsles om mulig i forkant av oppstarten)

o Knagg/hylle i gangen

o

2. Velkomstgruppe - Lærer velger ut “velkomstgruppa” (minimum 3 elever), hvor utvalget

er sammensatt og bredt i forhold til valg av elever

o Velkomstgruppas oppgave;

Vise ny elev rundt på skolen (spesialrom, helsesøster,

toaletter, ledelse, miljøseksjon, SFO…)

Være sammen med i friminutt – den nye skal ikke gå

alene (så fremt man ikke ønsker det selv)

o Varighet

Minimum 1- en – uke

Lærer samtaler med den nye eleven daglig gjennom den

første uka for å sjekke ut hvordan eleven har det og for

å trygge eleven i egen oppmerksomhet rundt

vedkommende.

3. Ved utgangen av uka

Lærer ringer foreldre/foresatte og snakker med dem om

hvordan deres inntrykk har vært. Videre formidler lærer

sitt inntrykk av oppstarten

Kontaktlærer vurderer evt. videreføring av

velkomstgruppa. Dersom kontaktlærer er i tvil, avklares

dette i samarbeid med miljøseksjonen (og etter en

drøfting med foreldrene i “ukessamtalen”)

Kontoret sender ut revidert klasseliste til hele

klassen

10

1.6 TEMA PÅ FORELDREMØTER

Et fast punkt på foreldremøtene skal være elevenes skolemiljø og sosial kompetanse.

Trinn Tema Aktuelle aktører Når?

1. Hvordan motivere

for lesning og

regning?

Gro Lise Syversen Høst

2. Hvor kan man få

hjelp?

Hvilke muligheter

har barn for

aktiviteter i

Sarpsborg

kommune?

Fronter kurs

PPT, BUP,

Oppsøkende

psykiatri, barnevern,

Barne- og

Familieteamet

Diverse klubber og

foreninger

Vår

3. Motivasjon for

læring

Science Center Vår

4. Nasjonale prøver Vår

5. Nettmobbing og

sosiale medier

17.mai

Barnevakten.no,

politi

Vår

Vår

6. Ungdomskulturen i

nærmiljøet

Barne- og

Familieteamet,

Utekontakten og

politi

Vår

7. Ungdomsskolen Kruseløkka

Vår

11

1.7 ELEVRÅD ARBEIDER KONTINUERLIG FOR ET GODT SKOLEMILJØ

Elevrådet skal være pådrivere til å arbeide med elevmiljøet ved skolen. De skal initiere tiltak

og virkemidler.

Elevrådets oppgaver er å ivareta elevenes interesse på skolen og i skolehverdagen. De har jevnlige møter der ulike saker blir tatt opp. Det kan være ønsker fra elevene, ting som bør kjøpes inn, regler som bør forandres på, arrangementer/trivselstiltak de ønsker seg.

Elevrådet får etter skolens elevundersøkelse en oppsummeringsrapport til gjennomgang og drøfting av tiltak.

Elevrådet består av representanter fra 5.-7. klassene, to elever fra hver klasse.

1.8 VOKSNES TILSTEDEVÆRELSE I FRIMINUTTENE

Det er til enhver tid voksne ute før skoletid, i friminuttene og i SFO sin utetid. Skolen har delt

friminuttene for å lage mer plass for elevene. Det vil si at 1.-4. trinn har friminutt sammen, og

5.-7. trinn har friminutt sammen.

De inspiserende voksne bærer gul vest.

De inspiserende voksne har oppmerksomheten på elevene.

De inspiserende voksne skal ha oversikt over et gitt område.

De voksne etterstreber å få kontakt med mange enkeltelever samtidig som de har oversikten over helheten.

De voksne griper inn ved negativ atferd, avklarer og sjekker ut med elevene dersom negative situasjoner som oppstår. Kontaktlærer orienteres. Ved alvorlige episoder koples miljøseksjonen inn.

Ved spesiell oppfølging av enkeltelever, settes det inn egne inspiserende voksne for oppfølging i friminutt.

1.9 TRIVSELSLEDERE - En trygg og aktiv skolegård i friminuttene

En trivselseder skal tilrettelegge for et fint friminutt for alle – elevene i aktivitet.

Hvem: 3. og 4.trinn (4 + 4 elever, 2 vikarer, totalt 10 elever)

6. og 7.trinn (4 + 4 elever, 2 vikarer, totalt 10 elever)

Omfang: Storefri (tirsdag og torsdag)

12

1.10 AKTIVITETSKALENDER (TRADISJONER PÅ SANDESUNDSVEIEN BARNESKOLE SOM SKAPER OPPLEVELSE AV SAMHOLD OG TRIVSEL)

Skolen har gode tradisjoner for ulike aktivitetsdager som er med på å skape opplevelse av samhold og tilhørighet. Involvering av foreldre er et nøkkelord, for eksempel ved samarbeid med FAU. Eksempler på dette er:

Vennskapsuke

FN-dag.

Balldag i Sarpsborghallen.

Lucia markering.

Felles juleavslutning.

Ved høytider har vi gudstjenester/høytidstimer.

Matte -, naturfag- og engelskdager.

Vinteraktivitetsdag.

17. mai-feiring m/ tilbud om leker og servering etter barnetoget. 5.trinnsforeldre har ansvar.

Kulturprosjekt uker og forestilling.

Leirskoletur 6.trinn/7. trinn.

Siste skoledag før sommerferie avslutning.

1.11 HELSETJENESTENS ROLLE

Skolehelsetjenesten har en viktig rolle i det forebyggende arbeidet. Helsesøster har "åpen dør"/ lavterskeltilbud for individuell oppfølging. Helsesøster er tilstede onsdag og annenhver torsdag.

1.12 MILJØSEKSJONEN

Sandesundsveien barneskole har en miljøseksjon med en sosiallærer og to miljøarbeidere.

Sandesundsveien barneskole har lenge hatt økt styrking av det sosialpedagogiske arbeidet. Dette har å gjøre med flere forhold. Både det kommunale samarbeidsprosjektet Fargerikt & Nært, samt skolens plassering som sentrumsskole har medvirket til at vi både har funnet anledning, men også behov for, å styrke dette arbeidet. Dette er et ledd i arbeidet med å bedre den enkelte elevs forutsetning for læring i en trygg og god hverdag.

13

Ansvar for det sosialpedagogiske arbeidet innebærer at… Alle ansatte har et daglig ansvar for å ivareta det enkelte barn på en best mulig måte. I tillegg til faglig ivaretakelse og stimulering, gjelder dette det sosialpedagogiske området. I tillegg til at den enkelte ansatte har et slikt ansvar, har skolen en miljøseksjon som spesifikt arbeider med sosialpedagogiske oppgaver. Skolens ledelse tar aktivt ansvar for skolens sosialpedagogiske arbeid blant annet gjennom ukentlige møter mellom miljøseksjon og ledelse. Miljøseksjonen består av: - Trine- Lise Thue (sosiallærer) - Ann- Kristin Paulsen (miljøarbeider) - Pål Kristian Antonsen (miljøarbeider)

1.13 FARGERIKT & NÆRT

Prosjekt Fargerikt & Nært er et samarbeid mellom enhet Sandesundsveien barneskole,

enhet Kultur og enhet Helse. Prosjektet er tenkt som et helsefremmende og forebyggende

tiltak knyttet til Plan for psykisk helse 2007 – 2010. På bakgrunn av de erfaringer som er gjort

med samarbeidsprosjektet, blir prosjektet videreført også ut over 2010. Skolen tildeles

prosjektmidler for å drifte tiltak knyttet til barn og unge som er elever ved skolen vår. Vi er

også tildelt prosjektmidler til å kunne lønne en prosjektansvarlig samt utbetale lønn til andre

som har ansvar for ulike tiltak knyttet til prosjektet.

Målet med fargerikt og nært er å

stimulere til aktiviteter, opplevelser og

nærmiljøtiltak som gir sosialt fellesskap

og meningsfylte mestirngsarenaer.

14

Tiltak pr. i dag…

Leksegruppe 5.-7.trinn med begrenset antall plasser

Gratis enkeltplasser ved ferieklubben

Torsdagsklubben

Samarbeid med Sarpsborg 08

Samarbeid med Storbyen

Tilgjengelig utstyr som ski, skøyter, akebrett, sykler o.l

Skoleinternt kulturprosjekt m/ oppstart høsten 2011

Prosjektansvarlig…

Ann Kristin Paulsen

2 Skolen har rutiner som avdekker

elevkonflikter.

2.1 VAKT OG TILSYNSORDNINGER

Det er til enhver tid voksne ute før skoletid, i friminuttene og i SFO sin utetid. De inspiserende voksne skal ha oversikt over et gitt område. Skolen har delt friminuttene for å lage mer plass for elevene. Det vil si at 1.-4. trinn har friminutt sammen, og 5.-7. trinn har friminutt sammen.

2.2 AVDEKKING AV ELEVKONFLIKTER I ORG. AKTIVITETER / UNDERVISNING

Voksenpersonalet som er tilstede avklarer og sjekker ut med elevene negative situasjoner som oppstår når elever er i aktivitet / undervisning. Kontaktlærer orienteres. Ved alvorlige enkelt episoder koples Miljøseksjonen inn.

Ved gjentagende negative situasjoner, informerer kontaktlærer / voksenansvarlig ved SFO, skolens Miljøseksjon. Disse går grundigere inn for å avdekke omfanget

og alvorlighetsgraden, og tar deretter kontakt med kontaktlærer, ledelsen og foresatte.

15

2.3 ELEVUNDERSØKELSER

Miljøseksjonen gjennomfører årlige sosiogram på 3.-7. trinn (se vedlegg 1).

Resultatene legges fram for trinn/kontaktlærere. Ved markante negative funn kontaktes foreldre, og Miljøseksjonen og kontaktlærer samarbeider om evt tiltak.

Resultatene legges frem for alle foresatte gjennom et oppsummeringsskriv.

Miljøseksjonen besøker alle trinn i forkant for å informere om elevundersøkelsene.

Nasjonal elevundersøkelse. Elevundersøkelsen gjennomføres hvert år. Skolen er pålagt å gjennomføre undersøkelsen på 7.trinn i høstsemesteret. Undersøkelsen skal gi elevene mulighet til å si sin mening om læring og trivsel på skolen. Samtidig får skolen viktig informasjon som kan bidra til å skape et enda bedre læringsmiljø for elevene. Resultatene fra den nasjonale elevundersøkelsen blir gjennomgått med de ansatte på våren.

2.4 VARSLINGSRUTINER

Elever som ønsker å melde bekymringer i fht eget eller andres skolemiljø, kan benytte skolens elevpostkasse. Denne henger tilgjengelig ved skolens miljøkontor. Elever kan også melde bekymring inn til kontaktlærer, miljøseksjonen, ledelsen eller via foresatte.

Foresatte som ønsker å melde bekymring i fht eget barns eller andre barns skolemiljø tar kontakt med kontaktlærer, SFO, miljøseksjon eller ledelsen.

Voksne som i sitt arbeid opplever elever med gjentatt eller vedvarende negativ atferd, informerer kontaktlærer om dette. Kontaktlærer informerer hjemmet i første omgang via telefon eller i møte. Dersom det ikke skjer en positiv endring, kontaktes skolens miljøseksjon.

2.5 VED MISTANKE OM ELEVKONFLIKT

Ved mistanke om alvorlige elevkonflikter skal prosedyrer beskrevet i kapittel 3. følges.

16

3. Problemløsning og tiltak når vold, mobbing eller alvorlige elevkonflikter/vold skjer

3.1 TILTAK NÅR ELEVER BLIR UTSATT FOR MOBBING/RASISME/DISKRIMINERING/ UTESTENGING

3.1.1. Dersom voksne ved skolen får kjennskap til eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handling som mobbing, rasisme, diskriminering eller utestenging, skal vedkommende snarest mulig gripe inn, for deretter å varsle kontaktlærer og miljøseksjonen. 3.1.2. Kontaktlærer har i samarbeid med miljøseksjonen/ledelsen og evt. helsesøster ansvar for oppfølging dersom ikke annet er avtalt.

Det gis øyeblikkelig hjelp til eleven.

Samtale for å klargjøre hendelsesforløpet skal inneholde; • faktiske forhold • klargjøring av situasjonen • støtte til eleven ved at læreren gir klart uttrykk for ikke å akseptere dette • trygge eleven på at læreren tar ansvar for å få slutt på dette • avtale om oppfølging.

NB! Opplysningene som er relevant for saken skal ALLTID skrives ned av melder/observatør. Skolen må prøve å få mest mulig informasjon; generell informasjon om klasse- og skolemiljø, oversikt over vennskapsforhold, aktive plager(e), evt. støttespillere og flest mulig konkrete episoder. Kunnskap om saken er viktig før man møter plageren/plagerne. Noe får man fra offeret og evt. foresatte/andre, men dette kan utfylles med observasjon e.lign.

Hjemmet kontaktes. Det er viktig at de foresatte også opplever seg ivaretatt.

Skolen må gjøre det klart ovenfor elev og foresatte at skolen må ha regien og nødvendig tid til å undersøke saken nøye.

Hvis behov, kontaktes helsetjenesten for videre hjelpe- og støttetiltak overfor eleven. NB: raskest mulig tilbake til skolen for eleven.

Skolen har tett oppfølging av mobbeoffer og mobbeutøver så lenge det er nødvendig

Kontaktlærer skriver logg som beskriver hendelsesforløp og tiltak i tiden etter episoden. Det kan være aktuelt å følge opp offeret (kontaktlærer, miljøseksjon, helsesøster) gjennom lengre tid for å bearbeide episoder og/eller arbeide målrettet mht situasjoner offeret kan komme opp i. Noen ganger kan det være aktuelt å snakke om offerets egen atferd før, under og etter mobbeepisodene.

Alle mobbe-episoder SKAL varsles skolens ledelse så tidlig som mulig.

Dersom eleven går på SFO skal SFO-leder informeres om saken.

Hvis det skal fattes enkeltvedtak etter Opplæringsloven § 9-a, følges skolens prosedyre.

3.2 TILTAK FOR ELEVER SOM UTØVER MOBBING/RASISME/DISKRIMINERING/UTESTENGING

3.2.1 Når kontaktlæreren og miljøseksjon/ledelse har tilstrekkelig med informasjon, snakker de med plageren/plagerne. Er det flere, skal samtalene skje fortløpende slik at de involverte ikke har anledning til å snakke med hverandre. Etter nærmere vurdering kan en gruppesamtale finne sted i etterkant av de individuelle samtalene.

17

Individuelle samtaler foregår slik:

• Kontaktlærer og/eller miljøseksjon/ledelse henter eleven ut av klassen. Saken skal ikke nevnes for ennå. • Eleven presenteres for de faktiske forhold. • Eleven får anledning til å uttale seg. • Den voksne opptrer bestemt og aksepterende overfor eleven, men tar avstand fra handlingene. • Den voksne går ikke inn i noen diskusjon, men inntar en nøytral rolle mht hva plageren sier om seg selv, offeret og evt. andre elever. • Den voksne må være på jakt etter konstruktive innspill fra elevens side slik at eleven selv kan ta ansvar og forplikte seg på å slutte plagingen. • Dersom det er flere plagere, kan rekkefølgen på samtalen være viktig for å få en best mulig løsning.

Den mulige påfølgende gruppesamtalen skal inneholde: • Informasjon fra samtalene (uten å nevne navn). • Forpliktelse til å slutte. • Utdyping av mulige situasjoner. • Varsel om oppfølging. • Ny avtale. • Forespeiling om hva som skal skje etterpå, spørsmål fra medelever eller lignende.

3.2.2. Dersom offeret er villig til det, møtes offer og plager samme dag eller så snart som mulig. Kontaktlærer, evt. Miljøseksjon, styrer samtalen. Formålet er at utøver/utøverne forplikter seg til å stoppe og aller helst støtter offeret. Det er viktig i denne samtalen å sørge for enighet om alvoret, en konstruktiv konklusjon og at alle involverte vet at dette blir nøye fulgt opp. En av konklusjonene kan være at klassen blir informert. 3.2.3. Kontaktlærer, Miljøseksjon eller ledelse informerer plageren/plagernes foresatte samme dag som samtalen har funnet sted dersom det ikke er gjort avtale om at eleven selv gis anledning til å fortelle det hjemme først. Mobbeofferets foresatte skal være informert og vite at deres barns navn kommer fram i en mobbesak. Ofte er det flere plagere, og en må tenke nøye gjennom anonymitetsprinsippet. Miljøseksjonen/ledelsen vurderer om det er hensiktsmessig å innkalle foresatte til et fellesmøte eller om de skal innkalles hver for seg. I dette møtet/disse møtene er det viktig å holde fokus på samarbeidet videre og fastsette oppfølging for å sikre ønsket utvikling. 3.2.4. Dersom mobbeofferet ikke bringes inn i slutten av samtalen med plageren/plagerne, skal miljøseksjon/ledelsen og evt kontaktlærere arrangere et godt planlagt fellesmøte ganske snart. Både mobbeoffer og plager skal være informert om at de ansatte har hatt individuelle samtaler om saken. 3.2.5. Gruppesamtaler med plagerne i regi av kontaktlærer/Miljøseksjonen bør fortsette inntil situasjonen er løst og forholdene har stabilisert seg. Mobbeofferet må også følges nøye opp.

18

3.2.6. Når saken er ferdig undersøkt, skal rektor og evt. SFO-leder alltid informeres så snart som mulig dersom rektor ikke allerede er inne i saken. Rektor fatter deretter enkeltvedtak ut fra sakens ståsted så snart saken er grundig undersøkt.

Hvis eleven skal bortvises, følges vanlige rutiner.

Hvis det fattes enkeltvedtak etter Opplæringsloven § 9-a, følges skolens prosedyre.

Hvis eleven går på annen skole, kontaktes rektor ved aktuelle skole.

I en mobbesak over et visst tidsrom, må det som hovedregel være mobberen som flyttes ut av miljøet hvis det er behov for avstand mellom partene.

3.2.7. Dersom punkt 3.2.1-3.2.5 ikke lar seg gjennomføre, og alltid dersom det vurderes som svært alvorlig, skal det avholdes et møte der de impliserte parter med foresatte møtes. 3.2.8. Dersom avtalen brytes og mobbing/rasisme/diskriminering/utestenging fortsetter, må det vurderes å trekke inn andre samarbeidspartnere; skolehelsetjenesten, PPT, barnevern, konfliktråd og i grove tilfeller politi.

3.3 TILTAK FOR ELEVGRUPPER SOM ER INVOLVERT I MOBBING/RASISME/ DISKRIMINERING/UTESTENGING

3.3.1. Kontaktlærer og involverte lærere bearbeider hendelsen i elevgruppen de påfølgende dagene.

Det er ofte tilskuere til plagingen. Man kan ha samtaler med enkeltelever for å gjøre dem oppmerksom på det ansvaret de har. Videre kan det være aktuelt å ha samtaler med andre elever og/eller klassen avhengig av sakens karakter. Vi må være klar over at mobbing mellom jenter kan være mer skjult og vanskeligere å oppdage.

3.3.2 Ledelsen vurderer i samarbeid med miljøseksjon og kontaktlærer tiltak for bedret klassemiljø der foreldre involveres, og disse iverksettes etter behov. Evt orienteres SFO-leder om tiltakene.

3.3.3. Kontaktlærer og involverte lærere skriver logg.

3.3.4 Dersom en konkret sak tas opp på et foreldremøte må den utsatte og dennes foresatte ha godkjent dette, og måten det gjøres på. Ledelsen har ansvar for dette.

3.4 TILTAK NÅR ELEVER BLIR UTSATT FOR VOLD

Det gis øyeblikkelig hjelp til eleven.

Hjemmet kontaktes av kontaktlærer eller andre voksne ved skolen.

Eleven følges til lege av foresatte hvis det er behov for det. Dersom skolen ikke oppnår kontakt med foresatte, følger skolen eleven til legen. Skolen skriver skademelding om nødvendig.

Kontaktlærer eller Miljøseksjon har samtale med den utsatte / evt begge parter for å klargjøre hendelsesforløpet. Samtalen skal inneholde; • faktiske forhold • klargjøring av situasjonen

19

• støtte til eleven ved at læreren gir klart uttrykk for ikke å akseptere dette • trygge eleven på at læreren tar ansvar for å få slutt på dette • avtale om oppfølging.

Ved behov settes tiltak i gang av kontaktlærer og/eller miljøseksjonen evt. helsesøster.

Kontaktlærer og Miljøseksjonen har tett oppfølging av de involverte elevene så lenge det synes nødvendig.

Kontaktlærer vurderer i dialog med ledelsen og miljøseksjon om logg skal skrives i tiden etter episoden.

Dersom eleven går på SFO skal SFO-leder informeres om saken.

Hvis det skal fattes enkeltvedtak etter Opplæringsloven § 9-a, følges skolens prosedyre.

3.5 TILTAK FOR ELEVER SOM UTØVER VOLD

Eleven bringes til skolens miljøseksjon/ledelse, og foreldrene underrettes.

Det vurderes om politiet skal varsles.

Eleven følges til lege av foresatte hvis skade. Dersom skolen ikke oppnår kontakt med foresatte, følger skolen eleven til legen.

Kontaktlærer eller Miljøseksjon har samtale med den utsatte/evt begge parter for å klargjøre hendelsesforløpet. Samtalen skal inneholde; • faktiske forhold • klargjøring av situasjonen • støtte til eleven ved at læreren gir klart uttrykk for ikke å akseptere dette • trygge eleven på at læreren tar ansvar for å få slutt på dette • avtale om oppfølging.

Relevante instanser kobles inn ved behov (helsetjenesten, barnevern m.m.).

Hvis eleven skal bortvises, følges vanlige rutiner for dette.

Hvis eleven(e) går på annen skole, kontaktes rektor ved aktuelle skole.

Dersom eleven går på SFO skal SFO-leder informeres om saken.

Hvis eleven skal bortvises, følges vanlige rutiner.

Hvis det fattes enkeltvedtak etter Opplæringsloven § 9-a, følges skolens prosedyre.

3.6 TILTAK FOR ELEVGRUPPER SOM ER INVOLVERTE I VOLDSSAKER

Kontaktlærer, involverte lærere og miljøseksjonen bearbeider hendelsen i elevgruppen de påfølgende dagene.

Kontaktlærer og involverte lærere vurderer i dialog med miljøseksjon og ledelsen om det skal skrives logg om det som skjer i elevgruppen i dagene etter episoden.

Dersom eleven går på SFO skal SFO-leder informeres om saken.

20

3.7 TILTAK DERSOM ELEVER BLIR UTSATT FOR VOLD/ MOBBING/RASISME/ DISKRIMINERING/UTESTENGING AV ANSATTE

Foresatte og eleven tar kontakt med ledelsen på skolen for å rapportere.

Ledelsen tar ansvar for å ta opp dette med aktuell ansatt.

Ledelsen har videre ansvar for å følge opp med tiltak i tråd med gjeldende lovverk.

Vedtak skal fattes og foresatte skal informeres (se egen instruks for beh. av klager på ansatte).

Skolens ledelse skal følge opp og evaluere.

4. Kvalitetssikring av arbeidet

4.1 RAPPORTERING OG DOKUMENTASJON

Når det gjelder rapportering og dokumentasjon av skolenes arbeid mot vold, mobbing, rasisme, diskriminering og utestenging, er Elevundersøkelsen et verktøy for dette. Her vil kvalitetsforbedring bli registrert.

Rapportering av voldssaker gjøres til rektor fortløpende.

Rapportering av mulig elevkonflikt meldes kontaktlærer med kopi til miljøseksjon (se vedlegg 2).

Rapportering ved mistanke om mobbing/rasisme/diskriminering/utestenging meldes miljøseksjon som videre informerer ledelsen. (se vedlegg 3).

Rapportering til ledelsen. Ved mobbing/elevkonflikter som krever vedtak jmf. § 9a-3, melder miljøseksjon ledelsen (se vedlegg 4).

Ledelsen fatter vedtak om tiltak ved alvorlig elevkonflikt. (se vedlegg 5).

4.2 ÅRLIG GJENNOMGANG OG REVISJON AV PLANEN.

Planen gjennomgås hvert år for å vurdere om den fungerer tilfredsstillende eller om det er nødvendig med endring/justering.

Alle nivåer vurderer planen og gjennomføringen av arbeid med alvorlige elevkonflikter.

Gjennomgang av planen for personalet gjøres hver høst.

Gjennomgang av aktuelle punkter i mobbeplanen for foresatte gjøres på høstens foreldremøte. Dessuten skal mobbeplanen legges ut på skolens hjemmeside.

Skolemiljøutvalget tar endelig stilling til evt justering/endring av planen fra år til år. Dette arbeidet gjøres på våren, slik at mobbeplanen foreligger i oppdatert versjon ved inngangen til nytt skoleår.

21

5. Vedlegg/skjemaer til bruk i konfliktarbeidet

5.1 MAL FOR SOSIOGRAM UNDERSØKELSE – VEDLEGG 1

Hvordan ser din skolehverdag ut?

NAVN:

KLASSE:

Hvem bråker og forstyrrer i klassen?

Hvem jobber du godt sammen med?

Hvem plager ute?

Hvem blir plaget ute?

22

5.8 Skjema for vedtak om tiltak ved alvorlige

elevkonflikt vedlegg 5

Vedtak jmfr. § 9a - 3 i Opplæringsloven vedrørende ………………….. – vedtak etter § 9a

Navn: NN f. …………

Bakgrunn for vedtak…

Saksbehandling…

Vedtak om tiltak…

På bakgrunn av henvendelse og saksbehandling, iverksettes følgende tiltak:

Sarpsborg ……..;

Lise K. Karlsen Ann-Kristin Paulsen

enhetsleder miljøarbeider

Kopi: Kontaktlærer

Om enkeltvedtak etter § 9a - 3…

Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan

oppleve tryggleik og sosialt tilhør…

Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande

åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om

enkeltvedtak i Forvaltningslova.

Vedtaket er definert som enkeltvedtak etter Forvaltningsloven § 2 a. og foresatte har rett til å klage på vedtaket

etter Forvaltningsloven § 28. Fristen for å klage er 3 – tre – uker fra det tidspunktet underretning om vedtaket er

kommet frem til vedkommende parter, jfr. Forvaltningsloven § 29. Klagens form, innhold og adressat, samt evt.

saksforberedelser, følges som nedfelt i Forvaltningsloven § 32 og 33.

- Utdrag fra kap. 9a i Opplæringsloven

23